Havørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Havørn
Havørn ved Svolvær  Foto: Yathin S. Krishnappa
Havørn ved Svolvær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haliaeetus albicilla
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: havørn, are, fluksa, gleksa
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Rovfugler
Familie: Haukefamilien
Slekt: Haliaeetus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: foretrekker kystområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for havørn

Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Arten er en av flere rovfugler i haukefamilien.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Havørnen blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre. Havørnen kan bli opptil 50 år gammel, men det er sjeldent. Arten bygger store reder av kvister og greiner som den fôrer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.

Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Kjønnene har samme utseende.

Den norske bestanden[rediger | rediger kilde]

Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder,[2] men den er mest utbredt i Nord-Norge. I 2008 ble det registrert vellykket hekking av havørn ved Drøbak i Oslofjorden, og et havørnpar innledet hekking på samme sted i 2013. Trolig det samme paret hekket på en annen lokasjon like ved både i 2014 og 2015. Paret fikk to unger på vingene både i 2013 og 2014. I 2015 er det klekket en unge. Havørnens utbredelsesområde utvides stadig. Det er per 2015 etablert hekkende par ved Oslofjorden, i Aust-Agder og trolig ved Telemarkskysten.[3] Sør-Trøndelag har arten som sin fylkesfugl.

Eldre havørner holder seg ofte på ett sted, mens yngre ørner streifer omkring og trekker til dels sør- og vestover om vinteren.

Havørnen fra Salten har fått æren for å ha reddet den norske bestanden, etter at arten ble totalfredet i Norge i 1968.[4] Senere har også den norske bestanden blitt benyttet i et rewildingprosjekt av havørn på De britiske øyer. Fra 1975-1985, 1993-1998 og fra 2007 og fram til i dag. I de to første periodene var det ørn fra Salten som ble sendt over. I 2011 ble det sendt over 16 havørnunger til Skottland og 23 til Irland, fra bestandene på Trøndelagskysten og Vestlandet. Prosjektet se ut til å bli en suksess. I dag er omkring 60 hekkende par i Skottland, selv om noen ørner fikk tilpasningsproblemer og en fløy til og med tilbake over Nordsjøen.[4]

I Norge forulykker havørn tidvis i vindmølleparker, blant annet på Smøla.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haliaeetus albicilla, Rødlista
  2. ^ Miljøstatus Aust-Agder 17. november 2009
  3. ^ Aftenposten, 27. juli 2015.
  4. ^ a b Sara Marie Bjelvin. 2011-08-04. Norsk havørn - en reddende engel. NRK Nordland. Besøkt 2016-03-04
  5. ^ Morten Ree (9.5.2006). «Smøla vindpark er en katastrofe for havørna». Norsk Ornitologisk Forening. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]