Marinejegerkommandoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marinejegerkommandoen
Logo
Basisdata
Aktiv: Froskemenn 19531958 Marinejegere 1958 - dags dato Spesialbåtoperatører 2005 - dags dato
Land: Norge Norge
Overordnet enhet: Marinens Jegervåpen
Type: Maritim spesialstyrke
Størrelse: Hemmelig
Hovedkvarter: Ramsund orlogsstasjon
Marinejegerkommandoen
Operativt oppdrag:
Oppdrag: "Marinejegerkommandoen er en fleksibel styrke med kort reaksjonstid som samarbeider med allierte nasjonalt og internasjonalt. "
Rolle: Special Reconnaissance (SR)
Direct Action (DA)
Military assistance (MA)
Innsatser: Kosovo
Bosnia
Kongo[1]
Afghanistan
Somalia

Marinejegerkommandoen (forkortet MJK) er en norsk, maritim og militær spesialstyrke, og utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando de to spesialenhetene i det norske Forsvaret. Marinejegerkomandoen er den elste spesialstyrken i Norge, og feirer i 2013 60-årsjubileum. Marinejegerkommandoen preges av strengt hemmelighold og holder det meste av informasjon knyttet til organisering, trening, operasjoner og kapasiteter borte fra offentligheten.

Marinejegerkommandoen er oppdelt i to operative enheter som er lokalisert ved henholdsvis Ramsund orlogsstasjon i Nord-Norge, ca. 50 km fra Harstad, og Haakonsvern marinebase i Bergen. Marinejegerkommandoen utdanner marinejegere og spesialbåtoperatører én gang i året med forlegning ved Håkonsvern, og utdanningen varer gjennom hele førstegangstjenesten. Kandidatene kan være rekrutter, tjenestegjørende soldater, vervede eller offiserer, og deres seleksjonsperiode foregår hovedsakelig over en 6-månedersperiode. De som fullfører utdanningen blir marinejegere/spesialbåtoperatører og får marinejeger/spesialbåtoperatørvingen, men en marinejeger/spesialbåtoperatør regnes ikke som operativ før etter to års tjeneste.

Som marinejeger og operatør ved en generell spesialenhet vil man kontinuerlig kurses og spesialiseres innenfor varierte områder knyttet til risikofylte militære spesialoperasjoner. Marinejegerkommandoen utdanner også enkelte av sine operatører opp til mastergradsnivå (universitet 5 år) med bakgrunn i et samarbeid med Sjøkrigsskolen (3 år) og Naval Postgraduate School i Monterrey i California (2 år).

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til marinejegerkommandoen stammer tilbake til utdannelsen av forsvarets første froskemenn i 1953. Froskemennenes oppgave var å drive rekognosering og sabotasje mot fiendtlige mål over og under vann. De skulle også ha kapasitet til å uskadeliggjøre alle typer sprenglegemer i vann. Froskemennene brukte oksygenapparater med en maksimal dykkedybde på 10 meter. Oppgavene for froskemennene ble omfattende og krevde mange spesialiseringer. Tjenesten ble derfor splittet mellom minedykkere og marinejegere i 1968. Det var tidligere Marinejegerlaget/FKN ved Ramsund orlogsstasjon og Marinejegerlaget/FKS ved Karljohansvern orlogsstasjon. De to lagene ble etterhvert samlet som Sjøforsvarets marinejegerlag/FKN med base ved Ramsund orlogsstasjon og byttet tidlig på 90-tallet navn til Marinejegerkommandoen.

Marinejegerkommandoen er den eldste operative norske spesialenheten og i den eldste forsvarsgrenen; marinen. Av offentliggjort informasjon er det rimelig å anta at styrken har vokst betraktelig siden det hele begynte i 1953, og at treningen fokuserer mer på landbaserte operasjoner enn tidligere.

Som eneste spesialstyrke praktiserer MJK at lederne hentes fra egen enhet. En lederen for MJK må har vært gjennom den samme opplæringen og treningen som alle i enheten. Det er for MJK et uhyre viktig prinsipp.

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Marinejegerkommandoen er en del av Sjøforsvaret, sammen med avdelingene Kysteskadren, Kystvakten, Sjøforsvarets baser og Sjøforsvarets skoler.

Marinejegerkommandoens oppgaver[rediger | rediger kilde]

Marinejegerkommandoen er spesialtrent og utstyrt for maritime oppgaver, også under ekstreme klimatiske og miljømessige forhold. Enheten har høy mobilitet og er trent i utholdenhet og utstyrt med mer våpenkraft enn enhetenes størrelse skulle tilsi. Opplæringen er lang og krevende.

Marinejegerkommandoen er en integrert del av spesialtjenester som skal beskytte norske interesser både nasjonalt og internasjonalt. For å sikre størst mulig effektivitet under internasjonale operasjoner er alle retningslinjer for spesialstyrker i NATO fulgt.

Marinejegerkommandoen opererer og øver ofte sammen med allierte spesialstyrker som britiske Special Air Service og Special Boat Service, amerikanske Navy SEALs og tyske Kampfschwimmerkompanie. Kommandoen har også samarbeidet med Forsvarets Spesialkommando, som er en del av Hærens Jegerkommando, under operasjoner i Kosovo og Afghanistan.

Innenlands trygging[rediger | rediger kilde]

Marinejegerkommandoens rolle i innenlandsforsvaret fyller mange forskjellige funksjoner. Marinejegerkommandoen har ikke en offensiv rolle i antiterrorberedskapen i Norge, men kan ved behov støtte Politiet (Beredskapstroppen) og FSK (Forsvarets spesialkommando)med sikring av perimeter.

Internasjonale operasjoner[rediger | rediger kilde]

Marinejegerkommandoen har deltatt i flere internasjonale operasjoner, nylig i Operation Enduring Freedom i Afghanistan, over flere perioder. Det militære oppdraget er normalt hemmelig, men det er etter hvert kjent at oppdragene omfattet både direkte angrep, overvåkning og patruljering som støtte for de amerikanske styrkenes kamp mot Taliban.[trenger referanse]

At norske styrker har vært i direkte kamper, var sjokkerende for deler av den norske offentligheten, spesielt på bakgrunn av betydelig skepsis mot amerikansk militært nærvær i Midtøsten og Sentral-Asia.[trenger referanse] Under valgkampen i 2005 gjorde flere partier det klart at de støttet tilbaketrekning av norske styrker.

Marinejegerkommandoen ble 8. februar 2005 tildelt Navy Presidential Unit Citation for sin innsats. Det er første gang siden Vietnamkrigen at denne utmerkelsen er tildelt en spesialstyrke. Det er den nest høyeste militære utmerkelsen i USA.

Marinejegerkommandoen brukes nå over en 6-månedersperiode fra 1. august 2009 langs kysten av Nordøst-Afrika. Deres oppgave er å trygge større vestlig båttrafikk fra den voksende piratvirksomheten i området. Under denne operasjonen opererer Marinejegerkommandoen fra den nye fregatten KNM Fritjof Nansen med 2 hurtiggående og norskbygde rib-er (rigid inflatable boat) med påmonterte mitraljøser. Marinejegernes oppgaver i denne operasjonen vil kunne innbefatte bording av piratfartøy eller kaprede fartøy, anholdelser av pirater, og avskrekking.

Den første tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig kom 21. januar 2011, da det i statsråd ble besluttet å tildele Krigskorset med sverd til Trond André Bolle «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.»[2] Tildelingen skjedde post mortem.

Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket i 2005 å gjeninnføre den høyeste militære utmerkelsen Krigskorset med sverd. Han ønsket å tildele dette til Trond André Bolle og brukte hans innsats til å argumentere for gjeninnføringen. Trond André Bolle fikk på denne måten vite at forsvarssjefen ønsket å hedre ham allerede i 2005, selv om han ikke offisielt fikk utmerkelsen før den ble utdelt post mortem.[3]

Marinejegere på eventyr[rediger | rediger kilde]

Selv om marinejegerkommandoen preges av mye hemmelighold, har flere internettsider, tv-dokumentarer, bøker og foredrag kunnet dokumentere hva tidligere medlemmer av spesialkommandoen har gjort av eventyr og oppdagelsesreiser.

I 1993 var marinejegerne så presset av mangel på økonomiske ressurser at de gikk med på å la et TV2-team lage et dokumentarprogram fra innsiden av den ellers mediesky enheten. Det resulterte i Svein Ove Søreides dokumentar på TV2 i 1993.[4][3]

Rune Gjeldnes og Børge Ousland er bare noen av de tidligere marinejegerne som har gjennomført polferder, ekskursjoner og eventyr. Rune Gjeldnes har gått over Nordpolen, Sørpolen og Grønland på ski, uten etterforsyninger. Han var også delaktig i gjenskapelsen av Roald Amundsens bragd fra 1911, under BBC og National Geographics «Kappløpet om Sørpolen».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reportasje i Vi Menn
  2. ^ «Offisielt fra statsråd 21. januar 2011», regjeringen.no, besøkt 21. januar 2011.
  3. ^ a b Rolf J. Widerøe (2012). Krigshelten. Historien om marinejegeren Trond Bolle, s. 229-230. Oslo. ISBN 9788205424272.
  4. ^ ”Oppdrag Sabotasje” på YouTube

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]