Trapphuset (Drottningholms slott)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det søndre trappeløpet mellom bunnetasjen og hovedetasjen.

TrapphusetDrottningholms slott ble skapt mellom 1665 og 1687 av arkitektene Nicodemus Tessin d.e. og Nicodemus Tessin d.y. med hjelp av de italienske stukkatørene Giovanni og Carlo Carove (sannsynligvis brødre), skulptøren Nicolaes Millich fra Antwerpen samt maleren Johan Sylvius. Det storslåtte trappehuset med tilhørende vestibyler regnes med blant Tessin den eldres mektigste arkitektoniske verk.[1]

En illustrasjon av det praktfulle trappehuset opprettet av Tessin d.e. viser en seksjon sett fra Sjöparterren. Trappehuset ble svært beundret og det ble sagt at det «knappast hade sitt like i Europa».[2]

Trappens oppbygning[rediger | rediger kilde]

Seksjon gjennom hovedtrappen, tegning av Tessin d.e., original til gravyr i Suecia antiqua et hodierna.
Freskomaleri av J. Sylvius 1687.

Trappehuset er sentralt plassert i bygningen og forbinder tre etasjer; sokkeletasjen, hovedetasjen og andre etasje. Gjennom inngangen i sokkeletasjen går en søylegang i midtaksen, som åpner blikket over hele barokkhagen. Fra sokkeletasjen deler trappen seg opp i to trappeløp, et nordlig og et sørlig. Etter å ha passert to reposer møtes disse i hovedetasjen ved den nedre vestibylen. Fra den nedre vestibylen fortsetter trappen opp og deler seg etter et repos atter i to armer, som forenes i den øvre vestibylen. Trappehuset får dagslys via vestibylene, trappehusvindu og gjennom en lanternin.[2]

Stukkaturarbeider[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1665 var slottets midtparti så pass ferdig at innredningsarbeidene kunne starte. Fra Italia ble stukkaktørene Giovanni Carove og Carlo Carove hentet, de var slektninger, sannsynligvis brødre. Giovanni Carove formga Hedvig Eleonoras våpenskjold i entreen. Han vendte tilbake til Italia i 1674. Carlo Carove ble siden den ledende mesteren ved slottet innenfor sitt fagområde. Når han gikk bort i 1697 var trappehusets og slottets stukkaturdekorasjoner i hovedsak fullført.[3]

Skulpturer[rediger | rediger kilde]

Under Tessin den eldres tid ble det bestemt at trappehuset også skulle utsmykkes med en rekke skulpturer, som avbildet gøtiske konger som byster og de ni musene som statuer samt Apollon og Minerva. Oppdraget gikk i 1667 til Nicolaes Millich fra Antwerpen. Den første statuen som ble levert i 1670 var Minerva og femten år senere sto hele serien ferdig.[3] De åtte musene ble plassert på gelendre mellom hovedetasjen og andre etasje. Totalt 14 byster ble stilt opp i stukkaturinnrammede nisjer i trappehuset.

Maleriarbeider[rediger | rediger kilde]

D.K. Ehrenstrahls plafond i lanternintaket.

Først i 1686, altså fem år etter at Tessin d.e. døde, ble trappehusets tak- og veggmalerier påbegynt av Johan Sylvius. Nå hadde Nicodemus Tessin d.y. overtatt ansvaret for slottbyggingen og han fullførte ganske sikkert farens intensjoner når han overvåket utførelsen av takmaleriene i trappehus og vestibyler. Om Sylvius' veggmalerier i trappehusets øvre del var planlagt av Tessin d.e. er dog tvilsomt. Når Sylvius skulle begynne på disse, var man nemlig først nødt til å fjerne noen gipslister fra veggflatene.

Den opprinnelige farvesettingen var sannsynligvis brunt og rødt; med brunt til veggfeltene og rødt til de konstruktive elementene. Alt ble utført i marmorering med hvite og gråblå innslag. Listverkene og stukkaturdekorasjonene ble malt som hvit marmor.[1]

Når det gjelder to store veggmalerier fikk Sylvius sin inspirasjon fra Le Bruns arbeider i Versailles og skapte motiv med illusoriske perspektiv, typiske for barokken. Disse tilkom en gang sent på 1680-tallet og er utført som freskomalerier. Også plafondene i begge vestibylene ble skapt av Sylvius. Den øvre forestiller Olympens guder. Plafonden i trappehusets lanternin ble malt av David Klöcker Ehrenstrahl. Motivet viser Apollo og Minerva som holder Hedvig Eleonoras monogram (HE).[4]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vahlne, Bo (1972). «Det stora trapphuset i Drottningholms slott». Fornvännen. 
  2. ^ a b Malmborg (1972), s. 146
  3. ^ a b Malmborg (1966), s. 32-33
  4. ^ Malmborg (1972), s. 153-154

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Malmborg Boo von, red. (1966). Drottningholm: en konstbok från Nationalmuseum. Årsbok för Svenska statens konstsamlingar, 0491-0575 ; 13 (svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 22784. 
  • Kjellberg, Sven T.; Svensson, Arthur; Malmberg, Boo (1966–1971). «De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm.» Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. (svensk). Malmö: Allhems Förlag AB. Libris 8207997.