Marinens flyvebaatfabrikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fabrikkens første fly: MF1.

Marinens flyvebaatfabrikk (etablert 26. mai 1915 i Horten, nedlagt 1. oktober 1972) var en norsk flyfabrikk som laget rundt 130 fly fra 1915 til 1940.

Det var samlokalisert med Marinens flyvåpenKarljohansvern i Horten. Sammen med Kjeller Flyfabrikk var disse to landets første flyprodusenter. Det første flyet man fikk ansvar for var Marinens «Start» som kom fra Tyskland den 1. august 1912 og var landets første fly og i 1913 ombygd av fabrikken til sjøfly. I 1914 donerte Roald Amundsen sin Farman MF.7, et sjøfly fra den franske flyprodusent Maurice Farman. Dette ble basis for fabrikkens første fly, MF1. I mai 1915 ble fabrikken formelt etablert. I tiden 1914-1939 ble flytypene MF1, MF2, MF3, MF4, MF5, MF6, MF7, MF8, MF9, MF10, MF11 og MF12 bygget her, de fem siste konstruert av fabrikksjef Johan Høver. I tillegg kom flere på lisens fra europeiske flyprodusenter som Sopwith Baby og Hansa-Brandenburg. I 1938 jobbet her 86 ansatte. Under den andre verdenskrig ble anleggene utvidet av tyskerne. Etter krigen ble den omdøpt til Hortens Flyfabrikk og underlagt Luftforsvaret sammen med Kjeller Flyfabrikk. Det ble mest vedlikehold av blant annet Catalina og slikt. Rundt 1955 jobbet 70 med diverse oppdrag. Det jobbet 270 ved fabrikken i 1965 da den ble underlagt Marinens hovedverft, og man startet en nedtrapping på tjue prosent årlig frem til nedleggelsen i 1972.[1]

Flyproduksjon[rediger | rediger kilde]

Modell Type År Ant. Serienr. Kommentar
MF1 Skole 1915-20 5 F.2, F.4, F.6, F.8, F.8(II). Basert på en Farman MF.7, trekkpropell
MF2 Rekog. 1915-17 3 F.10, F.10(II) og F.12. En MF1 utstyrt med bomber og gevær
MF3 Rekog. 1917 4 F.14, F.16, F.18 og F.20. Med 160 hk Curtis
MF4 Skole 1918-24 7 F.2(II), F.4(II), F.4(III) F.6(III), F .8(III), F.10(III), F.12(II) videreutvikling av MF1
MF5 Rekog. 1918-22 9 F.22, F.26 m.fl. inspirert av Sopwith Baby, skyvepropell
MF6 Skole 1922 20 F.10 m.fl.
MF7 Skole 2
MF8 Skole 1925-27 8 F.6(III), F.12.
MF9 Skole 1925-32 10 F.120, F.122, F.124, F.126, F.120(II), F.128, F.130, F.132, F.134, F.142. Også kalt "Høverjageren"
MF10 Trening 1929-36 4 F.4(V), F.200, F.202, F.204,
MF11 Rekog. 1931-39 29 F.300, F.302, F.304, F.306, F.308, F.310, F.312, F.314, F.314(II), F.316, F.318, F,320, F.322, F.324, F.326, F.328, F.330, F.332, F.334, F.336, F.338, F.340, F.342, F.344, F.346, F.348, F.350, F.352, F.354. Todekker med 14-sylindret Armstrong-Siddeley på 525 hk bygget på lisens ved Marinens Minevesen. De fleste ødelagt ved invasjonen, resten konfiskert. Ett overlevde i Finland.[2]
MF12 Skole 1939 1 F.14(V) Lavvinget monoplan med 225 hk Jacobs stjernemotor, fraktet til Tyskland.[3]
Bygget på lisens:
Sopwith Baby Jager 1918-25 8 F.100, F.102, F.104, F.110, F.114, F.118 m.fl. F.100 og F.102 (på Tordenskjold) assisterte i letingen etter Roald Amundsen og Umberto Nobile i 1928[4]
Hansa-Brandenburg W.33 Rekog, 1920-28 30 F.14, F.18, F.22, F.24, F.32, F.36, F.38, F.56, F.58 m.fl. To av disse assisterte Amundsen i 1923. F.56 og F.58 fløyet av Finn Lutzow-Holm og Hjalmar Riiser-Larsen Horten-Kirkenes-Horten 1922. F.18 og F.22 brakt til Svalbard for å assistere Roald Amundsen som fløy sitt N-25 i 1926. To år etter lette de med F.36 og F.38 (på Hobby) etter samme Amundsen. W.33 ble Også brukt på Norvegia-ekspedisjonene 1929-30. De resterende 11 bygget på Kjeller Flyfabrikk med navnet Kjeller F.F.8 Make III
Douglas DT-2 B Torpedo 1925-36 7 F.84 m.fl.
luftfartstubbDenne luftfartrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Frebergsvik (2006). «Flyfabrikken fra spedstart i 1912 til nedleggelse i 1965». Borreminne. Borre historielag.  Ansatt ved Horten Flyfabrikk 23. juni 52 til 1. oktober 65
  2. ^ Stein Gulli (1996). «Tur-retur Horten». Borre historielag. 
  3. ^ Stein Gulli (1998). «Skoleflyet MF-12». Borre historielag. 
  4. ^ Stein Gulli (1997). «Karljohansvern, Norges første jagerflyplass». Borre historielag.  Lengre artikkel med bilder om produksjonen av Sopwith Baby

Litteratur[rediger | rediger kilde]