Slaget ved Solskjel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Solskjel er egentlig to separate slag ved Solskjel i Nordmørafylke. Disse var avgjørende for Harald Hårfagres kamp for å vinne herredømme på Nordvestlandet. Disse slagene kan ha hendt rundt 863[1]

Første slaget[rediger | rediger kilde]

Snorre skriver om to slag ved Solskjel. Det første var mellom kong Harald og kongen over Nordmørafylke, Huntjov, og hans sønn, Solve Klove. De kjempet mot Harald sammen med kongen av Romsdølafylke, Nokkve. Snorre skriver bare kort at kong Harald vant dette slaget, og småkongene falt. Etter slaget ble Ragnvald Mørejarl, sønnen til Øystein Glumra, satt til å styre over mørefylkene og Romsdalen.

Andre slaget[rediger | rediger kilde]

Solve overlevde slaget og utropte seg til ny konge, han brukte så vinteren til å herje på Nordmøre og drepte mange av mennene til kong Harald. Året etter satte Harald derfor ut fra Trondheim med en stor flåte. Solve sloss i lag med frenden Arnvid, kongen i Sunnmørafylke[2], og kongen i Firdafylke (Fjordane), Audbjørn Frøybjørnsson. De seilte ut fra sør og møtte flåten til Harald som kom fra nord, ved Solskjel.

Like før disse slagene ved Solskjel hadde mange av småkongene på Sunnmørafylke hatt et rådsmøte og bestemt seg for å angripe Harald Hårfagre sin hær for å hindre at han ble konge over området. Solve Klove ble ikke drept under slaget, men klarte å flykte da han skjønte at han kom til å tape kampen mot Harald Hårfagre.

Drapet på Vemund Frøybjørnsson og hans menn[rediger | rediger kilde]

Etter slaget hadde kong Harald styringen med mørefylkene og satte Ragnvald Øysteinsson Mørejarl til høvding der. I Firdafylke hadde imidlertid broren til Audbjørn, Vemund Frøybjørnsson, tatt over som konge over området. Vinteren etter det andre slaget ved Solskjel angrep Ragnvald Mørejarl Vemund under julefeiringen i Naustdal,[3] omringet huset og brant Vemund inne med 90 mann. Dermed hadde Harald Hårfagre sikret seg styringen over hele Nordvestlandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Snorre skriver (i nynorsk utgave av Harald Hårfagres saga):

Kong Harald lagde skipe sitt mot skipe til kong Arnvid; dette slaget vart styggeleg kvast, og de fall mykje folk på båe sidur. Sistpå vart kong Harald so vill og galin, at han gjekk fram i rausni på skipe sitt, og stridde då so kvast, at alle frambyggine på skipe hans Arnvid drog seg atter-ut til masti, og sume fall. Kong Harald gjekk upp på skipe; då gav mennane til kong Arnvid seg på flugti, men han sjølv fall på skipe sitt. Der fall kong Audbjørn med, men Solve flydde...

Av hæren til kong Harald fall Åsgaut og Åsbjørn, jarlane hans, og Grjotgard og Herlaug, sønene hans Håkon Ladejarl. Solve var sidan ein stor viking i lang tid og gjorde tidt stor skade på rike til kong Harald.

Det finnes også et kvad om hendelsen av skalden Torbjørn Hornklove.