Skjold-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
P965 KNM Gnist.jpg
KNM «Gnist» (P965)
Karriere
Land Flag of Norway, state.svg Norge
Type Missiltorpedobåt
Verft Umoe Mandal
Skip planlagt 6
Tekniske data
Deplasement 273 tonn
Lengde 47,5 m
Bredde 13,5 m
Dypgang 2,5 m (uten løftevifter
0,8 m (med løftevifter)
Framdrift 2 × 2000 kW P&W gassturbin og 2 × 4000 kW P&W gassturbin som driver to vannjeter.
Løfteviftemaskineri: 2 × 735 kW MTU
Hjelpemaskineri: 2 × 275 kW MTU diesel for elektronikk/hydraulikk
Hastighet 60+ knop
Rekkevidde 800 NM ved 42 knop
Bestykning 8 × NSM
1 × OTO Melara 76mm Super Rapid kanon
Mistral luftvern missiler
12,7mm mitraljøser
Sensorer Thales MRR-3D NG (luft/overflate)
Kommandokontroll Link 11 og Link 16
Mottiltak MASS decoy launcher
Mannskap 20+

Skjold-klassen er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter eller kystkorvetter, som fartøyene etter hvert skal hete.[1] De seks fartøyene i Skjold-klassen bygges av Umoe Mandal og erstatter Hauk-klassen. Kontrakten for leveransen av fartøyene er inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som består foruten av Umoe Mandal av franske Armaris og Kongsberg Defence and Aerospace. Fartøyene er konstruert som en slags hybrid mellom luftputebåt og katamaran, kalt Surface Effect Ship. Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. For å oppnå en så lav vekt som mulig, er skipene konstruert i fiberforsterket plast. MTBene vil være bevæpnet med Naval Strike Missile (NSM) og en OTO Melara 76 mm kanon, samt Mistral anti-luftmissiler til luftforsvar.

Skipene i Skjold-klassen blir sannsynligvis verdens hurtigste operative krigsskip når de blir overtatt av Sjøforsvaret. Skjold-klassen blir kanskje også verdens raskeste krigsskip noensinne konstruert. Andre mener denne æren tilfaller HMCS «Bras d'Or», men «Bras d'Or» var aldri operativ som krigsskip eller utstyrt med våpen eller våpensystemer.

Ytelse og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Under utprøving av prototypen KNM Skjold, som ble sjøsatt 22. september 1998, ble det høstet erfaringer som har ført til at klassen er modifisert. Blant annet er de to store gassturbinene, som først var hovedmaskineriet, erstattet av fire mindre for å få et bedre kjøremønster. Fartøyene har et deplasement på 273 tonn. Hvert fartøy skal ha en mannskap på 21: 14 befal, 4 matroser og 3 vernepliktige.[2] KNM Skjold ble så ombygget og testet på nytt før det ble levert som første fartøy i 2008.[3]

Båttypen er kjent for svært høy hastigheter selv i røff sjø samt svært lav radarsignatur, infrarød signatur og akustisk signatur. Radarsignatur er redusert ved hjelp av stealth-teknologi. Fartøyene har ingen utstikkende konstruksjoner, og ved å bygge f.eks. pullerter inn i selve skroget og å benytte radarabsorberende materialer i skrogkonstruksjonen, har en redusert radarsignaturen ytterligere. Alt dekksarbeid så som fortøying kan gjøres under le, og via luker i skrogkonstruksjonen. Bruken av radarabsorberende materialer har ført til at skroget er svært godt varmeisolert, som reduserer fartøyets IR-signatur. I tillegg føres alle varme avgasser ut bak fartøyet, og også under – dvs. mellom skjørtene, og avgasser fra fremdriftsmaskineriet blir blandet med vann før de slippes ut. Slik kjøles avgassene ned. Dette for å ikke bli oppdaget av varmesøkende instrumenter. Skjold-klassen er også svært vanskelig å oppdage visuelt, på grunn av kamuflasjemalingen som er benyttet.

Vekten er essensielt for et godt SES (Surface Effect Ship)-fartøy. Skjold-klassens fartøyer veier 20-30 prosent av hva et stålskrog av samme størrelse ville veid, og ved å legge på materialet fartøyene er konstruert i lagvis, og deretter «trekke» lim gjennom ved hjelp av vakuum, oppnår en et skrog som er like sterkt som et tilsvarende stålskrog.

KNM «Skjold» seilte i september 2001 til USA fra Norge for egen maskin, og en regner dette for et bevis på at fartøyet er sjødyktig og har evne til å operere selvstendig over lange havstrekninger. Besetningen kan fremdeles gjennomføre sine oppgaver selv i høy sjø, men som besetningen skrev på sin egen hjemmeside:

«Som forventet var det ganske rufsete sjø ut fra Island, men det roet seg gradvis vestover. Det er ganske slitsomt å forsere disse store havstrekkene i 50 knop og kan være vrient å få i seg både vått og tørt. Kokken baker derfor grovbrød og lager smørbrød som han plasserer rundt i båten. Kaffen får vi inn ved hjelp av sugerør.»[4]

Tidligere har den norske marinen kjøpt mineryddere konstruert som SES-fartøyer, men disse er ikke like lette som Skjold-fartøyene (deplasement oppgitt til 367 tonn), og oppnår dermed ikke samme hastighet. Fremdriftsmaskineriet er i tillegg svakere.

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Skjold-klassen vil bli bevæpnet med NSM som sitt hovedvåpen. Det er dermed ikke noe igjen av den gamle betydningen av MTB, Motor Torpedo Båt - senere Missil Torpedo Båt; Skjold-klassen fører ikke torpedoer, og mange mente fartøyklassen dermed ikke aspirerte til torpedobåt-benevnelsen. MissilPatruljeBåt ble foreslått, MPB (Engelsk: Missile Patrol Boat.), men det ble i desember besluttet at Skjold-klassen skal omtales som «kystkorvetter».[1]

NSM vil bli plassert i åtte brønner bak overbygningen. Under avfyring vil missilene bli heist opp fra brønnen, sammen med en egen utskytningsrampe. Etter avfyring senkes utskytningsrampen igjen, for å holde fartøyets radarsignatur så lav som mulig. Missilene er fremdeles under utvikling, og det er store forventninger til våpensystemet.

Til luftvern har Skjold-klassen 76 mm kanon og Mistral luftvernmissiler. Mistral missilene er om bord i Manpad konfigurasjon slik at de også kan stasjoneres på land når fartøyet er fortøyd. Kanonen ombord er en multi-rollekanon, som kan brukes både mot overflate- og luftmål. I tillegg vil det bli plassert mitraljøser på hver side av toppbro. Våpenkapasiteten i overflaterolle er tilsvarende som for en moderne fregatt.

Fartøyene vil også få en svært effektiv hevbar Chaff-launcher. Chaff er et anti-våpensystem, som er designet for å narre innkommende missiler – det være seg IR-missiler eller radarstyrte missiler.

Sensorer[rediger | rediger kilde]

Aktive:

  • Varslingsradar
  • Ildledningsradar
  • Navigasjonsradar

Passive:

  • Elektrooptisk Multi Sensor (EOMS) (inneholder IR kamera, S/H kamera, fargekamera og laseravstandsmåler)
  • Radar søkemottaker (Passiv radar/radarvarsler)
  • Optisk sikte

Treningsplattform[rediger | rediger kilde]

Grunnet blant annet det høye operasjonelle fartsområdet, opersjonskostnadene og bemanningen på bro, besluttet Sjøforsvaret å anskaffe en 1:1 brosimulator for Skjold-klassen for navigering- og manøvreringstrening. Simulatoren er en av verdens mest avanserte, og ble levert av Kongsberg Maritime i 2010.

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

KNM «Skjold» (P 960) ved verftet i Mandal. Bildet illustrerer godt hvor dypt fartøyene egentlig stikker uten løftevifter.
KNM Skjold i fart, under demonstrasjonsturen til USA

De seks båtene i Skjold-klassen vil få følgende betegnelser/navn:

P960 – KNM «Skjold»
Denne båten er etter en lang testperiode ombygget og sjøsatt på nytt sommeren 2006. Båten skal igjen testes, og endringer som blir gjort for denne vil også bli overført til de andre endelige båtene. KNM Skjold har deretter blitt ombygget og ble levert som første serieproduserte båt i august 2008.
P 961 – KNM «Storm»
Sjøsatt 30. oktober 2006
P 962 – KNM «Skudd»
Sjøsatt 3. mai 2007
P 963 – KNM «Steil»
Sjøsatt 14. januar 2008
P 964 – KNM «Glimt»
Sjøsatt 29. mars 2012
P 965 – KNM «Gnist»
Sjøsatt 23. oktober 2012

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

Regnr. Navn Sjøsatt
P 960 KNM «Skjold» 22. september 1998
P 961 KNM «Storm» 30. oktober 2006
P 962 KNM «Skudd» 3. mai 2007
P 963 KNM «Steil» 14. januar 2008[5]
P 964 KNM «Glimt» 29. mars 2012
P 965 KNM «Gnist» 23. oktober 2012

Mulig kansellering og kontrovers[rediger | rediger kilde]

I Forsvarsstudie 07 foreslo forsvarssjef general Sverre Diesen å legge ned «Skjold»-prosjektet. Han fikk støtte av Forsvarspolitisk utvalg, et tverrpolitisk statlig råd, som kan ha blitt feilinformert om fartøyets kapasiteter[trenger referanse]. Over fem milliarder kroner er hittil brukt på Skjold-klassen, i utvikling og produksjon. I tillegg kommer kostnadene knyttet til utviklingen av NSM. Eieren av Umoe Mandal, Jens Ulltveit-Moe, opplyste at verftet vil ferdigstille seks båter i Skjold-klassen, selv om Forsvaret eventuelt avslutter prosjektet før kontrakten er fullført.

Det ble derimot den 14. mars 2008 slått fast av Arbeiderpartiets stortingskomite at det skal bevilges penger til gjennomføring og drifting av prosjektet, forslaget blir støttet av FrP, Høyre og Senterpartiet. SV var det eneste partiet som viste misnøye med at prosjektet blir videreført. Det ville, uavhengig av støtte, uansett blitt vedtatt (eller forkastet) på grunn av regjeringens avgjørelse og flertall i Stortinget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Liten, men god marine Forsvarsnett - 13.10 2010
  2. ^ Fakta MTB-våpenet Forsvarsnett - 13.10 2010
  3. ^ KNM Skjold overlevert Forsvarsnett - 13.10 2010
  4. ^ http://www.knmskjold.org/logg2001/logg2001_2.htm
  5. ^ KNM Steil sjøsatt - 13.10 2010

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]