Ambulanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk ambulanse i Oslo.
Engelsk ambulansebil.
Star of Life, som brukes verden over som kjennetegn for ambulansetjenester og -personale.

En ambulanse (fra latin ambulare, vandre) var tidligere et rent transportmiddel beregnet på å forflytte syke eller skadde personer med behov for båretransport til sykehus. Idag er en vanlig ambulanse sykehusets forlengede arm, og tilbyr avansert akuttmedisinsk hjelp til syke og skadde personer, i tillegg til at ambulansene også transporterer syke og skadde til sykehus eller legevakt. Ambulansene brukes også for å transportere mer stabile pasienter til Sykehus sykehjem, legekontor, til poliklinikk, legespesialist eller til hjemmet.

En ambulanse kan være for eksempel en båt eller bil, et fly eller helikopter.

Ambulansene bemannes hovedsaklig av ambulansepersonell og Paramedic(Bachelor i ambulansefag) Ambulansene har i noen tilfeller også med seg annet helsepersonell slik som feks leger, sykepleiere Jordmor eller andre spesialister.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Båre til bruk i ambulansebiler.
Hjertestarter

Utstyret i ambulansen omfatter VHF kommunikasjonsradio med helsekanalene (Helseradionettet), Politiets redningskanal (for samhandling med andre nødetater) og andre kanaler etter lokale forhold. Etterhvert som Nødnett rulles ut i Norge går ambulansen over til TETRA-baserte kommunikasjonradioer. De fleste offentlige ambulanser har også installert PC'er i kjøretøyene, med GPS og digitalt kartverk hvor posisjonene overføres fortløpende til AMK. AMK kan derfor se på sine kart hvor alle ambulansene befinner seg. AMK kan også elektronisk overføre informasjon om oppdragene med kartreferanse til ambulansen og på et digitalt kart ser ambulansepersonellet straks hvor de skal kjøre til. Dette hjelper med å finne raskt frem til pasienten. Disse kartene er ofte mer detaljert enn det man gjerne finner i vanlige satellittnavigasjonsenheter. Ambulansene har ofte også mulighet til å sende pasientdata til AMK eller sykehusets akuttmottak, slik at dem kan være forberedt på pasientens status.

Ambulansen er utstyrt med varsellys («blålys») hvorav minst ett må gi blinkende blått lys i alle retninger samt lydvarsling, Sirener.[1]

Det medisinske utstyret i ambulansene er sterkt utvidet de siste 30-40 år. Det er vanligvis hyller med lett tilgjengelig oksygenutstyr, bandasjer, infusjonsutstyr,sprøyter og spisser, pussbekken og tørkepapir.

I ambulansene finner man vanligvis også transportabelt utstyr for:

Redningsteknisk utrustning[rediger | rediger kilde]

Ambulansene har normalt en meget begrenset rednings-teknisk utrustning, vanligvis bestående av såkalte multifunksjonsverktøy.


Ambulansetjenesten benytter ulike responskoder.

  • Vanlig/grønn/kjørekode 3: Er minst akutt for eksempel henting av pasienter fra sykehus til hjemmet sitt (uten sirene og blålys).
  • Haster/gul/kjørekode 2: Oppdraget skal utføres med det samme og uten unødig forsinkelse. Et typisk eksempel kan være bruddskade.
  • Akutt/rød/kjørekode 1: Oppdraget skal uføres så fort som mulig, er teller hvert sekund. Brukes til livstruende skader og sykdommer.
  • Svart/kjørekode 0: Er en ikke offisielt responskode, men brukes ofte internt for transport av mors(livløse pasienter)

Enhetstyper[rediger | rediger kilde]

Bilambulanser[rediger | rediger kilde]

Canadisk ambulansebil.

Bilambulanser er den vanligste enhetstypen, og de over 529 bilene som er i drift i Norge hver eneste dag utfører rundt 500 000 ambulanseoppdrag årlig fordelt på nesten 30 000 000 kjørte kilometer. Bilambulansene er delt inn i forskjellige grupper basert på utstyr og personell.

Akuttambulanser[rediger | rediger kilde]

Den vanligste typen er de såkalte akuttbilene. Disse er de man vanligvis forbinder med ambulanser og er de som gjerne kommer med blålys og sirener til et ulykkessted. Disse bilene er utstyrt med avansert medisinsk overvåkingsutstyr og bemannes av minst to helsepersonell der den ene må være autorisert ambulansearbeider (jfr. «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» § 17). Flere ambulansetjenester i Norge har egne kompetansestiger der mer kvalifisert helsepersonell som autorisert ambulansearbeider eller paramedic har fullmakt til å utføre mer avansert behandling på eget initiativ. Fordelingen mellom akutt- og transportambulanse er i Norges mest vanlig i de store byene (Oslo/Bergen), mens det forøvrig som oftest er kombiambulanser som tar alle typer oppdrag.

Psykiatriske ambulanser[rediger | rediger kilde]

[2]I 2005 ble Psykiatrisk ambulanse-PA opprettet i Bergen, i 2010 fulgte Stavanger etter, Bergen sin PA er bemannet med 2 psykiatriske sykepleiere og 1 ambulansearbeider eller paramedic. PA ble opprettet for å unngå at psykisk syke pasienter skal bli transportert av politiet, noe som var veldig vanlig inntil 2005. og Forsatt er vanlig i områder uten PA

Psykiatriske sykepleiere hos PA er spesialisert i håndtering av psykisk syke mennesker og den uroen som eventuelt følger av deres lidelse.

PA er innredet annerledes enn vanlige ambulanser. Bilen er tømt for instrumenter og konsoller på innsiden av bilen, dels pga sikkerhet og dels for å begrense stimuli. Mye inntrykk, for eksempel av utstyr kan skape uro hos psykisk ustabile pasienter. Flertall av psykisk syke pasienter kan transporteres sittende, derfor er det innstallert en ekstra stol i behandlingrommet. PA har også båre og kan derfor brukes som vanlig ambulanse, i tillegg til å ha funksjon som "first responder".

Motorsykkel-utrykningsenhet (MUE)[rediger | rediger kilde]

Norsk motorsykkelambulanse.

Sommerhalvåret 2006/2007 hadde man i Oslo en MC-ambulanse (motorsykkel-utrykningsenhet, MUE). Dette var en prøveordning som ikke ble videreført i 2008 grunnet manglende økonomisk til tross for at prøveprosjekt ble evaluert til å være svært tilfredsstillende. Denne MC-ambulansen fungerte som «first responder» og startet med avansert prehospital behandling før ytterligere ressurser ankom skadestedet. Dokumentasjonen i etterkant av prosjektet med motorsykkel viser at det kan være nyttig og aktuelt å innføre hurtigresponsenheter i ambulansetjenesten på lik linje med Danmarks «Akuttbiler» som er bemannet med en paramedic. I 2009 startet derfor prosjektet opp igjen. Motorsykkelen har den egenskap at den «alltid» er på hjul og klar til umiddelbar utrykning, noe som reduserer forspenningstiden betydelig (ofte flere minutter). Dessuten har den et overlegent fortrinn i forhold til fremkommelighet som ingen bil, uansett størrelse, kan erstatte.

Målsetningen med virksomheten er å nå pasienter raskere, samt å avklare enkelte situasjoner for å spare beredskap. Videre ble enheten brukt til å opprettholde beredskap i områder hvor stedlig ambulanse er opptatt. MUE benyttes i hele dekningsområdet til daværende Prehospital Divisjon ved Ullevål Universitetssykehus (nå Oslo universitetssykehus, Ullevål) som vil si Oslo og Akershus fylker.

Personellet på motorsykkelen har fått kjøreopplæring hos politiet, og i tillegg er de utdannet paramedic (høgskoleutdannet ambulansepersonell) og har de samme delegeringer som øvrig ambulansepersonell i Oslo. I 2006 var det 5 paramedics som arbeider i enheten. Dette er erfarent ambulansepersonell med mange års tjenestetid på akuttambulanse i Oslo/Akershus.

I 2010 er MUE i full operativ drift med en ny BMW K 1300 GT som motorsykkel. Den er i drift 12 timer hver dag, hele uka.

Transportambulanser[rediger | rediger kilde]

Enkelte steder har man egne biler som er primært beregnet til å håndtere mindre akutte hendelser og overflyttninger av stabile pasienter. Transportambulansene er vanligvis utrustet med det samme utstyret som akuttambulansene, og kan derfor sendes ut på akuttoppdrag dersom de er nærmeste ressurs, eller det ikke finnes andre ledige ressurser. Men personellet har ofte lavere utdannelse enn på ordinære akuttambulanser.

Suppleringsambulanser[rediger | rediger kilde]

Dette er biler som eies av, og bemannes av frivillige fra for eksempel Norges Røde Kors Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp Sanitet som har en utdanning på rundt 300 timer.

Disse bilene er et supplement til den ordinære tjenesten, og tar seg av mindre alvorlige oppdrag samt overflyttingsturer. Personellet kan som regel ikke gi mer avansert behandling enn oksygen og bruk av halvautomatiske defibrillatorer, populært kalt hjertestartere, samt bandasjering.

Disse bilene brukes ofte til beredskap ved idrettsarrangement og gir mulighet for inntektskilde for de frivillige organisasjonene.

Enkelte større arbeidsplasser med farlig arbeide kan ha bedriftshelsetjeneste og ulykkesberedskap med egen ambulanse. Slike ambulanser er vanligvis ikke med i planene til helseforetakene.

Legeambulanse[rediger | rediger kilde]

I Oslo finnes det én ambulanse som er fast bemannet med anestesilege. Denne rykker kun ut på de mest alvorlige hendelsene der det kan være nødvendig med mer omfattende behandling på stedet, som for eksempel å legge pasienten i narkose. Også andre steder i landet kan leger følge med ut i ambulansen, men Oslo er det eneste stedet som har dette som fast ordning. Legeambulansen i Oslo blir også ofte benyttet til opplæring ved at personell har vakter på denne bilen og får veiledning og utsjekk.

Legebil[rediger | rediger kilde]

Dansk legebil i København.

I tilknytning til de fleste luftambulansebasene, noen av redningshelikopterbasene samt enkelte sykehus er det etablert ordning med legebil. Dette er en utrykningsenhet som kan brukes i basens nærområde dersom det er for dårlig vær til å fly eller det er mer hensiktsmessig å kjøre. Legebilen bemannes av helikopterlege og redningsmann, og er utstyrt med det samme medisintekniske utstyret som helikopteret.

Legebiler stasjonert på sykehus frakter ut vakthavende lege ved anestesiavdelingen til større ulykkessted eller andre hendelser hvor slik støtte er påkrevet. Bilen bemannes da av anestesilege og ambulansepersonell fra sykehuset.

Legevaktsbil[rediger | rediger kilde]

Ved flere kommunale legevaktssentraler finner man legevaktsbiler. De fleste steder er dette rene transportmidler som legen bruker ved sykebesøk, men enkelte steder er de utstyrt som utrykningskjøretøyer og er bemannet med ambulansepersonell i tillegg. De fungerer da som en tilleggsressurs for den ordinære beredskapen. Også flere legevaktsentraler har egne utrykningskjøretøy enten registrert som ambulanse eller utstyrt som ambulanse, men uten båreplass.

Rundt i landet er det svært varierende hvor mye de lokale primærlegene benyttes ved utrykning til akutte tilfelle. Et godt samarbeid med samtidig varsling av lokal lege og lokal ambulanse og god kommunikasjon mellom AMK, lege og ambulanse, gjerne over helseradio, kan gi en rask og god behandling ved akuttsituasjoner selv i grisgrendte strøk.

Intensivambulanser[rediger | rediger kilde]

Dette er store biler, ofte med plass til to bårer. De er utstyrt som mobile intensivenheter og brukes primært til overflytting av pasienter som krever mye utstyr. Disse bilene er dimensjonert og utstyrt for å kunne kjøre rett inn på et av Forsvarets Herculesfly som så kan frakte hele bilen til bestemmelsesstedet. Dette benyttes for eksempel hvis det er nødvendig å overføre en pasient fra østlandet til brannskadeavsnittet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Intensivambulansene kan etter behov være bemannet med intensivsykepleiere, paramedics, ambulansearbeidere og anestesileger.

Bårebil[rediger | rediger kilde]

På 60- og 70-tallet var en del drosjer (stasjonsvogner) utstyrt slik at en båre kunne festes bak i bilen for transport av pasient til sykehus. Dette ble ofte benyttet i grisgrente strøk i små bygder med store avstander til ambulanse med vakt. Disse finnes ikke lengre.

Luftambulanse[rediger | rediger kilde]

Luftambulansetjenesten ANS driver all luftambulansetransport i Norge. Selskapet eies av de regionale helseforetakene og er fullfinansiert av det offentlige. Luftambulansetjenesten ANS organiserer tjenesten, utlyser flykontrakter til kommersielle flyoperatører og besørger medisinsk utstyr. De regionale Helseforetakene besørger den medisinske tjenesten i luftambulansene. Statens Luftambulanse må ikke forveksles med Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ambulansehelikoptre[rediger | rediger kilde]

Norsk ambulansehelikopter fra Norsk Luftambulanse

Ambulansehelikoptre kan dekke middels store avstander på kort tid, og brukes derfor ofte når der er snakk om lange avstander for eksempel innen en landsdel. De er vanligvis bemannet med pilot, redningsmann (ambulansearbeider/sykepleier med tilleggsutdanning) og anestesilege, alternativt pilot, tekniker, anestesisykepleier og anestesilege. De er i stand til å ta med to pasienter om gangen, men dette er ikke optimalt og gjøres kun når det er tvingende nødvendig. Ambulansehelikoptrene kan også benyttes i forbindelse med søk og lettere redningsoperasjoner.

Verdien av legehelikoptre er todelt:

  • Rask transport av anestesilege og utstyr til et skadested.
  • Transport av pasient til høyt spesialisert sykehusavdeling.

I Norge brukes Forsvaret 330 skvadron Seaking Redningshelikopter som ambulansehelikopter.

Ambulansefly[rediger | rediger kilde]

Eldre dansk ambulansefly

Ambulansefly brukes i utstrakt grad som primærtransportmiddel for dårlige pasienter i områder med lang vei til sykehus, og hvor klimaforhold gjør helikopterberedskap ustabilt. I eksempelvis Finnmark utgjør ambulanseflyene en svært viktig akuttmedisinsk beredskap på linje med legehelikoptre i Sør-Norge, og 3 fly er utstasjonert, hhv to i Alta og ett i Kirkenes. Flyene er oppsatt med intensiv-/anestesisykepleier og legevaktslege/kommunelege ved behov.

Tidligere ble av og til rutefly benyttet for båretransport for eksempel fra Nord-Norge til sykehusene i Oslo. Dette var mer hensiktsmessig da flyene benyttet Fornebu flyplass.

Det er også stasjonert 6 fly i resten av landet til bruk ved overflyttinger mellom sykehus, henholdsvis i Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen (2 fly). Disse er bemannet med anestesi-/intensivsykepleier og anestesilege ved behov.

Flyene har vanligvis kapasitet på 2 pasienter og er utstyrt på samme måte som legehelikoptrene. Ambulansefly er ofte velegnede og bedre enn helikopter på lengre strekninger fordi de:

  • flyr fortere,
  • rister og bråker mindre,
  • oftest er billigere,
  • ofte har mer plass.

Foreløpig har ingen sykehus i Norge flyplass i nærheten med taxevei for flyet inn foran mottagelsesavdelingen. For mange sykehus ligger også helikopterlandingsplassen så langt unna at ambulansetransport er nødvendig fra helikopter til mottagelsen. Mange av største sykehusene i landet (spesielt i Oslo), har flyplass i så lang avstand fra sykehuset slik at flytransport blir tidkrevende. (Unntak er Tromsø og Bodø).

Ambulansebåt[rediger | rediger kilde]

Ambulansebåt i Venezia.

En ambulansebåt er en båt spesialbygd for syketransport. Båten er gjerne hurtiggående samtidig som den bør tåle værforholdene i området den opererer i. En ambulansebåt er utstyrt for transport av sykebåre og gjerne bemannet med lege eller annet helsepersonell (jordmor, sykepleier).

Legebåt[rediger | rediger kilde]

En legebåt er en båt som primært brukes til transport av helsepersonell langs kysten og i øysamfunn. I tillegg til lege, er transport av sykepleier og jordmor aktuelle oppgaver for en legebåt. Dessuten har en legebåt gjerne plass til sykebåre slik at den kan brukes som ambulansebåt. Endel småsteder langs kysten har legetjeneste ved at legebåten brukes som legekontor enkelte dager i måneden.

Den store utfordringen ved konstruksjon av en legebåt er å finne den optimale balansen mellom kravene til høy fart og stor sjødyktighet.

Militære ambulanser[rediger | rediger kilde]

Militær ambulanse

Militær sanitet bruker ambulanser i stor utstrekning. De vanligste typene er upansrede hjulgående kjøretøyer, og panserede på enten hjul eller belter og helikopter. Sivilforsvaret har også noen ambulanser i beredskap og til øvelse. Samtlige av forsvarets ambulanser, og sanitetskjørtøy er merket med røde kors-symboler (Genferkorset), som er et internasjonalt beskyttelsestegn i henhold til Genève-Konvensjonene.

Blant annet Gardens sanitetstropp benytter MB 300 Geländewagen som ambulanser. Bilene er utstyrt med fire bårer i køyeseng-system, er ekstensivt utstyrt og bemannes av evak-lag bestående av en vognfører, en vognkommandør og én medic i behandlingsrommet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Veitrafikkloven
  2. ^ AVD, Psykiatrisk Ambulanse Bergen 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Ambulances – bilder, video eller lyd