Måker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Måse)
Hopp til navigering Hopp til søk
Måker
Bilde tatt på Operahuset i Oslo
Bilde tatt på Operahuset i Oslo
Vitenskapelig(e)
navn: 		Larinae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: måker,
måser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefamilien
Antall arter: 50–52
Habitat: kystbundne og pelagisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Måker eller måser (Larinae) er en underfamilie som består av relativt små til ganske store kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler. Dette er fugler som typisk har lange vinger, kraftige nebb, føtter med svømmehud mellom tærne, og en generelt avrundet stjert. Fjærdrakten har typisk hvit underside og blekgrå til sort overside og vinger. Noen arter får mørk «hette» på hodet i hekketiden.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Frem til cirka 2005–2007 ble de fleste måker plassert i slekten Larus, men den viste seg da å være polyfyletisk.[1][2] Det førte til at noen foreslo å flytte mange av artene til andre slekter,[2] blant andre Ichthyaetus, Chroicocephalus, Leucophaeus og Hydrocoloeus. Dette støttes stort sett i inndelingen til Taxonomy in Flux.[3] En nyere studie, med et langt større antall analyserte prøver, konkluderte imidlertid med, at det kun var nødvendig å flytte to arter (saundersi og minutus) for at Larus skulle være monofyletisk.[4] Den inndelingen støttes av HBW Alive.[5] (Se inndeling for begge vesjoner.)

Flere arter er omdiskutert med hensyn til den systematiske plasseringen. Noen velger å plassere disse i alternative slekter (som forklart over). Mange arter er også omdiskuterte med hensyn til sin status som en selvstendig art, og noen med hensyn til inndelingen i underarter. Mange antar dessuten, at flere av underartene kan være selvstendige arter. Dessuten er hybridisering utbredt, både mellom artene og innad i arten. Mer forskning er derfor nødvendig før det kan konkluderes nærmere i måkefamilien.[5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

I størrelse varierer måkene mellom 88 g (dvergmåke) og 2 272 g kroppsmasse (svartbak), to arter som også finnes i Norge. Nebbet er kraftig og har en liten krok ytterst. Vingene er lange og smale i forhold til kroppen, noe som gjør disse fuglene til svært gode flygere med stor svevekapasitet. Føttene har svømmehud mellom de tre framoverrettede tærne, og fuglene er naturlig nok ypperlige svømmere. Måker legger vanligvis omkring tre egg (1–4 egg anses som normalt).

Måkene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse. Det er overflatebeitende svømmefugler, og artene kan være både pelagiske (noen få arter) og kystbundne (flertallet). Noen foretrekker også ferskvannsansamlinger (innsjøer og elver) i innlandet.

Måker er opportunistiske altetere (omnivorer) og ofte svært tilpasningsdyktige. Artenes naturlige habitat knytter dem tett til havet, der de typisk lever av sjødyr, som fisk og fiskeavfall (gjerne knyttet til fiskebåter, fiskemottak eller havbruk), ulike skalldyr og bløtdyr med mer. Artene regnes også som notoriske eggtyver, som stjeler andre fuglers egg og heller ikke går av veien for å stjele andres fugleunger. De eter faktisk det aller mest, og mange arter har tilpasset seg et urbant liv, der de typisk knyttes til trafikkdrepte dyr, menneskelig matavfall og kommunale søppeldynger. Noen fugler har til og med spesialisert seg på å stjele mat direkte ut av hendene på mennesker.

Fjærdrakt og artsbestemmelse[rediger | rediger kilde]

En ettårs svartbaks fjærdrakt minner ikke mye om den voksne fuglens. Selv det ellers gule nebbet er sort hos ettåringen

For måker kan det ta tid å oppnå ei fullstendig voksen fjærdrakt. Måkearter som bruker inntil to år på å utvikle ei slik fullstendig fjærdrakt kalles derfor toårsmåker, mens arter som bruker inntil tre år kalles treårsmåker, og artene som bruker inntil fire år eller mer kalles fireårsmåker. Det er verd å merke seg, at fjærdrakten i denne perioden er i mer eller mindre konstant utvikling, fra ungfuglene får sin første fullstendige flygedyktige fjærdrakt og til den er fullt ut utviklet hos de voksne individene.[5] Et eksempel på en art som det tar svært lang tid å utvikle fjærdrakten for er svartbak. Den betegnes som ei fireårsmåke, men mytingen går langsomt og det kan ta opp til seks år før fjærdrakten er fullstendig utviklet.[6]

Unge stormåker, som typisk har ei fjærdrakt som er spraglet i gråbrunt (det første året gjerne over hele fjærdrakten), kalles ofte «skårunger» i Nord-Norge (en benevnelse som ellers også har blitt benyttet førstereisgutter på fiske).[7]

Å artsbestemme arten på måker kan være både utfordrende og vanskelig, både fordi artene ligner på hverandre og fordi hver art opptrer i ulike fjærdrakter avhengig av alder (toårsmåker, treårsmåker og fireårsmåker) og årstid (hekkedrakt og vinterdrakt). Noen nøyer seg derfor med å skille mellom såkalte «småmåker» og «stormåker», mens andre grupperer måkene i «årsklasser», alt etter hvor lang tid det tar før arten opptrer i fullstendig voksen fjærdrakt.[8]

Måker i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge hekker dvergmåke (sporadisk fra 1976 og mer regulært fra 1999), fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, sildemåke og svartbak. Dessuten hekker polarmåke og sabinemåke på Svalbard og/eller Jan Mayen. Utenom hekkesesongen kan dessuten grønlandsmåke og ismåke jevnlig observeres langs norskekysten.

Hekker i Norge
Hekker på Svalbard eller Jan Mayen og besøker Norge utenom hekketiden
Besøker Norge utenom hekketiden

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingene under viser tre alternativer for delgruppen måker. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[9][10] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Birds of the World[11]
(Cornell Lab of Ornithology) 		Taxonomy in Flux[3]
(i privat eie) 		HBW Alive[5]
(BirdLife International og Lynx Edicions)
Treliste
Treliste
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crochet, P.A., Bonhomme, F. & Lebreton, J.D. (2000) Molecular phylogeny and plumage evolution in gulls (Larini). J. Evol. Biol. 13(1): 47–57.
  2. ^ a b Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  3. ^ a b John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  5. ^ a b c d Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  6. ^ Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2018). Great Black-backed Gull (Larus marinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53974 on 18 February 2018).
  7. ^ Barth, Edvard Kaurin. (2018, 13. juni). Måker. I Store norske leksikon. Hentet 14. juli 2018 fra https://snl.no/m%C3%A5ker.
  8. ^ Morten Günther (2015) Identifisering av voksne måker Arkivert 15. juni 2016 hos Wayback Machine.. Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)». Bioforsk http://www.bioforsk.no Arkivert 10. januar 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 2017-07-14
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  10. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  11. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Måker&oldid=22973051»