Allegori
- «Lignelse» omdirigeres hit, se også parabel
Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord»)[2] er i kunsten en billedlig fremstilling av en egenskap eller idé. I litterær fremstilling er allegorien en metafor eller «overført betydning».
Med utgivelsen av det allegoriske verket Psychomachia («Sjelekamp») i senantikken innledet Prudentius en tradisjon for allegoriske tekster som nådde sitt høydepunkt i middelalderen med verker som Roseromanen, Enhver og Piers Plowman.
Allegorien ser ut til å ha kommet inn i antikkens litteratur som et lån fra det nære østen. Jesu lignelser i Det nye testamente er typiske eksempler. Kirkefedre som Origenes og Ambrosius fortolket Bibelen allegorisk, og ifølge et sen-antikt skjema burde skriften tolkes på tre ulike plan, i tillegg til det som bokstavelig stod der. Stoikerne forsvarte gresk-romersk mytologi ved å fortolke gudene som personifiserte sider av en og samme guddom. Homers arbeider og Æneiden ble også fortolket allegorisk. I middelalderen inngikk allegoriske skikkelser i mange kunstverk, med dyder og laster til kamp mot hverandre iført ridderrustning.[3]
Wolfram von Eschenbachs 25-000-linjers middelalderdikt Parsival er inspirert av gralsfortellingen og fremstår delvis som en religiøs allegori.[4]
I kunsten finner en allegorier i både kirkelige og verdslige bygninger, både i malerier og store gobeliner. Utbredte middelaldermotiver er Narrenes skip og Dødsdansen.
Allegorier forekommer i mange personsegl fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige signetene der det er våpenskjold på en side, monogram på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallet forekommer allegorier, f.eks. slektsvåpen Leganger og Steenbuch som har en sky på skjoldet, med en arm som med en sabel kutter et bånd mellom et jordisk rikseple og et symbolsk hjerte med vinger, under en strålekrans med ordet Jahve skrevet med hebraiske bokstaver.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «allegori» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2022 fra [1]
- ^ Oppslagsordet «allegori» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 90), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
- ^ J.E. Luebering: «Parzival» [2] Britannica
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Henkel og A. Schøne: Emblemata – Handbuch der Sindbildkunst des XVI. und XVII. Jahrhunderts, Stuttgart 1967.
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955.
- Maren-Sofie Røstvig: «Motiver på vandring», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings årbok 1953, side 85, Oslo 1953.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag 1976)
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.
- Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i Heraldisk Tidsskrift, bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Allegories – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Definisjon, engelsk
- Allegori; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
