Kaskaderna (Drottningholm)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaskaderna sommeren 2006.

Kaskaderna ved Drottningholms slott er en utsmykning i slottets barokkhageLovön i Stockholms län. Kaskadene består av totalt 14 mindre fossefall, sju stykker på hver side av parkens midtakse. Kaskadene ble påbegynt i 1685, men fungerte først i 1961.

Tessins opprinnelige tegning.
Minnetavlen på stedet.
Vannet renner ned over et stilisert muslingskall.

Til dronning Hedvig Eleonoras barokkhage på Drottningholm tegnet Nicodemus Tessin d.y. også et kaskadeanlegg bestående av en rekke mindre fossefall som skulle danne en fond for vannparterren. Som forbilde tjente lignende anlegg i blant annet Villa d'Este i Roma og slottet Versailles utenfor Paris.

Anleggsarbeidene startet i 1685 og var i stor grad ferdig i 1705. Men noen viktige detaljer manglet, for eksempel muslingskallene som vannet skulle renne fra ned i bassenget. For de praktiske arbeidene ble den franska fontenøren Louis de Cussy engasjert. Han planla å lede vannet til fossefallene og parkens fontener ved hjelp av rør av trestammer, sammenføyd med jernbeslag.

Vannet kom fra dammer som hadde blitt gravd ut for formålet på Lovön nord for parken. Den største var Rättardammen som lå cirka 1500 meter fra kaskadene, og ledningen hadde en fallhøyde på 12,7 meter. Til den siste biten fram til selve fontenene brukte de Cussy metall- og blyrør. Men vannet fra dammene fikk bare noen av fontenene til å fungere og det rakk overhodet ikke til kaskadene. Det uferdige bygget ble revet på 1820-tallet og på stedet ble det anlagt en gressbakke og senere en steinhage.

Da barokkhagen ble restaurert på Gustaf VI Adolfs tid ble tanken sådd om at også kaskadene skulle rekonstrueres. Oppdraget gikk til daværende slottsarkitekt Ivar Tengbom, som tegnet en forenklet versjon av Tessins opprinnelige anlegg. Det nye anlegget stod klart den 16. juni 1961. Ved hjelp av et moderne pumpeanlegg og rørinstallasjoner ble kaskadene og den nærliggende fontenen “Kronan” forsynt med vann og barokkparkens fontener og kaskader fungerte for første gang slik det var tenkt 300 år tidligere.

Kilder[rediger | rediger kilde]