Lockheed Martin F-35 Lightning II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

F-35 Lightning II
F-35.
Informasjon
Rolle		Multirolle Jagerfly
Produsent		Lockheed Martin Aeronautics Northrop Grumman BAE Systems
Første flyvning		15. desember 2006
Introdusert		2011 (planlagt)
Status		Under utvikling / Førproduksjon
Brukes av		United States Air Force
		United States Navy United States Marine Corps Royal Air Force Royal Navy Luftforsvaret
Produsert		2003–
Antall produsert		15 testfly
Enhetspris		F-35A: US$48 millioner F-35B: US$62 millioner F-35C: US$63 millioner

Lockheed Martin F-35 Lightning II (tidligere kalt Joint Strike Fighter) er et multirolle, femtegenerasjons stealth jagerfly som utvikles av USA og Storbritannia med mindre deltakelse fra en rekke partnerland, deriblant Norge. Flyet finnes i tre varianter: en variant for vanlig takeoff og landing, en STOVL-variant, og en variant tilpasset bruk fra hangarskip. De første flyene er planlagt levert i 2011 og 2012.

I midten av november 2008 hadde testversjoner av flyet vært i luften 83 ganger. Den 83. gangen ble det gjennomført en første overlydsflyvning med flyet AA-1. Maksimalhastigheten under flyvningen var Mach 1,05. Dette var med full intern last. Den forventede maksimalhastigheten til flyet med full intern våpenlast er Mach 1,6^[1].

JSF-programmet ble opprettet for å bytte ut eksisterende flytyper samtidig som man holdt kostnadene nede. Dette medførte at flere forskjellige flytyper skal byttes ut, og store kvanta av JSF produseres. Opprinnelige anslag var på 5 000 stk, men er nå blitt nedjustert til ca. 3 000 stk. USA vil ha ca 2 000 av disse.

Flyet er enseters, en-motors og har stealth-egenskaper. Det utvikles to separate motorer til flyet, Pratt & Whitney F135 og GE Rolls-Royce Fighter Engine Team F136. Motorene kan byttes om hverandre.

[rediger] Varianter

F-35 kommer i tre forskjellige varianter, som har 80% av delene felles.

F-35A: Vanlig CTOL-variant. Basert på rollen F-16 har i dag. Dette er varianten som Norge har bestemt seg for å kjøpe.
F-35B: STOVL-variant som skal brukes på blant annet hangarskip. Basert på rollen Harrier-flyene har i dag.
F-35C: Hangarskip-variant (ikke STOVL/VTOL). Basert på rollen F-18 har i dag.

[rediger] Partnerland og utviklingskostnad

Utviklingskostnadene alene er beregnet til å koste 40 milliarder amerikanske dollar. Den desidert største delen av dette vil bli betalt av USA, som skal både ha og produsere flest fly. De åtte partnerne i JSF-programmet er; (utviklingsdonasjon i parentes - alle tall i amerikanske dollar)

Hovedutvikler: USA
Nivå 1 partner: Storbritannia ($2 milliarder)
Nivå 2 partner: Italia ($1 milliard) og Nederland ($800 millioner)
Nivå 3 partner: Tyrkia ($175 millioner), Australia ($144 millioner), Norge ($130 millioner) , Danmark ($110 millioner) og Canada ($100 millioner)

I tillegg er Israel og Singapore med som Security Cooperative Participants, og har dermed også betalt litt for utviklingen av flyet.

I og med at man må støtte programmet for i det hele tatt å få være på kundelisten, har ikke alle disse partnerne nødvendigvis forpliktet seg til å kjøpe flyet, det er dog absolutt avgjort for både USA og Storbritannia^{[trenger referanse]}.

[rediger] Bestillinger og utskiftninger

USA.

F-35A: rundt 1 000 stk for å bytte ut U.S. Air Force (USAF) F-16 Fighting Falcon og A-10 Thunderbolt, fra 2011.
F-35B: rundt 300 stk for å bytte ut U.S. Marine Corps (USMC) AV-8 Harrier II fra 2012
F-35C: 480 stk for å bytte ut U.S. Navy (USN) F/A-18 Hornet (kun A/B/C/D versjonene) fra 2012.

Storbritannia

F-35B: 150 stk totalt. 90 stk til Royal Air Force (RAF) for å bytte ut Harrier GR7/9. 60 stk til Royal Navy (RN) for å erstatte Sea Harrier. Leveres fra 2012.

Italia

F-35A: Uavklart. Har 34 stk F-16 (november 2008).

Nederland

F-35A: Nært knyttet opp mot JSF-prosjektet. Har i november 2008 105 stk F-16.

F-35

Tyrkia

F-35A: Uavklart. Har 243 F-16 i dag (november 2008).

Australia

F-35A: Planlegger 100 stk for å erstatte F-18

Norge

F-35A: Ikke avklart, men trolig mellom 48 og 56^[2] fly som erstatning for dagens F-16.

Danmark

F-35A: Nært knyttet opp mot JSF-prosjektet. Ikke avklart hvilket fly de velger. Skal ha 48 fly som bytter ut F-16.

Canada

F-35A: Uavklart. Har 98 modifiserte F-18.

[rediger] Norske forhold

F-35 er valgt til å erstatte Norges F-16-fly^[3], da med den konvensjonelle F-35A-varianten. Norske F-35 vil først blir levert i 2015. Den andre kandidaten var Saab 39 Gripen. Dassault Rafale ble tatt av listen over aktuelle kandidater sommeren 2006 og konsortiet bak Eurofighter Typhoon trakk seg fra forhandlingene i desember 2007. Bakgrunnen for at Eurofighter trakk seg fra forhandlingene var påstander om favorisering av USAs kandidat F-35^[4].