Stegle og hjul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrettelsen av den tyske seriemorderen Peter Stump i 1589 viser i hvordan stegle og hjul ble praktisert da: først kniping med glødende tenger, så brekking av lemmer og deretter halshugging.

Lucas Cranach den eldres maleri fra 1509 av den hellige Katharinas martyrdød viser flere som blir drept ved hjelp av et stort hjul med pigger og sveiv.

I Pieter Brueghel den eldres allegoriske skrekkfantasi Dødens triumf fra rundt 1562 sees flere stegler og hjul oppe til høyre.

Dette tresnittet fra 1500-tallet viser torturinstrumenter fra Nürnberg i Tyskland, blant annet hjul og stegle, gapestokk og galge.

Tyske torturmetoder brukt mot hekseri rundt 1509 viser blant annet en torturist midt i bildet som står klar med et hjul over offeret som ligger fastbundet.

Stegle og hjul, også skrevet steile og hjul, er en gammel dødsstraff som ble utført med spesielle torturredskaper. Straffen innebar henrettelse og knokkelknusing ved hjelp av et hjul og oppsetting av kroppsdelene på en påle. Henrettelsesmetoden, som var særlig smertefull, ble kalt radbrekking etter det tyske ordet Rad som betyr «hjul». Selve opphengingen, steglingen, skulle ydmyke offeret offentlig og sverte ettermælet og samtidig være til skrekk og advarsel for andre. Stegle og hjul ble brukt som strengeste straff for mord, brutale ran og andre alvorlige forbytelser.

Ordet radbrekke kan i dag brukes i overført betydning om å «ødelegge til det ugjenkjennelige».

[rediger] Radbrekking og stegling

Stegle og hjul var betegnelse på straffen, der stegle (av norrøne stagl, i slekt med «stengel») var stolpen og hjul var selve tortur- og henrettelsesinstrumentet. På samme måte som med galger ble steglen ofte plassert på en offentlig plass, utenfor byens porter eller på herredets tingsted.

Før selve henrettelsen kunne grove forbrytere bli straffet med pinlig forhør, det vil si tortur. Det kunne omfatte kakstryking, offentlig pisking av den dømte som stod bundet fast til en straffepåle, en såkalt kak, eller det kunne være å knipe den dømte med glødende tenger eller hogge av hendene hans.

Selve radbrekkingen kunne utføres på forskjellige måter, men innebar vanligvis at den dødsdømte fikk kroppen knust med et stort vognhjul eller en klubbe for så å bli hengt opp på hjulet. Hjulet ble deretter montert vannrett øverst på en stegle, og forbryteren ble dermed hengt opp på stegle og hjul. Ofte ble også de parterte likdelene flettet inn i hjuleikene.

Offeret ble i noen land overkjørt med det tunge hjulet, i andre land bundet til hjulet først, for så å få lemmene knust med en jernstang eller slegge. Deretter kunne man gi et nådestøt mot hodet eller brystet, eller personen kunne bli lagt på hjulet for å dø av sjokk, blodtap eller dehydrering. Flere steder, blant annet i Nederland, ble den dømte halshogd først. I Danmark og andre steder kunne en radbrekkes «ovenfra» eller «nedenfra», det vil si at knoklene ble knust i rekkefølge enten fra nakken eller, enda verre og strengere, fra føttene og oppover. Hjulet kunne også utstyres med pigger. Hjulet ble reist på den loddrette steglen i vannrett stilling. Enkelte ble også hengt opp uten forutgående radbrekking og kunne dermed bli hengende til spott og spe og som avskrekkende eksempel halvt i live i flere dager.

[rediger] Utbredelse og bruk

Stegle og hjul var i bruk allerede i middelalderen og særlig utbredt i Frankrike, Tyskland, Sverige og Russland, men også blant annet i Danmark og Norge. På svensk ble straffen kalt hjul och stegel eller rådbråkning och stegling, på dansk hjul og stejle, eventuelt radbrækning og stejling. De tyske ordene radbrechen («hjulbrekke») eller rädern («hjule») har gitt opphav til begrepet radbrekking. På engelsk ble dette hjulet kalt breaking wheel og annet.

Da den danske opprørslederen Niels Ebbesen omkring 1340 ble drept i kampen om Skanderborg slott på Jylland, ble liket lagt på stegle og hjul til advarsel for andre opprørere. I København i 1772 ble Christian VIIs tysk-danske livlege Johann Friedrich Struensee og Enevold Brandt dømt til døden for majestetsfornærmelse. Begge ble halshogd, og de parterte kroppene ble hengt opp på stegle og hjul, mens hodene og hendene ble satt på stake. Imidlertid ble radbrekking ikke brukt i Danmark etter omkring 1700. Metoden var også oppført i Christian 5s Norske lov av 1687. Straffen ble avskaffet i Norge omkring 1842.

I Sverige forekom radbrekkingsstraffen («varde råbrå-kad och sedan lagd å stegel och hiul») ifølge lov av 1734 bare for den som hadde drept en skipsbrudden. Stegling etter halshogging ble derimot gjennomført for atskillige forbrytelser. I Sverige ble radbrekking avskaffet i 1835, mens stegling og andre såkalte kvalifiserte, det vil si skjerpede, dødsstraffer ble tatt ut av lovverket i 1841.

Radbrekking ble avskaffet på forskjellig tid i de forskjellige tyske statene, men den siste kjente tyske radbrekkingen fant sted i Preussen i 1841.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Våpenmerket til St Catharine's College i Cambridge i England viser et gammelt breaking wheel, på norsk bare kalt hjul. Dette torturinstrumentet var laget som et stort vognhjul av tre med eller uten pigger.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Stegle_og_hjul»