Veterinær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Veterinær (lat. veterinus) eller cand.med.vet. (Candidatus/candidata (menn/kvinner) medicinæ veterinariæ) er en beskyttet tittel som kan benyttes av kandidater som har gjennomgått og bestått veterinærstudiet ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin og innehar en offentlig autorisasjon. Veterinærer blir uformelt også kalt dyrlege, eller enda mer uformelt dyredoktor. Deres profesjon er å hjelpe dyr som har helserelaterte problemer, enten gjennom forebygging eller klinisk behandling, hindre sykdomsoverføring fra dyr til mennesker samt å drive forebyggende helsearbeide innenfor matområdet.

[rediger] Historie

Claude Bourgelat (1712-1779) var i 1761 rektor ved det kongelige akademiet i Lyon i Frankrike, der han blant annet underviste i ridning, våpenbruk, matematikk og musikk. Han ble selv regnet som en av Europas beste ryttere. Bourgelat hadde i lengre tid vært interessert i hestens anatomi og sykdommer. Dette førte til at han grunnla en veterinærmedisinsk utdannelse (L'art vétérinaire, 1761) som skulle beskytte og bevare hester og annen buskap. Bourgelat klarte i februar 1762 å overbevise økonomiske myndigheter om at det var grunnlag for å opprette en veterinærmedisinsk institusjon (skole). Denne fikk til å begynne med navnet Guillotière, men den byttet navn til Den konglige veterinærskolen i 1764. Året etter, altså i 1765, åpnet også Bourgelat en veterinærskole i Maisons-Alfort. Den eksisterer fortsatt og er derfor «verdens eldste veterinærskole». Etter åpningen av skolen i Alfort begynte det å dukke opp veterinærskoler andre steder i Europa.

[rediger] Utdannelse

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

I Norge kan man studere veterinærmedisin ved Norges veterinærhøgskole i Oslo, men mange velger å ta slik utdannelse også utenfor Norge. Mange gjør dette fordi opptakskravene er svært høye i Norge, men også fordi noen synes det er mer praktisk økonomisk. Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 år (11 semestere i Norge). Ferdig utdannede kandidater får tittelen cand. med. vet. I Norge er mulig å spesiallisere seg spesialistutdannelse innen den norske veterinære foreningen visse typer dyr, som smådyr (hunder, huskatter, gnagere, fugler), krypdyr, fisk, produksjonsdyr (storfe, gris) og hest. I tillegg er det en stor andel veterinærer som arbeider innenfor mattrygghet, hvor det også finnes spesialiseringsmuligheter, eller innen aquakultur og fiskehelse.

Det er også mulig å bli spesialisere seg som enten europeisk spesialist eller nordamerikansk spesialist som kalles diplomat innen innen fagområdet, f.eks. i veterinærkirurgi, anestesi, immunologi, patologi m.m. Det krever som regel 1 år intership/turnstjenste + residensi(asistent veterinære) + en vanskelig eksamen der opptil 75 % stryker. Denne utdannelse gjøre ofte i utlandet fordi det kreves at den man jobber hos har ansatt en diplomat innen det området man ønsker å spesialisere seg innen. http://www.ebvs.org/ har de fulle detaljene. Det har vært vanskelig for europere å ta spesialist utdannelse i Nord Amerika fordi de fleste europeiske veterinære skoler ikke er godkjent i USA eller Canada.

Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus på mattrygghet og miljø. I nyere tid har det blitt en sterk fokus på fiskehelse/ akvamedisin. Mattrygghet er internasjonalt et viktig område der veterinærer har en hovedrolle. Utgangspunktet for denne er at veterinærer gjennom utdannelse og virke har et godt kunnskapsgrunnlag mht dyrehelse og smittsomme sykdommer. Vurdering av mattrygghet har sin basis i to forhold. For det første helsemessig trygghet som går på overføring av sykdom med mat og omfatter syklus fra levende dyr til maten er på bordet (f eks brucellose med melk, eller trikinose fra svinekjøtt eller salmonella fra fjørfekjøtt), og som omfatter diagnostikk og smittevern, dyrevern og produksjonshygiene. Det andre elementet er kvalitetssikring (som også omfatter sykdomsforebygging) gjennom produksjonsprosess og næringsmiddelbearbeiding, pakking, lagring og transport til frembud. Generelt sett skal alle næringsmidlersom omsettes har vært undergitt veterinær kontroll eller inspeksjon. Dette avspeiles også ved Norges veterinærhøgskole,der set legges stor vekt på dette området. Ved Norges veterinærhøgskole har en også satset på videreutdanningstilbud i form av internasjonale masterprogrammer innen mattrygghet (Food Safety) og akvamedisin (Aquatic Medicine).

Det er Mattilsynet som autoriserer veterinærer i Norge, enten de er utdannet her eller ved institusjoner i utlandet.

[rediger] Førstehjelp for dyr

• Dyreklinikker i Norge

[rediger] Eksterne lenker

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av veterinær
• Den norske veterinærforening
• Norges Veterinærhøgskole
• Veterinærinstututtet
• Mattilsynet
• Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)
• Veterinærkatalogen (legemidler dyr)
• Felleskatalogen (legemidler mennesker)
• Den Europiske veterinære spesialist forening
• World association of veterinary food hygienists

Commons: Kategori:Veterinarians – bilder, video eller lyd

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.