Anne-Grete Strøm-Erichsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne-Grete Strøm-Erichsen
FødtAnne-Grete Hjelle
21. okt. 1949[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Bergen[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskolen i Bergen
South Dakota School of Mines and Technology
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges forsvarsminister
21. september 2012 – 16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerEspen Barth Eide
EtterfølgerIne Marie Eriksen Søreide
17. oktober 2005 – 20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerKristin Krohn Devold
EtterfølgerGrete Faremo
Norges helse- og omsorgsminister
20. oktober 2009 – 21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerBjarne Håkon Hanssen
EtterfølgerJonas Gahr Støre
Stortingsrepresentant
2005–2013
ValgkretsHordaland
Bergens byrådsleder
2000–2003
EtterfølgerMonica Mæland
Bergens ordfører
1999–2000
ForgjengerIngmar Ljones
EtterfølgerIngmar Ljones
Anne-Grete Strøm-Erichsen på Commons

Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen (født 21. oktober 1949 i Bergen) er en norsk politiker (Ap). Hun var forsvarsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av etter stortingsvalget 2013. Fra 20. oktober 2009 var hun helse- og omsorgsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Fra 2005 til 2009 var hun forsvarsminister i samme regjering. Strøm-Erichsen har vært innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 2005. Før dette var hun ordfører i Bergen 1999–2000 og byrådsleder 2000–2003.

Bakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av jurist Leon Osvald Hjelle (1926–98) og kontorfullmektig Irene Marie Johannessen (1927–2009) og vokste opp i Fridalen i Bergen.[2] Hun gikk ved Fridalen skole 1956–1963, Ulriken ungdomsskole 1963–1965, reallinjen ved Langhaugen gymnas 1965–1968, samt Danielsen skole 1968–1969. Hun studerte til EDB-ingeniør ved Høgskolen i Bergen 1970–1974, og gikk ved South Dakota School of Mines and Technology, Rapid City, Sør-Dakota i USA 1980–1981.

Strøm-Erichsen var operatør ved EDB-avdelingen ved Universitetet i Bergen 1974–1977 og programmerer ved Norsk Institutt på samme sted 1977–1984. Systemkonsulent og systemsjef i GPI AS 1984–1987, daglig leder i Talesystemer AS 1987–1988, seniorkonsulent i Siemens Nixdorf 1988–1991, og seniorkonsulent i BDC AS 1991–1995.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Strøm-Erichsen meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1977, med ønsket om en gangsti rundt Ortuvannet som den utløsende årsaken.[2] Hun var medlem av Bergen formannskap 1991–1998, først som Arbeiderpartiets fraksjonsleder for skolesaker 1991–1995, og i perioden 1995–1998 som kommunalråd med ansvar for skole og utdanning.[2] Hun var varaordfører i Bergen i 1998–1999, og Bergens første kvinnelige ordfører 1999–2000. Fra 1997 til 1999 var hun leder i Hordaland Arbeiderparti. Da parlamentarisme ble innført som styringsform i Bergen i 2000, ble Strøm-Erichsen byrådsleder frem til de borgerlige partiene overtok makten etter valget i 2003. Hun har representert Bergen som president i Organization of World Heritage Cities 1999–2001, og var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 2002–2007. Strøm-Erichsen var kommunalråd og medlem av Bergen bystyre frem til 2005, da hun ble innvalgt på Stortinget.

Hun ble utnevnt til forsvarsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 17. oktober 2005 og ble i 2008 årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen. I 2009 ble hun gjenvalgt til Stortinget. Den 20. oktober 2009 ble hun ugtnevnt til helseminister. Dag Ole Teigen møtte i hennes sted på Stortinget 2005–2009, og fra 2009 møter Tove Linnea Brandvik.

Selv trakk hun frem rettferdig fordeling, like muligheter og et sterkt offentlig ansvar for utdannelse og omsorg som sine viktigste politikkområder.[2]

I rollen som helse- og omsorgsminister satte hun fokus på kvalitetsarbeid i helsetjenesten, og tok med seg sin IT-bakgrunn og varslet en stortingsmeldinger om både kvalitet og pasientsikkerhet og brukt av IKT i helsesektoren.

Det sto i hennes tid som helseminister strid om flere saker hun bestyrte, blant annet knyttet til nedleggelse av lokalsykehus, ventelistejuks, kreftgaranti og problemer rundt sammenslåingen i Helse Sør-Øst.[3] Høsten 2012 ble det framsatt krav om at hun måtte gå av i forbindelse med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med at Akershus universitetssykehus hadde vært drevet uforsvarlig i 2011 og at enkelte dødsfall og skader hos pasienter kunne settes i sammenheng med dette. Strøm-Erichsen mente sykehuset hadde vært drevet forsvarlig.[4]

22. september 2012 gikk Strøm-Erichsen av som helseminister og ble ny forsvarsminister som ledd i en større regjeringsrokkering. Hun hadde denne stillingen til Stoltenberg-regjeringen gikk av etter nederlaget i stortingsvalget i 2013.

I 2020 ble hun valgt til styreleder i Tankesmien Agenda.

Etter den politiske karrieren[rediger | rediger kilde]

Per 2021 er Strøm-Erichsen seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Rud Pedersen Public Affairs.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Anne-Grete Strøm-Erichsen». Norsk biografisk leksikon. 
  3. ^ Ingvil Teige Stiegler: Strøm-Erichsen har stått i stormen og vært barsk TV2, 22. september 2012
  4. ^ Kirsti Haga Honningsøy: NM i ansvarsfraskrivelse NRK, 20. september 2012
  5. ^ «Anne-Grete Strøm-Erichsen». Rud Pedersen Public Affairs (engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 22. mars 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Ingen  		Bergens byrådsleder
 Etterfølger:
 Monica Mæland 
Forgjenger:
 Ingmar Ljones  		Bergens ordfører
 Etterfølger:
 Ingmar Ljones 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne-Grete_Strøm-Erichsen&oldid=23463094»