Sira-Kvina Kraftselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sira-Kvina kraftselskap
Sira-Kvina kraftselskap
Sira-Kvina kraftselskaps hovedkontor på Tonstad
Organisasjonsform Ansvarlig selskap med delt ansvar
Nøkkelopplysninger 954090493
Etablert 4. oktober 1963
Hovedkontor NorgeTonstad, Norge
Bransje Kraft og energi
Styreleder Ole Børge Gabrielsen
Adm. dir. Gaute Tjørhom
Antall ansatte ca. 115 (2014)
Nettside sirakvina.no
Nøkkeldata
Eiere
Lyse Produksjon AS 41,1%
Statkraft Energi AS 32,1%
Skagerak Kraft AS 14,6%
Agder EnergiProduksjon AS 12,2%
Anlegg
Midlere årsproduksjon 6,3 TWh
Installert effekt 1 760 MW
Magasinkapasitet 5 600 GWh
Kraftstasjoner 7
Antall aggregater 16

Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet 4. oktober 1963 med formål å bygge ut vassdragene Sira og Kvina til kraftproduksjon.[1] Selskapet produserer energi i 7 vannkraftverk med en samlet installert effekt på 1 760 MW der det benyttes vann fra de tre fylkene Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6 300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Utbyggingen har vært gjennomført i 6 byggetrinn i perioden fra 1963 til 1989.

Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i henhold til sine eierandeler. Disse er Lyse Produksjon AS (41,1 %), Statkraft (32,1 %), Skagerak Kraft AS (14,6 %) og Agder Energi Produksjon AS (12,2 %).

Kraftselskapet driver sju kraftverk i Kvinesdal og Sirdal:

  1. Duge kraftverk
  2. Kvinen kraftverk
  3. Roskrepp kraftverk
  4. Solhom kraftverk
  5. Tjørhom kraftverk
  6. Tonstad kraftverk
  7. Åna-Sira kraftverk

Selskapet har driftssentralTonstad i Sirdal.

Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet har det vært planer for utnyttelse av vannkraften i Sira- og Kvina-vassdragene. Stavanger kommune ervervet tidlig mesteparten av fallrettighetene i Siravassdraget, og utarbeidet under og etter 1. verdenskrig omfattende planer for utbygging av hele vassdraget. I 1915 var Stavanger kommune i gang med utbygging av Dorgefossen, men disse planene ble lagt på is da Stavanger kommune kjøpte Flørli kraftverk i Lysefjorden fra et privat selskap som gikk konkurs. Senere ble oppmerksomheten rettet mot fallet fra Lundevatn ned til Åna-Sira helt ute ved kysten. Her ble det utarbeidet planer for kraftstasjon i kombinasjon med dam ved utløpet av Lundevatn. Anleggsboliger og messe var på plass da planene ble stoppet pga krigen i 1940.

Etter krigen ble planene for Åna-Sira tatt opp igjen og det ble sendt konsesjonssøknad for regulering av Lundevatn. I 1947 dannet flere kommuner i Sør-Rogaland Lyse kraftverk med sikte på utbygging i Lysebotn. Planene for Åna-Sira ble på ny lagt til side. For Kvinavassdraget manglet det heller ikke planer. Trælandsfossen ble bygget ut for tremasseproduksjon tidlig på 1920-tallet og Vassdragsvesenet (nå NVE) utarbeidet i 1930-årene planer for utbygging av Kvinavassdraget med 10 kraftverk. Planene i Kvinavassdraget stanset med 2. verdenskrig. Etter krigen overtok Staten en del av rettighetene i vassdraget. Skiensfjordens kommunale kraftselskap kjøpte opp rettigheter i Kvinavassdraget, og Vest-Agder Energiverk fikk hånd om mesteparten av de resterende rettighetene i Siravassdraget. Nå var grunnlaget lagt for et samarbeid om utbygging i begge vassdragene.

En undersøkelse som ble utført på begynnelsen av 1950-tallet anbefalte kombinert utbygging av vassdragene. For å få dette til var det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom falleierne. Daværende fylkesmann i Vest-Agder, Lars Evensen, tok initiativ til å innkalle falleiere og interesserte kraftselskaper til et møte i Kristiansand 4. januar 1957. Det ble oppnådd enighet om å få utredet planer for en samlet utbygging av de to vassdragene og nedsette et arbeidsutvalg med generaldirektør Fredrik Vogt i NVE som formann. Til å lede planleggingsarbeidet ble sivilingeniør Johan Baade-Mathiesen ansatt. To alternativer ble vurdert; enten en utbygging av vassdragene hver for seg eller en kombinert utbygging. I alternativet med delt utbygging ble det prosjektert 12 kraftverk, mens planene for separat utbygging omfattet ni kraftverk. De to alternativene ville gi tilnærmet lik produksjon, men en kombinert utbygging ble vesentlig billigere.

Da konsesjonssøknaden ble sendt inn i 1960, ble begge alternativene beskrevet, men det ble søkt om å få bygge ut etter det kombinerte alternativet. Dette medførte overføring av ca. 60% av vannføringen i Kvinavassdraget til samløp med vannføringen fra Siravassdraget for utnyttelse i et felles fall på ca. 450 meter i Tonstad kraftverk, og videre over et fall på 50 meter ned til havet i Åna-Sira kraftverk. Utbyggingen forutsatte dessuten utbygging av fallene i øvre del av begge vassdragene med kraftverk i trinn mellom reguleringsmagasiner, slik at et samlet fall på ca. 900 meter ble utnyttet.

En slik omfattende overføring av vann fra et vassdrag til et annet var ikke tidligere foretatt, og det vakte sterk motstand fra Kvinesdal kommune. Etter at de berørte kommuner ble enige om å fordele skatten etter fallenes beliggenhet, løste imidlertid saken seg, og konsesjonen ble innvilget sommeren 1963. I den tiden konsesjonssøknaden var til behandling arbeidet partene videre med å danne et selskap som kunne stå for utbygging og fremtidig drift av anleggene. Da konsesjonen forelå, var alt klarlagt. Det ble innkalt til konstituerende representantskapsmøte i Oslo 4. oktober 1963 der Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet.

Plassering av selskapets hovedkontor skapte en del diskusjoner blant eierselskapene. Planleggingsarbeidet hadde så langt blitt ledet fra kontorer i Oslo, og det var forslag om at også selskapets hovedkontor skulle ligge der. I tillegg ble både Kristiansand og Stavanger foreslått. Det ble oppfattet som et kompromiss da det ble bestemt at hovedkontoret skulle ligge på Tonstad. Erfaringene har imidlertid vist at dette var en god løsning. Både under bygging og drift har det vært en stor fordel at hele organisasjonen er samlet og ligger nær anleggene. Denne nærheten har tilført hele organisasjonen lokalkunnskap og kompetanse.

Utbyggingsfasen[rediger | rediger kilde]

Full utnyttelse av de to vassdragene ville gi en samlet årsproduksjon på ca. 6 TWh. Selv om strømforbruket økte kraftig i disse årene, var det blant eierne ikke umiddelbart behov for så store kraftmengder. Man besluttet derfor at en trinnvis utbygging ville være det beste. I tillegg var det enklere å planlegge og bygge ut et så stort anlegg i flere etapper.

Kvina utnyttes i Tonstad kraftverk (1963 - 68)[rediger | rediger kilde]

1. byggetrinn startet på Tonstad. Her skulle de to vassdragene føres sammen ned til Tonstad kraftverk, men i første omgang valgte man å konsentrere seg om overføring og regulering i Kvinavassdraget. I kraftstasjonen ble det installert to aggregater, hver på 160 MW. Aggregatene var da Norges største. Øverst i vassdraget ble regulering foretatt i Roskreppfjorden. Lenger nede ble det bygget en dam ved Nesjen. Inntaksmagasin ble etablert i Homstølvatn. Aggregatene ble satt i drift våren og sommeren 1968, og 1. oktober ble kraftverket offisielt åpnet.

Sira til Tonstad og kraftverk i Åna-Sira (1968 - 71)[rediger | rediger kilde]

2. byggetrinn fortsatte umiddelbart med utbygging av Sirasiden for å føre vann fra dette vassdraget ned til Tonstad. Tjørhomvatn og Ousdalsvatn ble regulert i samme høyde som Homstølvatn, og en 18 km lang tunnel ble bygget ned til Josdal hvor den ble ført sammen med tunnelen fra Kvinasiden. Ovenfor Tjørhomvatn ble magasin Gravatn etablert ved en regulering av Valevatn og Gravatn og overføring fra Skreå-feltet.

I 1971 ble to nye aggregater satt i drift i Tonstad kraftverk. Samlet effekt var nå på 640 MW. Med en årlig kraftproduksjon på 3,8 TWh var dette Norges største kraftverk. Samtidig ble det bygget kraftverk i Åna-Sira helt ute ved kysten. I kraftverket ble det montert to aggregater hver på 50 MW for å utnytte fallet på 48 meter fra inntaksmagasinet i Lundevatn og Sirdalsvatn. Det ble også gjort plass til ytterligere et aggregat.

To nye kraftverk (1971 - 74)[rediger | rediger kilde]

3. byggetrinn omfattet ytterligere et kraftverk i hvert av vassdragene. På Sira-siden ble fallet mellom magasin Gravatn og inntaket til Tonstad utnyttet ved bygging av Tjørhom kraftverk. Dette var driftsklart i 1973. Et år senere startet produksjonen i Solhom kraftverk som ligger ved dam Nesjen og utnytter fallet på 215 meter fra Kvifjorden til Homstølvatn.

Øverst i Sira (1974 - 79)[rediger | rediger kilde]

4. byggetrinn fortsatte på Sira-siden. Øverst i vassdraget startet arbeidet med dam Svartevatn i 1972. Steinfyllingsdammen med en høyde på 130 meter stod ferdig fire år senere og er den største dammen i hele anlegget. Bak dammen ligger magasin Svartevatn, 900 meter over havet. Lokaltilsiget er en tredjedel av magasinkapasiteten, og for å utnytte det store magasinet best mulig, ble Duge kraftverk bygget med reversible pumpeturbiner. I perioder med god magasinkapasitet, stort tilsig og lave priser blir vann pumpet tilbake i magasinet for å lagres til perioder med f.eks høyere pris. Duge kraftverk stod ferdig i 1979.

De to siste kraftverkene (1979 - 83)[rediger | rediger kilde]

5. byggetrinn fullførte utbyggingen med to kraftverk i Kvinavassdraget og regulering av Øyarvatn. Helt øverst ble Roskrepp kraftverk satt i drift i 1979 for å utnytte fallet mellom Roskreppfjorden og Øyarvatn. To år senere startet produksjonen i Kvinen kraftverk, som utnytter fallet lenger nede mellom Øyarvatn og Kvifjorden. I 1983 ble Hunnevatn pumpestasjon (2MW) satt i drift for å overføre vann fra øvre del av Dirdalsvassdraget til magasin Gravatn. En midlertidig overføring fra Bratteliåna (Ulla-Førre) var i drift fra 1978 til 1985.

Utvidelser (1985 - 92)[rediger | rediger kilde]

6. byggetrinn avsluttet utbyggingen med utvidelse i to stasjoner og bygging av ny driftssentral på Tonstad. I 1985 startet arbeidet på Tonstad for å sette i drift et femte aggregat. Det ble bygget ny trykksjakt og ny stasjonshall til aggregatet på 320 MW, som da var landets største. På dagen 25 år etter at Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet ble stasjonen med det nye aggregatet offisielt åpnet 4. oktober 1988. Investeringen i nytt aggregat ble gjort for blant annet å kunne levere mer effekt og redusere flomtap. Med større effekt kan strømmen produseres mer konsentrert i perioder med stort behov og god pris. Dette var også begrunnelsen da Åna-Sira kraftverk et år senere ble utvidet med et tredje aggregat. Ny driftssentral stod ferdig på Tonstad i 1992.

Utvidelse (2010)[rediger | rediger kilde]

Høsten 2010 ble Øksendalsoverføringen tatt i bruk. Dette er en 6 km lang tunnel som samler vann fra tre bekkeinntak i heieområdet mellom Ovedal og Øksendal. Vannet ledes inn i tilløpstunneler til Tonstad kraftverk og utnyttes der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nerheim, Gunnar (1949-) (1998). Energiske linjer: Stavanger energi gjennom 100 år : 1898-1998. Stavanger: Stavanger energi. s. 264-275. ISBN 8299487102 (ib.) . 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]