Per Høybråten
| Per Høybråten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1932[1] Nesodden[1] | ||
| Død | 21. des. 1990[1] (58 år) Nesodden[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, veterinær | ||
| Akademisk grad | Cand.med.vet. | ||
| Barn | Dagfinn Høybråten[2] | ||
| Parti | Kristelig Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av Oslo bystyre | |||
| 1967-1987 | |||
| Vararepresentant på Stortinget | |||
| 1973-1977 | |||
| Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom | |||
| 1963-1966 | |||
| Forgjenger | Ole J. Søvik | ||
| Etterfølger | Oddvar Hodne | ||
Per Høybråten (1932–1990) var en norsk politiker (Krf) og veterinær. Han var statssekretær i Sosialdepartementet og på Statsministerens kontor. Han var også innvalgt som vararepresentant til Stortinget.
Høybråten ble utdannet som veterinær i 1956 og var overveterinær i Oslo i perioden 1965–1974. Han var senere torgdirektør (1974–1975) og byveterinær i Oslo kommune (1984–1988). Han var kirkeverge i Oslo fra 1989 og frem til sin død i 1990.[3]
Høybråten var lokalpolitisk aktiv i Oslo fra 1963, og medlem av Oslo bystyre fra 1967 til 1987. Han var varaordfører og kommunalråd fra 1975 til 1983, og medlem i Oslo formannskap 1983–1987. Han var også i en periode fylkesleder for sitt parti i Oslo. Høybråten var også politisk aktiv på nasjonalt nivå. Han var leder av KrFU fra 1963 til 1966 og nestformann i KrFs landsstyre fra 1967–1969. Han var første vararepresentant for Oslo i perioden 1973–1977 og statssekretær i Sosialdepartementet 1968–1971 og på Statsministerens kontor 1972–1973.
I årene 1985–1990 var han medlem av Norges Banks hovedstyre. I sine yngre år var han redaktør for ungdomsorganet Ny Veg fra 1960 til 1966.
Han var sønn av gårdbruker Bjarne Vilhelm Berntsen (1908–1967) og Johanne Pedersen (1905–1992).[3] Han er far til politikeren Dagfinn Høybråten.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 1. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Høybråten, Per (1932-1990)». Stortinget. 9. mars 2008. Besøkt 28. november 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Per Høybråten hos Stortinget