Johan Nordahl Brun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Nordahl Brun
Johan Nordahl Brun
Johan Nordahl Brun på et maleri i Domkirken i Bergen
Født 11. mars 1745
Gården Høyem på Byneset
Død 26. juli 1816 (71 år)
Bergen
Utdannelse Teologi
Stilling(er) Prest, biskop og dikter
Sogneprest i Bergen
Utmerkelser Dannebrogordenen
Nordstjerneordenen
Viktige verk «For Norge, Kiempers Fødeland»
«Udsigter fra Ulriken»
«Jesus lever, graven brast»
Ånd over ånder, kom ned fra det høye

Johan Nordahl Brun (født 21. mars 1745 på gården Høyem på Byneset, død 26. juli 1816) var en norsk prest, biskop og dikter.

I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen.

Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin samtid. Han har skrevet flere kjente salmer og sanger, blant annet påskesalmen «Jesus lever, Graven brast», «For Norge, Kiempers Fødeland» og «Udsigter fra Ulriken»; bysang til Bergen.

Familie, utdanning og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Byneset kirke

Hans far var Svend Busch Brun, som var født på Røros. Han var en tid kjøpmann i Trondheim, før han slo seg ned som bonde på gården Høyem på Byneset, siden på Lilleuglen i Klæbu. Moren het Mette Catharine Nordahl, datter av løytnant-vaktmester Jon (eller Johan) Nordahl, som var bondesønn fra NorddalSunnmøre. Jon Nordahl var i følge ættebok for Norddal født i 1657 som Jon Kuntsson Linge (etter gården Linge),[1] da han reiste ut tok han etternavnet Nordahl etter prestegjeldet han kom fra.[2] Sammen med Anna Catharina Svendsdtr. Busch fikk Jon Nordahl datteren Mette Catharina (1721–1791), de hadde da et lite selveierbruk under gården Lingås like ved Linge. Ættebok for Norddal beskriver Johan Nordahl Bruns mor slik (uten kjelde): «Mette Catharina har vel ogsaa hat litt av utfærdslysten i sig, siden hun ikke kunde slaa sig til ro i de smaa forhold hjemme. Men hvad vi ellers vet om hende, vidner om en stille, arbeidssom, religiøst anlagt kvinne.» Mette Catharina giftet seg i 1744 med søskenbarnet Svend Busch Brun. I følge ætteboka sto hennes to eldre brødre Johan og Svend fadder for Johan Nordahl Brun.[3] Johan Nordahl var først bestemt til å bli bonde, men da han heller ville bli offiser, ble han 12 år gammel innskrevet som underoffiser ved det nordenfjelske skiløperkorps. Etter tilskyndelse av en slektning besluttet imidlertid foreldrene snart å la ham studere, og han ble deretter undervist noen år av sin halvbror, daværende cand. theol. Johannes Brun, senere sogneprest til Fjeldberg.

Johan Nordahl Brun besøkte Norddal prestegjeld i 1799 og skrev da i visitasprotokollen:[4]

«Mig tjente lignelsen om de fem kloke jomfruer til utgangspunkt. Emne den kristne forutseenhet, rosverdigere jo betimeligere den viser sig, og jo senere desto mere nødvendig. De unge om første artikkel og især om det guddommelig forsyn. Hvilket gav leilighet til å nevne mitt navn Nordahl og Johan Nordahl, hvis dattersønn jeg er; han var nemlig født her, i trange kår, og reiste ut som ganske ung. Dengang var det langt over utvandrernes forventning at hans barnebarn et hundreår og mere enn det efter skulde vende tilbake hit for å visitere kirken i biskopens sted, og jeg priste det guddommelig forsyn sigende med David: Hvo er jeg, Herre? og hva der mitt huus, at du haver ført mid hidindtil?»

Av halvbroren ble han innsatt i Trondheim latinskoles mesterlektie. Etter tre år ble han så i 1763 dimittert av rektor Gerhard Schøning til Københavns universitet. 1764 tok han ex. phil. med haud, hvorpå han bega seg til Trondheim og var huslærer hos kammerråd Meincke inntil 1767, da han vendte tilbake til København. Her tok han i oktober samme år teologisk embetseksamen med karakteren non contemnendus, og førte dimisspreken 31. oktober med karakteren haud.

Han ble gift 2. september 1773 med Ingeborg Lind (17461827), og hadde 8 barn.

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Korskirken i Bergen

Han vendte igjen tilbake til Trondheim, hvor han tilbragte tre år med å informere og preke. 1769 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og fremtrådte året etter for første gang offentlig som dikter. Blant hans første arbeider var et lykkønskningsdikt til biskop Gunnerus. Da han 1771 ble kalt til København av Struensee, ble Brun antatt som hans amanuensis og fulgte med til hovedstaden, hvor han bare en kort tid beholdt posten. Her skrev han sørgespillet Zarine, som ble mottatt med uvanlig bifall, og sørgespillet Einar Thambeskjælver. I København var han en av frontfigurene som startet Det Norske Selskab. Det Norske Selskab ble stiftet 30. april 1774.

Kort etter, 29. oktober 1772, ble han utnevnt til residerende kapellan til Byneset, og innviet 12. februar 1773. 14. april 1774 ble han sogneprest i Korskirken i Bergen, 1793 stiftsprost i Bergen og prost i Nordhordland. 18. februar 1803 fikk han tittel og rang som biskop, og ved Ole Irgens' død ble han virkelig biskop over Bergens stift 6. januar 1804. Han ble ordinert i København 10. mai samme år.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

28. januar 1810 ble Johan Nordahl Brun ridder av Dannebrog, 28. januar 1812 kommandør av samme orden, 28. januar 1813 Dannebrogsmann, 7. januar 1815 medlem av Nordstjerneordenen og 27. juli 1816 kommandør av samme orden.

Dikteren[rediger | rediger kilde]

Da Johan Nordahl Brun døde 71 år gammel, etterlot han seg et berømt navn som dikter, taler og prest. Kong Carl Johan lot på egen bekostning reise et marmormonument over hans grav. Brun var en av de viktigste norske salmediktere på den tiden og skrev bl.a. Norges første (uoffisielle) nasjonalsang, «For Norge, Kiempers Fødeland», og «Udsigter fra Ulriken», Bergens bysang.

Salmer[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Nordahl Grieg (eg. Johan Nordahl Brun Grieg) var en etterkommer av biskopen, og oppkalt etter ham.
  • Flere i Rolfsen (slekt) er etterkommere, bl.a. skolemannen Nordahl Rolfsen (eg. Johan Nordahl Brun Rolfsen)
  • Datterdatteren Ingeborg Erichsen (død 1880) var gift med biskop Jacob von der Lippe (død 1878).
  • En gate i Bergen heter Nordahl Bruns gate.
  • En gate i Oslo er oppkalt etter ham; Nordahl Bruns gate.
  • En vei i Trondheim er oppkalt etter ham; Nordahl Bruns veg.
  • En gate i Drammen er oppkalt etter ham: Nordahl Bruns gate.
  • Hovedpersonen i Johan Falkbergets romansyklus Christianus Sextus baserer seg på Nordahl Bruns onkel, Mathias Volquarts Brun.
  • Den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen står bak bronseskulpturen av Nordahl Bruun som er blant de 14 oppstilte skulpturene av danske kirkefedre som står i gatehøyde rundt Marmorkirken i København.

Verker[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Einer Tambeskielver, 1772
  • Zarine, 1772
  • Toldbetienten,1783
  • Væveriet , 1783
  • Republikken paa Øen, 1793
  • Officieren , 1802

Dikt og salmer[rediger | rediger kilde]

  • Evangeliske Sange , 1786
  • Mindre Digte, 1791
  • Jonathan. Et Digt i ti Sange, 1796
  • Udsikter fra Ulriken

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Hellige taler i Anledning af Ungdommens Confirmation, 1782
  • Fornuftig kierlighed til fædrelandet , 1788
  • Tanker om Norges Odels-Ret , 1788
  • Hellige taler, 2 bd., 1797-1798
  • Anhang til hellige taler, 1805
  • Tolv hellige Taler , 1806

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune.
  2. ^ Lorentzen, A. og M.N. Valdal (2003): ..... og barnet skal heite? Årbok for Norddal 2003. Norddal mållag.
  3. ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune, bind 1, s.418.
  4. ^ Brun, Johan Nordahl: Visitas-journal 1794-1812. Avskrift. Digitalarkivet 2003, s.26.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Johan Nordahl Brun – originaltekster av og om forfatteren


Forgjenger:
 Ole Irgens 
Luthersk biskop av Bjørgvin
Etterfølger:
 Claus Pavels