Slottet i Versailles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Versaillespalasset og hagen
Versaillespalasset og hagen
Solkongen Ludvig XIVs himmelseng rikt dekorert med forgylte utskjæringer og tunge draperier av gullbrokade. Soveværelset ble tatt i bruk 1702; det ligger nøyaktig midt i slottet for å understreke kongens sentrale betydning. Balustraden foran skilte publikum fra kongens private område.
Land Frankrike Frankrike
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 83.
Kriterium I, II, VI
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Slottet i Versailles, på fransk Château de Versailles, ofte bare kalt Versailles, er et kongelig slott i Frankrike i byen Versailles, en av forstedene til Paris. I 1660 var Ludvig XIV konge i Frankrike.

Inngangspartiet på slottet i Versailles utenfor Paris. Slottet ble opprinnelig bygd som en jakthytte 1626, men ble kraftig utvidet under solkongen Ludvig XIV. Versailles var den franske kongefamiliens hovedresidens fra 1682 til 1789.
Fontene i det symmetriske parkanlegget
Den tyske Vilhelm I ble utropt til keiser av det tyske riket i 1871 i speilsalen i Versailles.

Slottet var den franske kongefamilien og hoffets hovedresidens fra 1682, da Ludvig XIV flyttet fra Paris, fram til 1789 da kongefamilien ble tvunget tilbake til hovedstaden under den franske revolusjonen. Versailles-slottet er med sin voldsomme størrelse og overdådige utforming og utsmykning hovedverket innen fransk barokk.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første informasjonen om Versailles strekker seg helt tilbake til et dokument fra 1038, da byen bare var en liten landsby med en liten borg og en kirke styrt av en lokal lensherre.[trenger referanse] Etter å ha opplevd både svartedauden og hundreårskrigen var det ikke mye igjen av stedet,[trenger referanse] og lite blir nevnt før 1575 da en italiener ved navn Albert de Gondi og hans familie kjøpte området. Denne familien var rik, og fikk etterhvert innflytelse i det franske parlamentet, og dermed kom Ludvig XIII i kontakt med Gondi. Disse to dro senere ofte ut på jakt i skogene i Versailles og derfor beordret kongen at et jaktslott skulle bygges der,[trenger referanse] noe som ble starten på det slottet vi ser i dag. Ludvig fikk i 1632 rettigheten fra Gondi til landet[trenger referanse] og begynte å utvide jaktslottet han hadde påbegynt 1626.

Utvidet av Ludvig XIV[rediger | rediger kilde]

Da Ludvig XIV tok over tronen etter sin far, begynte han i 1661 å utvide slottet. Han hyrte arkitekten Louis Le Vau[1] og landskapsarkitekten André Le Nôtre [2], og startet byggingen av et storstilt palass. Byggingen ble utført i etapper og komplekset var ikke fullstendig ferdigstilt før i 1710, selv om noe arbeid også ble utført av Ludvig XV tyve år senere. Den franske kongen flyttet ikke bare hoffet til Versailles, men hele den franske regjeringen, av den enkle grunn at her hadde han mye større kontroll på hva de gjorde, enn hvis de hadde oppholdt seg i Paris.[trenger referanse]

Slottet i dag[rediger | rediger kilde]

Slottet er Frankrikes nest mest besøkte museum (2011) og blant landets ti best besøkte turistattraksjoner, med et besøkstall på rundt fem millioner hvert år.[3][4] Slottet og hageanlegget ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven i 1979. Slottet som er på 6,32 ha, er med sine utsmykninger og sin hage som dekker 815 hektar – med syv kunstige dammer og en rekke fontener et enestående monument over barokken i Frankrike. Store deler av selve slottet er i dag åpent for publikum, og dette gjelder også parkarealet. Området var forøvrig på omlag 8000 mål før den franske revolusjonen, hvorav 93 hektar som var park.

Slottet i krigstid[rediger | rediger kilde]

Under de forskjellige krigene mellom Frankrike og Tyskland de siste hundre og femti årene har slottet ofte blitt brukt som hovedkvarter for forskjellige generalstaber, slik det ble av den tyske hær i den fransk-tyske krigen av 1870 – 71[5]. Det var også i speilsalen i Versailles at Vilhelm I ble utropt til keiser av det tyske riket i 1871. Ironisk nok var det i den samme salen Tyskland ble straffet for første verdenskrig i 1919 da Versailles-traktaten ble underskrevet og avsluttet krigen mellom de allierte og Tyskland.

Slottet har flere ganger tatt skade under både første og andre verdenskrig, og den franske regjering har restaurert slottet flere ganger. I 2003 ble det største restaureringsprosjektet siden begynnelsen av 1800-tallet igangsatt til en kostnad på 400 millioner euro.[6] Prosjektet er planlagt å skulle pågå i tyve år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra hjemmesiden, engelsk tekst
  2. ^ (engelsk)
  3. ^ Telegraph 2. januar 2012, The Louvre attracts record visitor numbers. Besøkt 10. november 2015. (en)
  4. ^ Paris Digest, Top Paris attractions. Besøkt 10. november 2015. (en)
  5. ^ Snl. Kunnskapsforlaget. papirutgaven 1983, bind 12, Oppslagsord «Versaillles» – artikkel signert St T-M
  6. ^ The Guardian 1. november 2003, Facelift to put shine back on Sun King's folly. Besøkt 10. november 2015. (en)


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Château de Versailles – bilder, video eller lyd