Villa Erskine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°19′30,34″N 17°53′24,22″Ø

Villa Erskine i august 2008.

Villa Erskine var arkitekt Ralph Erskine og hans hustru Ruths hjem og arbeidsplass. Villaen ligger i Gustav III:s väg på Drottningholmsmalmen, et område ikke langt fra Drottningholm slottLovön i Ekerö kommune. Etter mange runder med bygningskontoret og sju års tegning stod villaen ferdig i 1963. Siden 2006 er villaen bygningsminne ifølge 3 kap. i den svenske kulturmiljøloven.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erskines modell.

Etter å på 1940-tallet ha bodd med familien i den så kalte Lådan ved Djupedal i Länna og noen år i et leid 1700-tallshus på Drottningholm bygde Ralph Erskine sin egen villa med ateliér i 1962–1963. I det nye hjemmet ville han prøve hvordan det var å bo i en ekstremt åpen planløsning. Huset er en av flere moderne tillegg til den gamle bebyggelsen på Drottningholmsmalmen som ble gjennomført på 50- og 60-tallet. Nabovillaen, Villa Friis, ble oppført av Peter Celsing i 1952-55 og like i nærheten finnes også Celsings senere Villa Klockberga og Nils Teschs Villa Axelsberg.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Fasadedetalj.

Villaen består av tre huskropper som grupperer seg rundt en atriumlignende innergård med frukttre og speildam. Mot øst ligger bolighuset, mot nord en vind- og regnbeskyttet altan, mot vest kontordelen og mot sørvest garasjebygningen. Bygningene er formgitte i en strikt brutalistisk arkitekturstil med trekk av Le Corbusier når det gjelder den asymmetriske vindusplasseringen. Fasadene består av stående og liggende lettbetongelementer som med mykt rundede hjørner går over i et hvelvet tak, også det av lettbetongelementer. Over taket svever nærmest ytterligere et tak, et regnskjul utformet som et saltak, dekket med svarte korrugerte metallplater. Det var en dristig konstruksjon som ikke alltid var problemfri. Bygningen skiller seg totalt fra all annen bebyggelse i området som stammer hovedsakelig fra 1700-tallet; det var derfor ekstremt vanskelig å overbevise bygningskontoret om å innvilge byggetillatelse.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Planløsningen av boligdelen er luftig og åpen. Fra entreen har man overblikk over store deler av husets interiør. De forskjellige romfunksjonene er arrangert som kuber, rom-i-rom, i det over fire meter høye volumet. Via halvtrapper når man de forskjellige delene. Stuen med sine store vinduer mot sørvest domineres av en stor, rund åpen peis som har blitt plassert midt i rommet. Smale vindusnisjer gir lyseeffekter. Den lille skriveplassen ligger som en kommandobro, opphøyd inntil entreen med utsikt over hele huset. På samme nivå finnes kjøkkenet, en halv trapp opp ligger tre soverom for barna og et bad og herfra når man ytterligere en liten arbeidsplass og en lekeplass for barna som er plassert på kjøkkenets tak. Foreldrenes soverom ligger adskilt en trapp ned under barnas soverom. Alt er gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Om det å bo i en åpen planløsning mente Ralph Erskine: «av detta har jag endast haft positiva erfarenheter».

Bilder[rediger | rediger kilde]

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Interiør[rediger | rediger kilde]

Villaen i dag[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 lå den byggnadsminnesmerkede 1960-tallsvillaen ute for salg med en utropspris på 10,5 millioner. Trusselen om det planlagte salget førte til uro blant arkitekturintresserte. En arbeidsgruppe ble dannet og blant annet engasjerte Ekerö kommune gjennom sin byarkitekt seg. I april 2012 ombestemte familiten seg og bestemte at huset ikke kommer å selges som det først var tenkt. Ifølge familien blir det ikke noe museum, men det skal allikevel kunne bli tilgjengelig for en interessert allmennhet.[2] Siden sommeren 2012 har et av Ralph Erskines barnebarn med familie kjøpt huset og bor der permanent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RAÄ:s bebyggelseregister
  2. ^ sprakspalten@svd.se, Bo Löfvendahl |. «Ingen försäljning av Villa Erskine». SvD.se (svensk). Besøkt 11. april 2017. 

LItteratur[rediger | rediger kilde]