Drottningholm slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden.
UNESCOs verdensarv
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Land Sverige Sverige
Sted Lovön, Ekerö kommune, Mälaren
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 15. sesjon i 1991. Referansenr. 559.
Kriterium IV
Se også Verdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker
Drottningholm slott ligger i Sverige
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Drottningholm slott (Sverige)
59°19′18″N 17°53′10″ØKoordinater: 59°19′18″N 17°53′10″Ø

Drottningholms slott er et kongelig slott beliggende på Lovön i Mälaren, i Ekerö kommune vest for Stockholm. Kong Carl XVI Gustav og dronning Silvia har fra 1981 sin offisielle bolig i slottets søndre del.[1]

Slottet fikk sitt navn allerede i 1579, på Johan IIIs tid. Han fikk her oppført et steinhus til sin dronning Katarina (Jagellonica). På initiativ fra dronning Hedvig Eleonora ble det nåværende slottet planlagt og bygd fra 1662 til omkring 1750 som et lystslott etter tegninger av arkitektene Nicodemus Tessin d.e., Nicodemus Tessin d.y. og Carl Hårleman. I 1777 kjøpte den svenske staten Drottningholmseiendommen av dronning Lovisa Ulrika og den har siden vært i statens eie. Etter kjøpet fikk Gustav III disposisjonsretten til Drottningholm, noe kongefamilien har hatt siden den gang. Slottet og slottsparken har gjennom tidene blitt forandret og de regenter som har bodd der har satt sitt preg på stedet etter vekslende stil- og motestrømninger.

Drottningholms slott regnes blant den svenska stormaktstidens fornemste slottsbygninger og er Sveriges best bevarte kongelige slott.[2] På slottsområdet finnes foruten slottet et antall bygninger og områder som Kina slott, Drottningholms slottsteater med Teaterplanen, dessuten Lilla Kina, Hemmet, Götiska tornet og Drottningholmsmalmen. Slottsparken består av en barokkhage og en engelsk park. Parken og slottsbygningen er for en stor del åpen for besøkende, men visse deler er avsperret for allmennheten siden de disponeres av kongefamilien. Drottningholms parker og bygninger besøkes årlig av anslagsvis 700 000 personer fra Sverige og utlandet.

Slottsområdet med hovedbygningen, slottsteateret, Kina slott, Kantongatan, slottsparkene og malmen ble i 1991 et av objektene i Unescos verdensarv og var da Sveriges første objekt på verdensarvlisten.[3] Det beskyttede området rundt verdensarven omfatter et 40-talls bygninger. I tillegg til selve slottet med parken inngår også store områder nord og vest for Ekerövägen.[4]

Slottet samt mesteparten av bygningene i slottsthagen og noen av bygningene på malmen er også statlige byggnadsminner. Drottningholms slott eies av den svenska staten og forvaltes av Statens fastighetsverk mens stattholderembetet forvalter kongens disposisjonsrett.

Slottets historikk[rediger | rediger kilde]

1500-tallet[rediger | rediger kilde]

Drottningholms slotts forløper, 1650-tallet. Nord er til høyre.

Allerede under Gustav Vasa fantes det på stedet for det nåværende Drottningholm, en kongsgård med navnet Torvesund. Her fikk Gustav Vasas andre sønn Johan III med byggestart i 1579 oppført et slott som fikk navnet Drottningholm, etter hans gemal dronningen. Som arkitekt ble kunstneren og arkitekten Willem Boy engasjert. Kort etter byggestart brøt pesten ut i Stockholm og byggingen ble forsinket. Dronningen var katolikk og Drottningholm kom til å spille en spesiell rolle som tilfluktssted for de siste katolikkene, som ble forfulgt i andre deler av riket.[5]

Da Katarina Jagellonica døde i 1583 var slottsbygget ennå ikke ferdig. Johan III besøkte etter hustruens død bare ved enkelte tilfeller Drottningholm, siste gangen var sommeren 1592. Slottet var fra 1603 eid av dronning Katarina (Stenbock) og etter hennes død kom flere eiere som dronningene Christina og Maria Eleonora.[6]

Omkring 1650 overtok Magnus Gabriel De la Gardie Drottningholm, han intresserte seg for bygningen og dens vedlikehold. Han startet også et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt Jean de la Vallée.[7]

Da Hedvig Eleonora ervervet slottet i 1661 var det et steinhus i to etasjer med et tårn som bestod av over 20 rom i den nedre etasjen og omkring 10 rom i den øvre etasjen. Dessuten fantes et kapell og en stor sal med 36 vinduer.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Drottningholms Slott». www.kungahuset.se. Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Nationalmuseum om Drottningholms slott
  3. ^ "Royal Domain of Drottningholm"; Världsarvsplan Drottningholm, s. 9
  4. ^ Opplysninger i følge Helena Chreisti, Slottsuppsyningsman, Drottningholms slottsförvaltning, 14. november 2011.
  5. ^ Stockholms länsmuseum: Kulturmiljöanalys av Drottningholmsmalmen, Lovö socken, Ekerö kommun, Uppland.
  6. ^ Malmborg (1966), s. 7
  7. ^ Malmborg (1971), s.135
  8. ^ Malmborg (1971), s.137

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjellberg, Sven T.; . Artur Svensson och Boo Malmborg, (1966-1971). ”De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm”. Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. Malmö: Allhems Förlag AB. Libris 8207997
  • Malmborg Boo, red (1966). Drottningholm: en konstbok från Nationalmuseum. Årsbok för Svenska statens konstsamlingar, 0491-0575 ; 13. Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 22784
  • Jan Mårtensson (1985). Drottningholm: slottet vid vattnet. Wahlström & Widstrand. ISBN 91-46-14659-8
  • Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2:a upplagan). Stockholm: Arkitektur Förlag. Libris 8465772. ISBN 91 86050-58-3
  • Ingrid Sjöström (huvudredaktör) (2009). Haga, ett kungligt kulturarv. Votum förlag. ISBN 91-85815-27-2
  • Catarina Nolin (2000). Drottningholms slottspark, historik och vägledning. Statens fastighetsverk. ISBN 91-86670-239
  • John Böttiger, Hedvig Eleonoras Drottningholm: anteckningar till slottets äldre byggnadshistoria (1889), fulltext.
  • Anker, Leif; Litzell Gunilla, Lundberg Bengt A. (2002). Världsarv i Sverige (1. [uppl.]). Stockholm: Riksantikvarieämbetets förl. Libris 8432145. ISBN 91-7209-248-3
  • Världsarv i Sverige. Stockholm: Riksantikvarieämbetet. 2014. Libris 16558890. ISBN 9789172096820

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]