Katarina Jagellonica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Katarina Jagellonica
Dronning av Sverige
Cranach the Younger Catherine Jagiellon.jpg
Født 1. september 1526
Kraków
Død 16. september 1583 (57 år)
Stockholms slott
Gravlagt Uppsala domkirke
Ektefelle Johan III av Sverige
Foreldre Sigismund I av Polen og Bona Sforza
Far Sigismund I av Polen
Mor Bona Sforza
Søster
Totalt 7
Anna Jagiellon, Regina Szafraniec, Katarzyna, Anna Jagiellonka, Isabella Jagiellon, Hedwig av Polen, Zofia Jagiellonka
Barn Isabella Johansdotter av Sverige (1564-1566)
Sigismund III av Polen (1566 - 1632)
Anna Vasa (1568 - 1625)
Nasjonalitet Polen
Fyrstehus Huset Jagiello

Katarina Jagellonica i fengsel med ektemannen Johan og sønnen Sigismund. Historiemaleri fra 1800-tallet av Józef Simmler.

Katarina Jagellonica (født 1. september 1526 i Kraków i Polen, død 16. september 1583 i Stockholm) var prinsesse av Polen og dronning av Sverige fra 1568. Hun var gift med hertug Johan av Finland, den senere kong Johan III av Sverige.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Katarina var yngste barn av fem til kong Sigismund I av Polen (av den jagellonske slekt) og Bona Sforza av Milano. Hun lærte seg foruten polsk å tale latin og italiensk. Etter farens død i 1548 forlot hun Krakow og bosatte seg med sin mor og sine søstre i Masovia (Czaplinski). Hennes bror, Sigismund II August, hadde ikke noe nært forhold til sine søstre, og etter at hennes mor hadde vendt tilbake til Italia i 1558 levde Katarina og hennes søster Anna under ganske uvisse og knappe forhold.

Blant de ekteskapskandidater som ble foreslått var hertug Albrekt av Preussen og erkehertug Ferdinand av Østerrike. Et annet ekteskap ble forestått med tsar Ivan, men forhandlingene ble oppfattet å ære avsluttet 1560. En ekteskapsallianse mellom Polen og Sverige var blitt foreslått allerede i 1526, da Gustav Vasa fridde til Katarinas halvsøster Hedvig. I 1555 ble det foreslått ekteskap mellom Katarina og Erik, deretter med Johan. Etter Erik XIVs trontiltrede innledet Johan egne forhandlinger i 1561. Mot Erik XIVs forbud reiste hans bror Johan, hertug av Finland og senere Johan III av Sverige, til Polen sommeren 1562 for å bedrive forhandlinger på stedet.

Ekteskap med Johan[rediger | rediger kilde]

Vigselrn mellom Katarina og Johan fant sted etter katolsk vigselsrituale i Vilnius i Litauen 4. oktober 1562. I ekteskapskontraktet ble Katarina garantert fri religionsutøvelse. I hennes føljg inngikk både polsk og italiensk personal, to huskapellaner, en «klerk», en apoteker og noen «dverger». Hun medførte et praktfult utstyr, men hennes øvrige medgift og arv etter hennes mor skulle aldri utbetales. Paret avreiste etter brullupet til Johans hertugdømme Finland, der de bosatte seg på Åbo slott.

Johans tilknytning til Polen førte til en uforsonlig konflikt mellom han og Erik, som mistenkte at Johan konspirerte med Polen-Litauen. I august 1563 ble Johan tatt til fange etter å ha vært beleiret på Åbo slott i et par uker. Katarina fulgte av egen fri vilje med Johan i fangenskap i Sverige på Gripsholms slott.

Mens de var i fangenskap fødte Katarina to barn; Isabella i 1564 og Sigismund i 1566. Parets tredje barn, datteren Anna, ble født i Eskilstuna i mai 1568 etter at Katarina og Johan var blitt frigitt.

Dronning[rediger | rediger kilde]

Katarina Jagellonica ble kronet sammen med ektefellen i 1569.

I sin tid som Sveriges dronning fra 1569 frem till sin død i 1583 levde Katarina et tilbaketrukket liv. Hun var en overbevist og svært streng katolikk som tok sin tro på alvor. Helt fra begynnelsen av forbeholdt hun seg retten til fritt å utøve sin religion ved hoffet. Hun hadde med seg to katolske prester tross forbudet mot katolisismen som Gustav Vasa tidligere hadde innført. Fra 1574 hadde hun også jesuitter som sjelesørgere.

Katarina er gravlagt i Uppsala domkirke.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Karin Månsdotter 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Gunilla Bielke