Pedofili

Pedofili er en parafili der personen er seksuelt tiltrukket primært eller utelukkende til prepubertale eller peripubertale barn. Pedofili er klassifisert som en psykisk lidelse av standard diagnosehåndbøker som DSM IV og ICD-10. En person med denne tiltrekningen kalles pedofil.

I motsetning til den generelt aksepterte medisinske definisjonen, brukes begrepet pedofil også feilaktig hverdagslig om voksne som er seksuelt tiltrukket til barn eller tenåringer under den lokale seksuelle lavalderen, og om personer som har forgrepet seg seksuelt på et barn.

Definisjoner

Ordet kommet fra det greske paidophilia (παιδοφιλία): pais (παις, "barn") og philia (φιλία, "kjærlighet, vennskap"). Begrepet paidophilia var først brukt av greske poeter enten istedenfor eller som et alternativ til "paiderastia" (pederasti).

Begrepet paedophilia erotica ble lansert i 1886 av Richard von Krafft-Ebing, en psykiater fra Wien, i boka Psychopathia sexualis. Han ga de følgende karakteristika:

• Den seksuelle interessen er til barn, enten prepubertale eller i begynnelsen av puberteten
• Den seksuelle interessen er den primære, altså utelukkende eller hovedsakelig til barn
• Den seksuelle interessen vedvarer over tid

Fordi denne definisjonen inkluderer mange tenåringer og prepubertale, spesifiserer enkelte eksperter at interessen må være til barn som er minst fem år yngre enn personen fordi de mener tiltrekning til mindreårige er mer vanlig blant unge mennesker.

Voksne som er seksuelt tiltrukket barn ble fordelt i følgende kategorier av Krafft-Ebing:

• a.) pedofil
• b.) surrogat (det vil si at barnet anses som surrogat for et foretrukket, ikke-tilgjengelig voksent objekt)
• c.) sadistisk

Andre forskere har brukt sine egne begreper for Krafft-Ebing-kategoriene:

• a.) preferentiell/strukturert/fastsatt (altså pedofil) type
• b.) situasjonsbetinget/opportunistisk/incest (altså surrogat) type
• c.) sadistisk (ingen endring)

Denne tre-type-modellen sammen med de grunnleggende mentale og behavioristiske ulikhetene mellom de tre typene ble empirisk bevist, mellom andre, av Kinsey; Howells 1981; Abel, Mittleman & Becker 1985; Knight et al. 1985; Brongersma 1990; McConaghy 1993; Ward et al. 1995; Hoffmann 1996; Seikowski 1999.

Begrepet pedofil er ofte feilaktig brukt til å beskrive alle som har begått seksuelle overgrep mot barn, selv de som ikke oppfyller de kliniske diagnosestandardene. Denne bruken er sett på som problematisk, Likevel har noen, slik som Howard E. Barbaree, anbefalt bruk av handlinger som det eneste kriteriet for diagnose av pedofili for å forenkle taksonomien. Seksuell omgang med barn er ulovlig i de fleste land, uavhengig om misbrukeren er pedofil eller en situasjonsbetinget overgriper.

Noen, som for eksempel Dr. Fred S. Berlin, fremholder at seksuell tiltrekning til barn er en seksuell legning i seg selv. Berlin sier «jeg mener det kan være både en psykisk lidelse og en legning» Dan Markussen, talsmann for Den danske pædofiliforening, argumenterer med at «seksuell legning er definert som en livslang tiltrekning, noe pedofili klart er.»

Diagnose

International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (F65.4) definierer pedofili som «en seksuell preferanse for barn, gutter eller jenter eller begge, vanligvis i prepubertal eller tidlig pubertal alder».

APA's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4th edition, Text Revision gir følgende som dens «Diagnosekriterier for 302.2 pedofili»:

• Over en periode på minst 6 måneder, gjentakende, intense seksuelt opphissende fantasier, seksuelle lyster, eller atferd som omfatter seksuell aktivitet med en eller flere prepubertale barn (generelt 13 år eller yngre).
• Fantasiene, de seksuelle lystene, eller atferdene, fører til klinisk signifikant stress 'eller' minsket evne til å fungere sosialt, profesjonelt, eller i andre sammenhenger.
• Personen er minst 16 år gammel og minst 5 år eldre enn barnet eller barna i Kriterium A.

Disse kriteriene krever ingen faktisk seksuell aktivitet med et barn. Diagnosen kan derfor utstedes basert kun på tilstedeværelse av fantasier eller seksuelle lyster, hvis personen oppfyller de andre kriteriene. «For individer i sen tenårsalder med pedofili, er ingen bestemt alder spesifisert, og klinisk bedømmelse må gjøres.» (side 527 i DSM ).

Omfang

Omfanget pedofili opptrer i er ikke kjent med sikkerhet. Noen studier har konkludert med at minst en fjerdedel av alle voksne menn kan ha enkelte opplevelser av seksuell tenning i forbindelse med barn .

Pedofili og personer som har begått seksuelle overgrep mot barn

En som begår seksuelle overgrep mot barn er ofte feilaktig antatt å være pedofil, og beskrives slik. Atferden kan imidlertid ha andre motivasjoner (slik som stress, ekteskapsproblemer, eller utilgjengeligheten av en voksen partner), slik en voldtekt mot en voksen kan ha ikke-seksuelle årsaker. Seksuelt misbruk av barn er derfor ikke en pålitelig indikator på om overgrepspersonen er pedofil.

Som observert av Abel, Mittleman og Becker (1985) og Ward et al. (1995), er det oftest store ulikheter mellom de to typene overgrepspersoners karakteristika. Situasjonsbetingede overgrepspersoner forgriper seg typisk når de er under stress, begynner å forgripe seg senere, har færre, ofte familiære ofre, og har generell preferanse for voksne partnere. Pedofile overgrepspersoner begynner ofte å forgripe seg i en tidlig alder, har ofte større antall ofre som er ekstrafamiliære, er ofte motivert av sin egen psyke til å forgripe seg, og har kognitive forvrengninger og oppfatninger som understøtter en overgrepslivsstil.

Forsøk har vært gjort på å bruke "profilering" til å identifisere pedofile, men disse metodene har vært kraftig kritisert for å gjøre konklusjoner som ikke er støttet av bevis

Behandling

En mengde behandlingsteknikker for pedofili har vært foreslått og utviklet. Mange anser pedofili som svært motstandsdyktig mot psykologisk inngripen, og har avvist flesteparten av de «reparative strategiene» som ineffektive. Andre, som Fred Berlin, tror pedofili kan behandles med suksess dersom det medisinske fagmiljøet ville gitt mer oppmerksomhet til området. Den rapporterte suksessraten til moderne "reparative" behandlinger av pedofile er svært lav.

Medisinske terapier

Anti-androgeniske medisiner som Depo-provera kan brukes for å minske testosteronnivåer, og er ofte brukt i sammenheng med de ikke-medisinske tilnærmingene beskrivet over (dette er ofte beskrevet som «kjemisk kastrering») Gonadotropin-utløsende hormon-analoger, som varer lenger og har færre bieffekter, kan også effektivt redusere libido og kan tas i bruk Medisinsk behandling kan derimot ikke endre noens tiltrekningsmønster, men kun redusere selve seksualdriften.

Andre behandlingsprogrammer fremkaller en assosiasjon mellom ulovlig atferd og smerte gjennom bruk av kontroversiell aversjonsterapi, der den pedofile gis elektriske støt når han fantaserer. En undersøkelse utført av Council on Scientific Affairs fant at suksessraten til aversjonsterapi var sammenlignbar med den til homofil reparativ terapi; med andre ord ekstremt lav. Denne metoden brukes sjeldent på pedofile som ikke har forgrepet seg.

Dømte overgrepspersoner, inkludert mange pedofile, har blitt behandlet av en psykokirurgisk prosedyre kjent som lobotomi. Psykokirurgi har vært kontroversiell lenge, spesielt den historiske bruk av kirurgiske inngrep på homofile^{[trenger referanse]} gitt at homofili ikke lenger er definert som en psykisk lidelse i psykiatrien. Lobotomi er generelt ikke lenger praktisert og er forbudt i mange land^{[trenger referanse]}.

Klaus M. Beier ved Institutt for sexologi og seksualmedisin ved Charité, et stort universitetssykehus i Berlin, rapporterte suksess i en tidlig studie med bruk av rollespill-terapi og medisin. Ifølge forskerne, var pedofile bedre i stand til å kontrollere sine lyster når de forstod barnets situasjon.

Relaterte begreper

• Ephebofili, også kjent som hebefili, er tilstanden av å være seksuelt tiltrukket primært eller utelukkende til tenåringer. Disse begrepene brukes som motsetning til pedofili; men, i land hvor den lovfestede seksuelle lavladeren er høyere (slik som USA eller Storbritannia), er «pedofili» ofte brukt mer bredt i en ikke-medisinsk betydning for å beskrive både hebefili og tiltrekning til yngre barn; i effekt enhver person yngre enn den seksuelle lavalderen. Det er ikke bred akademisk enighet om å klassifisere hebefili som en parafili.

• Pederasti har historisk blitt gitt vidt ulike betydninger. Noen ganger refererer man til generell mannlig homofil atferd, noen ganger til generell analsex, og noen ganger spesifikt til sex mellom menn og gutter. I akademisk bruk har ordet fortsatt den sistnevnte betydningen, og man refererer spesifikt til aldersstrukturerte homofile interaksjoner praktisert i det gamle Hellas mellom eldre menn og tenåringsgutter, og også til aldersstrukturert homofil interaksjon i andre kulturer.

• Lolita-syndrom er noen ganger brukt om tiltrekning til jenter i tenårene.

• Nepiofili, også kalt infantofili, er tiltrekning til småbarn og spedbarn (vanligvis i alderen 0-3). Noen forskere har foreslått et skille mellom pedofili og nepiofili, spesielt for pedofile interaksjoner mellom samme kjønn (se Bernard 1975, 1982; Lautmann 1994), siden det er uvanlig for pedofile å ha preferanse for så små barn. Ifølge Howells 1981; Bernard 1982; McConaghy 1993; Lautmann 1994, er hankjønnsorientert pedofili oftere sammenblandet med hebefili, mens hunkjønnsorientert pedofili oftere er sammenblandet med nepiofili.

• Gerontofili er tiltrekning til eldre mennesker.

Pro-pedofil aktivisme

Bevegelsen for pro-pedofil aktivisme er en sosial bevegelse som omfatter en mengde oppfatninger, men som typisk jobber for en eller flere av de følgende: sosial aksept for voksnes romantiske eller seksuelle tiltrekning til barn, sosial aksept for voksnes seksuelle aktivitet med barn, og endringer i lovverk og definisjoner, slik som å endre den seksuelle lavalder eller klassifisering av psykisk lidelse. Blant organisasjoner for pedofiliaktivisme er North American Man/Boy Love Association (NAMBLA) et av de mere kjente, der man ønsker å legalisere seksuelle forhold mellom menn og gutter.

Se også

• Hebefili

Eksterne lenker

• Seksuelle overgrep mot barn - En veileder for hjelpeapparatet utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet 2003 ISBN 82-8081-028-5