Allegori
- «Lignelse» omdirigeres hit, se også parabel
Allegori (fra gresk allos, 'annet' og agorein, 'å tale'; 'å si noe ved å si noe annet')[2] er en billedlig fremstilling av en abstrakt egenskap eller av en idé. I litterær fremstilling er allegorien overført betydning. Til dette bruker en fastlagte symboler. En allegori er derfor tale, skrift eller billedfremstillinger som ikke skal tolkes bokstavelig, men symbolsk.
Allegorien kan ses som en kjede av symboler som tilsammen danner en liten fortelling. Selve allegorien er et symbol. Dyrefabler er et eksempel på allegoriske fortellinger. Tema fra Bibelen og gresk–romersk mytologi har også vært brukt mye som emne for allegoriske fremstillinger. Eksempler på allegorier fra middelalderen er Narrenes skip og Dødsdansen.
I kunsten finner en utenom maleriet ofte allegoriske fremstillinger i blant annet takmalerier og andre dekorasjoner i både kirkelige og verdslige bygninger. Vi kan se allegorier også på gobeliner og store veggtepper.
Allegorier forekommer i mange personsegl fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige signetene der det er våpenskjold på en side, monogram på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallene forekommer allegorier, f.eks. slektsvåpen Leganger og Steenbuch som har i skjoldet en sky med en arm som med en sabel kutter et bånd mellom et jordisk rikseple og et symbolsk hjerte med vinger under en strålekrans med ordet Jahve skrevet med hebraiske bokstaver.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Henkel og A. Schøne: Emblemata – Handbuch der Sindbildkunst des XVI. und XVII. Jahrhunderts, Stuttgart 1967.
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955.
- Maren-Sofie Røstvig: «Motiver på vandring», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings årbok 1953, side 85, Oslo 1953.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag 1976)
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.
- Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i Heraldisk Tidsskrift, bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ allegori - kunst. (2018, 20. februar). I Store norske leksikon. Hentet 31. mars 2020 fra https://snl.no/allegori_-_kunst
- ^ Oppslagsordet «llegori» i Det Norske Akademis ordbok
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Allegories – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Definisjon, engelsk
- Allegori; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
|