Ørner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ørn)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongeørn opptrer i Norge og er blant verdens største rovfugler. Den har usedvanlig kraftige ekstremiteter og føtter med gulaktig skjellhud. Tærne er lange og kraftige og utrustet med lange dolkelignende sorte klør. Nebbet er stort og har en karakteristisk krok ytterst, som fuglene bruker i parteringen av byttedyr.
Ørn omdirigeres hit, men har også andre betydninger

Ørner (av norr. ǫrn, beslektet med gr. ornis i betydningen fugl; jfr. ornitologi) utgjør ei ikke-systematisk gruppe og er kun en samlebetegnelse som beskriver ei usammensatt og begrenset gruppe av haukefugler (Accipitriformes) som har betegnelsen ørn i det norske artsnavnet. Ørner er store rovfugler, som med ett eneste unntak inngår i haukefamilien (Accipitridae). Unntaket er fiskeørn (Pandion haliaetus), som klassifiseres som eneste nålevende art i fiskeørnfamilien (Pandionidae). Den kalles imidlertid også fiskejo og fiskefalk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Noen nøyaktig definisjon av hva en ørn er finnes ikke. Merriam-Webster hevder at det er, «enhver variant av store dagaktive rovfugler i familien Accipitridae, som er kjent for sin styrke, størrelse, skarpsyn og kraftfulle flygeevne».[1]

Alle fugler som kalles ørn er beslektet, men ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet. Fiskeørna står faktisk alle andre ørner så fjernt at den er plassert i sin egen familie. Mange andre ørner er dessuten så fjerne slektninger at de tilhører ulike underfamilier, tribus eller slekter innenfor haukefamilien, som også inkluderer mange bazaer, gribber, glenter og hauker. Ørner har for det meste endelsen -ørn i det norske artsnavnet, men noen ørner kalles også våker og har -våk som navneendelse. Men alle våker er ikke derav ørner.

Ørner er formidable flygende raptorer med brede vinger, relativt stort hode og usedvanlig godt syn, et meget kraftig nebb med en karakteristisk krok ytterst, svært kraftfulle lemmer med ekstra store føtter, som har lange tær som ender i lange dolkelignende og kraftfulle klør. Og det er føttene og de hvasse klørne som er ørnens fremste angrepsvåpen, ikke nebbet. Nebbet er derimot ørnas viktigste redskap i parteringen av byttedyr, og da er kroken ytterst på nebbet spesielt viktig.

Alle artene i de fem underfamiliene Aquilinae (sanne ørner, bukseørner), Harpiinae (harpyørner), Haliaeetinae (havørner), Buteoninae (våker), og Circaetinae (slangeørner) regnes som ørner,[2]. I tillegg til havørn og kongeørn finnes både fjellvåk og musvåk i Norge, samt innledningsvis nevnte fiskeørn. Av disse er utvilsomt kongeørna mest utbredt i verden.

Annet[rediger | rediger kilde]

Griffen (fabeldyr) er halvt ørn og halvt løve

Griff (av gr. grýps som betyr gribb) er et fabeldyr som blir framstilt som halvt løve og halvt ørn. Forestillingene om griffer er mer enn fem tusen år gamle, og vesenet har i flere kulturer vært brukt som symbol på årvåkenhet og aktpågivenhet. Griffen forekommer som motiv i gamle utsmykninger, skulpturer, malerier og annen kunst. Av og til ble griffen også avbildet uten vinger eller med slangehale istedenfor løvekropp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merriam-Webster (2018) Definition of eagle. Merriam-Webster, 2018. Besøkt 2018-06-03
  2. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]