Kantongatan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kantongatan med tilhørende bebyggelse er et historisk område vest for Drottningholms slottsparkLovön, Stockholms län. Området ble anlagt som et mønstersamfunn på midten av 1700-tallet på initiativ av Lovisa Ulrika og hennes ektemann Adolf Fredrik. På 1700-tallet ble det lille brukssamfunnet kun kalt Drottningholms Hall- och Manufakturrätt og her skulle forskjellige manufakturer jobbe uten laugstvang.[1] Da lå bygningene tett samlet og på eldre kart vises en reguleringsplan som et enkelt rutenett. Etter hvert ble flere hus flyttet eller revet og det ble mer rom mellom husene. Ved senere flyttinger har symmetrien delvis blitt gjenskapt. Kantons brukssamfunn regnes også som et av forbildene for den svenske hagebyen.[2]

Fra Kantongatens nordre del fantes det fram til begynnelsen av 1900-tallet en direkte tilfartsvei til slottet. Her lå Grindstugan, også kalt Kantonbommen. Ved Kantongatens søndre del (hus nummer 11) ligger Lilla Kina som ble bygd i 1753, samtidig med det første Kina slott. Kantongatens allé fortsetter i rett linje nordvest for Ekerövägen, hvor den heter Skolallén. På 1750-tallet ble det også anlagt en allé som gikk rett vestover til Lovö kirke, den heter nå Lovö kirkeallé.

Canongatan mot norr 2011.jpg
Kantongatan mot nord med Kanton 1 til høyre og Kanton 2 til venstre, september 2011.

På Kanton ble det etablert en produksjon av elegante produkt som finsmedarbeider, blondeknipling og silkeveveri. Til produksjon av slike fikk Lovisa Ulrika plantet mullbärsträd til oppforing av silkemaskenes. Silkevevere fra Frankrike ble hentet til Sverige for å veve, men produksjonen fungerte ikke særlig bra i det svenske klimaet og ble lagt ned etter ti år.[3]

Initiativet til et håndverkssamfunn vitner om Lovisa Ulrikas interesse for håndverk og fremming av det. Manufakturens produkter ble i stor grad brukt til slottets eget behov, blant annet i forbindelse med byggingen av Kina slott. I en tid da kinesisk kultur og kunst var høyeste mote skulle navnet Kanton føre tanken til den kinesiske handelsbyen med samme navn (nå Guangzhou). Bebyggelsen er dog typisk svensk. Under Kantons blomstringtid, som varte til 1767, bodde det i gjennomsnitt 70 til 80 personer i samfunnet. Noen større betydning fikk Kanton aldri som industriell faktor.[1] De fleste anlegg forfalt etter Adolf Fredriks bortgang i 1771.[4]


Alle bygninger langs Kantongaten hadde opprinnelig en enhetlig lys farge, som passet for bygninger like ved Drottningholms slott. Man ville gi husene en farge som ga inntrykk av at det var steinhus. I dag finnes et titalls hus bevart, disse er modernisert og bebos av privatpersoner. Hele området inngår siden 1991 i Unescos verdensarv. Bygningene er bygningsminner som eies og forvaltes av Statens eiendomsverk.

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

Husnumreringen telles fra sør til nord.

Bilde Betegnelse Beskrivelse
Canongatan 1, 2011a.jpg Kanton 1 Første huset på høyre side er en rødmalt trebygning med valmet mansardtak, dekket med enkeltkrum teglstein. Huset ble oppført på slutten av 1750-tallet. Et foto fra 1895 viser at Kanton 1 da fremdeles hadde sin lyse farge. Huset har alltid vært bolig, blant leieboerne kan blant annet nevnes værelseslakeien Schildknecht (1760-tallet), operasangeren Christopher Karsten med familie og arvinger (1781-1870) samt slottarkitekten Axel Fredrik Nyström (1890-tallet). I 1958 ble huset ombygd til to leiligheter.[5] I hagen bakenfor finnes et rundt lysthus kjent som Karstens sångartempel.[6]

59°19′07″N 17°52′16″Ø

Canton 2 september 2011a.jpg Kanton 2 Første huset på venstre side er en gulmalt trebygning med halvvalmet mansardtak, dekket med svartmalte metallplater. Huset hører til den opprinnelige Kantonbebyggelsen og ble oppført i 1758 som produksjonslokale for silkeproduksjon. I 1762 ble den bolig for blant andre en jegerbetjent, en afrikaner som var Lovisa Ulrikas pasje og siden fikk disponere huset på livstid. Etter ham ble huset donert til økonomidirektør Grill. Kanton 2 har gjennomgått flere renoveringar og ombygginger, som ble bekostet av leietagerne på 1800-tallet og første tiår av 1900-tallet. Senest bodde arkitekt Anders Tengbom her fram til sin død i 2009.[7]

59°19′06″N 17°52′15″Ø

Canton 3 september 2011b.jpg Kanton 3 Andre huset på venstre side er en gulokermalt trebygning med halvvalmet mansardtak, dekket med enkeltkrum teglstein. Huset er en kopi fra 1987. Det opprinnelige huset på Kanton 3 ble oppført omkring 1760 som blondefabrikk. Til produksjons- og arbeidsledelse ble det hentet spesialister fra utlandet, blant andre to katolske kvinner fra Brabant. De som utførte arbeidene var fattige unge piker som på denne måte kunne forsørge seg. Siden den opprinnelige bygningen var i veldig dårlig stand måtte den rives og gjenoppbygges. Visse deler, som for eksempel vinduslemmene, kunne gjenbrukes.[8]

59°19′08″N 17°52′12″Ø

Canongatan 4, 2011.jpg Kanton 4 Andre huset på høyre side er en gulmalt trebygning med halvvalmet mansardtak, dekket med enkeltkrum teglstein. Formodentlig er det av de tidligste husene som ble oppført i området omkring 1760, men den opprinnelige funksjonen er uklar. Det kan ha vært en bånd- og/eller en geværfabrikk. I 1826 ble huset revet og et nytt ble oppført på samme plass, sannsynligvis av eldre bygningsmaterialer. På 1940-tallet var det på tide med renovering igjen, da ble Kanton 4 tatt ned og gjenoppført på nytt i modernisert stand litt nærmere veien.[9]

59°19′08″N 17°52′13″Ø

Canton 5 2007.jpg Kanton 5 Tredje huset på høyre side er en gulokermalt trebygning med halvvalmet mansardtak, dekket med enkeltkrum teglstein. Huset stammer fra den opprinnelige manufakturaktiviteten og var i 1762 sokkefabrikk. I 1777 flyttet pistolsmeden Nusbaum inn i huset. Ifølge inventeringen bodde dreier Gorkes enke her i 1815, da fantes åtte rom og en kjøkkenhage. I 1941 ble huset flyttet til sin nåværende plass, tidligere lå det litt lengre nord, midt mot Kanton 6. I forbindelse med flyttingen ble huset modernisert.[10]

59°19′10″N 17°52′11″Ø

Canongatan 6, 2011.jpg Kanton 6 Tredje huset på venstre side er rødmalt med mansardtak, dekket med enkeltkrum teglstein, den opprinnelige fasadefargen var gul. Huset stammer fra den opprinnelige manufakturaktiviteten og var i 1762 broderiverksted men ble senere endret til snekkerverksted. På et kart fra 1813 framgår det at det var kammertjener Pappilons hus. I bygningsinventeringen fra 1815 oppgis det at oldfruen ved Kina slott, kammertjener Pappilons enke, bodde i huset på livstid. En skilt over entrédøren forteller: Detta hus är reparerat, panelat ock målat år 1782.[11]

59°19′08″N 17°52′11″Ø

Canongatan 7, 2011.jpg Canton 7-8 Femte huset på venstre side er en vinkelbygning med to boliger, som er hvitmalt, har mansardtak og er dekket med enkeltkrum teglstein. Det ble oppført på begynnelsen av 1760-tallet og var en del av manufakturaktiviteten. I bygningsregisteret fra 1777 beskrives husene som 2ne hus för Jägare att bebo. I 1813 bodde fru Happe her, hun var enke etter gartnermester Happe. På tomten fantes foruten selve bolighuset og hagen blant annet bryggerhus, flere fjøs, redskapshus, skur, stall, sprøytehus, vedskur og et hus for svanene (sannsynligvis for vinteropphold). Kanton 7–8 ble utleid som bolig på 1800-tallet og inn på 1930-tallet. På slutten av 1930-tallet ble det gjennomført en omfattende renovering og modernisering av huset.[12]

59°19′11″N 17°52′06″Ø

Canongatan 9, 2011.jpg Kanton 9 Siste huset på venstre side (straks før Ekerövägen) er et oljemalt trehus i guloker farge, med hvite omramminger og detaljer. Det har mansardtak som er dekket med enkeltkrum teglstein. Mot gaten finnes en frontespis kront av et lite klokketårn. Kanton 9 ble oppført en gang etter 1762. Ifølge en inventering fra 1777 bodde Assesoren och Oekonomihovmästaren Hedman i huset. Veien til Lovö kirke gikk forbi her. Midt mot Kanton 9 fantes tidligere ytterligere flere hus som nå er revet. Mellom 1871 og 1930-tallet var huset folkeskole med lærerbolig. Deretter ble det privatbolig. I 1939 ble det gjennomført en omfattende renovering og modernisering.[13]

59°19′11″N 17°52′03″Ø

Småsted[rediger | rediger kilde]

SCB endret i 2015 sin metode for å beregne statistikk for tettsteder og småsteder. Bebyggelsen på Kantongaten tilhører etter denne revisjonen ikke lenger tettstedet Drottningholm, men regnes som en egen småort med småortskod S0228. Bebyggelsen hadde da 59 innbyggere på et areal på 60 dekar.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Malmborg Boo von, red. (1966). Drottningholm: en konstbok från Nationalmuseum. Årsbok för Svenska statens konstsamlingar, 0491-0575 ; 13 (svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 22784.