Drottningholms kungsgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°19′40″N 17°52′42″Ø

Del av Gabriel Bodings "Geometrisk Charta öfwer Konungsgården Drottningholm" med Glia og Torvesund, 1745.

Drottningholms kungsgård var en kongsgård med navn Glia og senere Torvesund, anlagt på initiativ av Gustav Vasa. Kongsgården omfattet nesten hele Lovö sogn på Lovön, dagens Ekerö kommune. På stedet der kongsgårdens hovedbygning lå, ble i 1579 forløperen til Drottningholms slott oppført. Mange av torpene og arbeiderboligene finnes fremdeles i dag, enten som helårsboliger eller som feriehus. Det anlegget som i dag kalles Drottningholms kungsgård ligger like nord for slottet, den er stilt til disposisjon av staten og inngår i slottsforvaltningen.

Glia og Torvesund[rediger | rediger kilde]

"Geometrisk Charta öfwer Konungsgården Drottningholm" opprettet av Gabriel Boding i 1745.

I 1531 eide kronan bare en gård i Norrby på Lovön. På 1550-tallet kjøpte og byttet Gustav Vasa til seg alle gårder på Lovön, utenom Lovö prästgård. Den største blant gårdene var Glia gård som lå på østre Lovön. Gården skulle bli en kongelig storgård og en avlsgård. Glia kjente Gustav Vasa fra tidligere, det var her han i 1521 fikk oppført en befestet leir før beleiringen av Stockholm.[1]

Glia var starten på det som senere kom til å bli kalt Drottningholms kungsladugård. I desember 1558 brant Glia ned inkludert mye buskap. Sannsynligvis ble gården flyttet i forbindelse med brannen. Fra og med 1559 fikk gården det nye navnet Torvesund hvis bygninger ble anlagt et lite stykke nord for Glia. Glia bytomt lå der Götiska tornet ble oppført i 1792. Stedet er markert på Gabriel Bodings kart fra 1745 med teksten Glija backen hwarest fordom GLIA har warit bygdt.[2] I dag er det ingen synlige rester etter bygninger på stedet.[3]

I 1566, under Erik XIVs regjeringstid, var samtlige landsbyer regnet som kongens arv og private eiendom. Landsbyene lå da under kongsgården Torvesund (noen ganger kalt Thoresund) som ble sete for en fogd. Til eiendommen hørte også Kärsön som dog manglet gårdsbebyggelse. Det første slottsbygget ble påbegynt av Johan III i 1579, han kalte slottet «Drottningholm» etter dronning Katarina Jagellonica. Slottet ble herjet av brann i 1661 og allerede året etter la Nicodemus Tessin d.e. fram tegninger for det nåværende Drottningholms slott som dronning Hedvig Eleonora fikk oppført.

Dagens kongsgård[rediger | rediger kilde]

Drottningholms ladugård, 2011.

På 1800-tallet ble mange landsbyer slått sammen til større driftsenheter med herregårdslignende bygninger. Det oppsto også planteskoler og gartnerier som leverte jordbruks- og hageprodukter til Stockholm. På 1900-tallet har jordbruket gradvis blitt forandret og mange av disse har blitt lagt ned igjen.

Bebyggelsen som i dag kalles Drottningholms kungsgård eller Drottningholms ladugård ligger langs Kungsgårdsvägen like nord for slottsparken (på høyde med den store parkeringplassen) og nord for Ekerövägen. Anlegget ble tegnet i 1914 av arkitekten Sigge Cronstedt.[4] Nå er det ridestall og drivhus her. Kongsgården forvaltes av stattholderembetet ved hoffet, mens Lovögårdene Barkarby, Berga, Edeby, Hogsta, Lunda og Norrby forvaltes av Statens fastighetsverk, som leier dem ut. På slutten av 1700-tallet var det nærliggende Hemmet bolig for kongsgårdens bestyrer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]