Svarte palmekroner

Svarte palmekroner
orig. Svarta palmkronor
	Generell informasjon
Sjanger	Dramakomedie
Utgivelsesår	1968
Prod.land	Svensk
Lengde	2 t. 26 min.
Språk	Svensk; Portugisisk
	Bak kamera
Regi	Lars-Magnus Lindgren
Produsent	Göran Lindgren; (produksjonsleder); Bertil Ohlsson; (produksjonssjef)
Manusforfatter	Lars-Magnus Lindgren
Basert på	Peder Sjögrens roman Svarta palmkronor
Musikk	Bengt-Arne Wallin
Sjeffotograf	Gunnar Fischer
Klipp	Carl-Olov Skeppstedt
	Foran kamera
Medvirkende	Max von Sydow; Bibi Andersson; Toralv Maurstad
	Annen informasjon
Filmformat	Eastmancolor
Prod.selskap	Sandrew Film & Teater AB
	Eksterne lenker
	IMDb

Svarte palmekroner (svensk: Svarta palmkronor) er en svensk dramakomedie fra 1968 i regi av Lars-Magnus Lindgren, som også skrev manuset. Det er basert på Peder Sjögrens roman Svarta palmkronor fra 1944. I filmen er handlingen flyttet fra Valencia i Spania til Niteroi i Brasil.

På et tidspunkt var det aktuelt med amerikansk kapital og medvirkning av utenlandske skuespillere i ledende roller, blant annet Anthony Quinn.

Norske Toralv Maurstad spiller rollen som sjømannspresten Lassen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den unge finske kvinnen Elin Pappila søker i alle verdens havner etter sjømannen Colett som reddet henne under et fartøysforlis. Hennes etterforskninger leder henne til den fattige og forfalne brasilianske havnebyen Niteroi. En kveld da hun er nær ved å bli voldtatt av de eiendomsløse og utslåtte blir hun tatt hånd om av en kraftig svenske. De to tilbringer natten sammen i en pram. Mannen er borte før hun får se ham i gryningslyset og hun blir med barn.

Svenskens etternavn er Olofson. Han er én av de mange akterutseilte og fordrukne sjømennene som driver rundt i Niteroi uten kraft til å ta seg ut av slummen. Olofson kan ikke glemme Elin.

To år har gått. Elin vender tilbake til Niteroi og oppsøker sjømannspresten Lassen for å få opplysninger om Colett. Den forløyne, selvgode og moralisende Lassen ber henne om å overgi Colett, som han kaller «én av de verste svina i havnen». Lassen forteller henne imidlertid at Colett har en bergingslønn på $ 3.000 liggende på konsultatet i Rio de Janeiro. Olofson og de andre forsøker gjentatte ganger å få Colett i en så pass edru og presentabel form at han kan hente sin belønning. Lassen, som til enhver pris vil forhindre at pengene havner i dagdrivernes hender, henter dem selv ut på konsulatet «på vegne av Collet».

Olofson og Elin treffes. Av hans ord forstår hun at han må være faren til hennes barn. Elin, som ikke vet at bergingslønnen allerede er hentet, lykkes i få med seg Colett til Rio, men han dør før de når konsulatet.