Pedofili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pedofili er definert som en seksuell preferanse for prepubertale barn.[1] Pedofili er også en psykiatrisk diagnose i diagnosemanualene DSM IV og ICD-10. En person med denne tiltrekningen kalles pedofil. Pedofili regnes som en parafili av den Amerikanske psykatriforeningen og de internasjonale forskerne er stort sett enige om at pedofili er en seksuell orientering. [2] [3][4][5][6]. Dette betyr altså at pedofili er både en psykiatrisk diagnose, en parafili og en seksuell orientering.

I motsetning til den generelt aksepterte medisinske definisjonen, brukes begrepet pedofil også feilaktig hverdagslig om voksne som er seksuelt tiltrukket til barn eller tenåringer under den lokale seksuelle lavalderen[7], og om personer som har forgrepet seg seksuelt på et barn.

Innhold

Historie [rediger]

Ordet kommet fra det greske paidophilia (παιδοφιλία): pais (παις, "barn") og philia (φιλία, "kjærlighet, vennskap"). Begrepet paidophilia var først brukt av greske poeter enten istedenfor eller som et alternativ til "paiderastia" (pederasti).[8]

Begrepet paedophilia erotica ble lansert i 1886 av Richard von Krafft-Ebing, en psykiater fra Wien, i boka Psychopathia sexualis.[9] Han ga de følgende karakteristika:

  • Den seksuelle interessen er til barn, enten prepubertale eller i begynnelsen av puberteten
  • Den seksuelle interessen er den primære, altså utelukkende eller hovedsakelig til barn
  • Den seksuelle interessen vedvarer over tid

Fordi denne definisjonen inkluderer mange tenåringer og prepubertale, spesifiserer enkelte eksperter at interessen må være til barn som er minst fem år yngre enn personen fordi de mener tiltrekning til mindreårige er mer vanlig blant unge mennesker.

Voksne som er seksuelt tiltrukket barn ble fordelt i følgende kategorier av Krafft-Ebing:

  • a.) pedofil
  • b.) surrogat (det vil si at barnet anses som surrogat for et foretrukket, ikke-tilgjengelig voksent objekt)
  • c.) sadistisk

Andre forskere har brukt sine egne begreper for Krafft-Ebing-kategoriene:

  • a.) preferentiell/strukturert/fastsatt (altså pedofil) type
  • b.) situasjonsbetinget/opportunistisk/incest (altså surrogat) type
  • c.) sadistisk (ingen endring)

Denne tre-type-modellen sammen med de grunnleggende mentale og behavioristiske ulikhetene mellom de tre typene ble empirisk bevist, mellom andre, av Kinsey; Howells 1981;[10] Abel, Mittleman & Becker 1985;[11] Knight et al. 1985;[12] Brongersma 1990;[13] McConaghy 1993;[14] Ward et al. 1995;[15] Hoffmann 1996;[16] Seikowski 1999.[17]

Begrepet pedofil er ofte feilaktig brukt til å beskrive alle som har begått seksuelle overgrep mot barn, selv de som ikke oppfyller de kliniske diagnosestandardene. Denne bruken er sett på som problematisk,[18][19][20] Likevel har noen, slik som Howard E. Barbaree,[21] anbefalt bruk av handlinger som det eneste kriteriet for diagnose av pedofili for å forenkle taksonomien. Seksuell omgang med barn er ulovlig i de fleste land, uavhengig om misbrukeren er pedofil eller en situasjonsbetinget overgriper.

Noen[22][23], som for eksempel Dr. Fred S. Berlin,[24][25] fremholder at seksuell tiltrekning til barn er en seksuell legning i seg selv. Berlin sier «jeg mener det kan være både en psykisk lidelse og en legning»[26] Dan Markussen, talsmann for Den danske pædofiliforening, argumenterer med at «seksuell legning er definert som en livslang tiltrekning, noe pedofili klart er.»[26]

Definisjon [rediger]

I dag defineres pedofili som seksuell preferanse til pre-pubertale barn.[27]

Utover dette foregår det en diskusjon innen fagmiljøene om hva som er den mest riktige definisjonen, og hvordan pedofili skal forstås. Allerede i de to gjeldende diagnosemanualene i den vestlige verden, DSM IV og ICD-10 defineres pedofili ulikt. I ICD-10 er seksuell preferanse for barn i tidlig pubertet lagt til, mens DSM IV kun opererer med pre-pubertale barn. Med andre ord betyr dette ulik klinisk praksis i Europa (ICD-10) og USA (DSM IV). En person med seksuell preferanse for barn i tidlig pubertet kan diagnostiseres som pedofil i Europa, men ikke i USA. I forbindelse med kommende nye utgave av DSM var det foreslått å legge til barn i tidlig pubertet, men dette forslaget ble avvist av den Amerikanske psykatriforeningen, som dermed ikke ser på preferanse for barn i tidlig pubertet som patologisk.[28]

En annen faktor som gjør en klar definisjon vanskelig, er det faktum at skillet går på før/under/etter pubertet. I diagnosemanualene har man hittil operert med at pre-pubertale barn generelt er barn under 13 år. Dette er problematisk da gutter og jenter kommer stadig tidligere i puberteten, samt at puberteten inntreffer til forskjellig tid i ulike kulturer. En studie fant at 18.3% av hvite jenter, 42.9% av mørkhudete og 30.9% av spanske jenter hadde kommet i puberteten i en alder av 8 år.[29]En tilsvarende studie fant at 26.1% av hvite gutter, 43.4% av afro-amerikanere og 44.4% av spanske gutter var kommet i puberteten i en alder av 9 år.[30]Blant mange pedofile er det nettopp fraværet av pubertale tegn de er tiltrukket av.[31]

Å definere pedofili ut ifra Seksuell lavalder er heller ikke mulig da den varierer fra 13-18 år bare i Europa.[32]

I tillegg viser forskningen at seksuell preferanse for barn forekommer på forskjellige måter. Den norske psykologen Atle Austad ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi[33] skiller mellom pedofili og pedoseksualitet, hvor pedofili er romantisk tiltrekning (forelskelse) i tillegg til seksuell tiltrekning, mens pedoseksualitet er kun seksuell tiltrekning.[34]Også den norske psykologen Thore Langfeldt påpeker disse forskjellene og at enkelte kun ser på barn som et fetisjistisk seksuelt objekt.[35] Begrepet pedoseksualitet er brukt i økende grad også blant internasjonale forskere.[36][37][38]

Diagnose

International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (F65.4) definerer pedofili som «en seksuell preferanse for barn, gutter eller jenter eller begge, vanligvis i prepubertal eller tidlig pubertal alder».[39]

APA's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4th edition, Text Revision gir følgende som dens «Diagnosekriterier for 302.2 pedofili»:[40]

  • Over en periode på minst 6 måneder, gjentakende, intense seksuelt opphissende fantasier, seksuelle lyster, eller atferd som omfatter seksuell aktivitet med en eller flere prepubertale barn (generelt 13 år eller yngre).
  • Fantasiene, de seksuelle lystene, eller atferdene, fører til klinisk signifikant stress 'eller' minsket evne til å fungere sosialt, profesjonelt, eller i andre sammenhenger.
  • Personen er minst 16 år gammel og minst 5 år eldre enn barnet eller barna i Kriterium A.

Disse kriteriene krever ingen faktisk seksuell aktivitet med et barn. Diagnosen kan derfor utstedes basert kun på tilstedeværelse av fantasier eller seksuelle lyster, hvis personen oppfyller de andre kriteriene. «For individer i sen tenårsalder med pedofili, er ingen bestemt alder spesifisert, og klinisk bedømmelse må gjøres.» (side 527 i DSM[41]).

Både DSM og ICD kommer i nye utgaver i henholdsvis 2013 og 2015. Felles for begge er at pedofili-diagnosen endres til å hete Pedofil lidelse. [42][43]. Dette betyr at å ha en pedofil orientering eller parafili i seg selv ikke regnes som en psykisk lidelse, men at visse kriterier må oppfylles for at tilstanden regnes som patologisk.

Årsak og utvikling [rediger]

Vi har lite kjennskap til årsaken til at personer utvikler en seksuell interesse for barn. [44]

Biologi

Nyere forskning kan likevel tyde på at pedofili i hvert fall er delvis medfødt. Det finnes i dag tre forskningsteam i Canada og Tyskland, som studerer biologiske og nevrologiske faktorer blant pedofile. Svakheten med denne forskningen er at den kun baserer seg på personer dømt for seksuelle overgrep mot barn, en gruppe som ikke er representativt for pedofile generelt. Man kan derfor ikke med sikkerhet si at deres funn omhandler pedofile som gruppe, eller om det kun kjennetegner personer med kriminell og seksuell atferd rettet mot barn.[45]

Et av områdene det er gjort mest forskning på er IQ. En meta-analyse av 75 studier i perioden 1931-2004, fant at barneovergripere har lavere IQ enn andre seksualforbrytere, ikke-seksuelle kriminelle og ikke-kriminelle personer. Videre viste studien at jo lavere ofrene er, jo lavere IQ har overgriperen.[46] En annen studie fant tilsvarende resultat ved testing av hukommelsessenteret i hjernen. Også her kom pedofile overgripere svakere ut enn hebefile og andre overgripere.[47]

En studie rapporterte at pedofile overgripere falt ut av skolen i barndommen i større grad enn hebefile, andre seksualforbrytere og ikke-kriminelle, og at de i større grad deltok i spesialundervisning.[48] En annen studie fant at pedofile overgripere i større grad enn hebefile overgripere og andre ikke-pedofile overgripere hadde høyere prevalens av hodeskader før fylte 13 år.[49] Forskerne har også funnet at pedofile overgripere er fysisk lavere enn hebefile overgripere, andre seksualforbrytere og ikke-overgripere. Den gjennomsnittlige høyden blant pedofile overgripere var på nivå med barn hvis mor har røyket under graviditeten.[50]

Det mest sikre tegnet på at pedofili er minst delvis medfødt, er at pedofile overgripere viser seg å være i langt større grad venstrehendt enn både hebefile overgripere og normalbefolkningen. Dette i likhet med homofile som er langt oftere venstrehendt enn heterofile.[51]Vi vet at om man blir venstrehendt eller høyrehendt er biologisk, og man se dette allerede på fosterstadiet da fostrene har en preferanse for hvilken tommel de suger på.[52]

To studier i Tyskland har ved bruk av MRI-undersøkelser funnet forskjeller i Grå substans både i tinninglappen og pannelappen i hjernen hos pedofile overgripere og normalbefolkningen.[53][54]En lignende studie ble gjort i Canada hvor forskerne fant lignende resultat i Hvit substans.[55]Sistnevnte studie kan anses som et gjennombrudd innen denne forskningen da forskerne fant at de områdene som vanligvis aktiveres av voksne erotiske stimuli hos ikke-pedofile, er de samme områdene som aktiveres hos pedofile ved barne-erotiske stimuli. Det er ikke et eget seksuelt senter i hjernen, men fire områder som alle knyttes sammen i et nettverk, og det er altså dette nettverket forskerne fant fungerte på samme måte som hos ikke-pedofile, men ved synet av barn. Dette betyr altså at synet av barn aktiverer det seksuelle nettverket i hjernen hos pedofile.[56]

En lignende studie på Amygdala, som er hjernens senter for følelser, fant at synet av barn hos pedofile aktiverer dette området slik ikke-pedofile gjør i synet av voksne. Svakheten med denne studien var at de studerte homoseksuelle pedofile, slik at man ikke kan si hvorvidt funnet har med pedofili eller homofili å gjøre.[57]

Forskerne poengterer at slike undersøkelser foreløpig ikke er godt nok dokumentert til at man kan bruke det klinisk til å vurdere om en person er pedofil eller ikke. Det må igjen poengteres at svakheten med disse studiene er at de kun er basert på overgripere, og ikke pedofile generelt. Forskerne har heller ikke tatt høyde for hvilke andre mentale forstyrrelser disse overgriperne eventuelt har hatt og om funnene heller er relatert til dette. Forskerne understreker også at man ikke enda kan si for sikkert hvor mye av dette som er årsak eller har sammenheng med pedofili, om dette direkte fører til utvikling av pedofili, eller om det kun fører til at enkelte har en hjerne som er sårbar for utvikling av pedofili ved for eksempel hendelser i tidlig barndom.[58]

Miljømessige faktorer

Videre har forskerne funnet at seksuell interesse for barn er relatert til høyere grad av seksuelle og fysiske overgrep i egen barndom,[59][60] noe som har likhetstrekk med lesbiske, homofile og bifile som også i en studie rapporterte om både mer seksuelle og fysiske overgrep i barndommen enn heterofile.[61]. Derimot var sammenhengen lavere i en studie blant barnepornodømte,[62] noe som kan tyde på at sammenhengen er mer knyttet til overgrepsatferd enn utvikling av en pedofil orientering i seg selv.

Omfang [rediger]

Omfanget pedofili opptrer i er ikke kjent med sikkerhet. Noen studier har konkludert med at minst en fjerdedel av alle voksne menn kan ha enkelte opplevelser av seksuell tenning i forbindelse med barn, uten at det nødvendigvis betyr at så mange regnes som pedofil av den grunn.[63] Flere studier har siden vært gjort og det antas at maksimum 5% av den mannlige befolkningen er pedofil. [64].

Pedofili og personer som har begått seksuelle overgrep mot barn [rediger]

En som begår seksuelle overgrep mot barn er ofte feilaktig antatt å være pedofil. Atferden kan med andre ord ha andre motivasjoner[21] (slik som stress, ekteskapsproblemer, eller utilgjengeligheten av en voksen partner),[65] slik en voldtekt mot en voksen kan ha ikke-seksuelle årsaker. Andre årsaker kan være behovet for hevn eller kontroll og makt.[66]Seksuelt misbruk av barn er derfor ikke en pålitelig indikator på om overgrepspersonen er pedofil.

Forskningen viser at de fleste som begår overgrep mot barn ikke er pedofile, [67][68][69][70][71][72][73][74] og særlig ikke blant incestovergripere. [75] [76]

Som observert av Abel, Mittleman og Becker[77] (1985) og Ward et al. (1995), er det oftest store ulikheter mellom de to typene overgrepspersoners karakteristika. Situasjonsbetingede overgrepspersoner forgriper seg typisk når de er under stress, begynner å forgripe seg senere, har færre, ofte familiære ofre, og har generell preferanse for voksne partnere. Pedofile overgrepspersoner begynner ofte å forgripe seg i en tidlig alder, har ofte større antall ofre som er ekstrafamiliære, er ofte motivert av sin egen psyke til å forgripe seg, og har kognitive forvrengninger og oppfatninger som understøtter en overgrepslivsstil.

Forsøk har vært gjort på å bruke "profilering" til å identifisere pedofile, men disse metodene har vært kraftig kritisert for å gjøre konklusjoner som ikke er støttet av bevis[78]

Behandling [rediger]

Enkelte behandlingsteknikker for pedofili har vært foreslått og utviklet, men det internasjonale fagmiljøet anser i dag pedofili som noe man ikke kan kurere. [79] [80] [81] [82] Dette må likevel ikke misforstås dit hen at det ikke er mulig å behandle pedofiles overgrepsatferd. Ettersom pedofili ikke er en handling men en tilstand, er det tilstanden pedofili man ikke kan behandle, altså selve tiltrekningen mot barn kan ikke kureres. Både medisinsk og kognitiv behandling har vist seg å være effektivt som behandling av problematisk seksuell atferd og overgrepsatferd. [83] [84] [85][86]

Behandlingstilbud i Norge

Pedofile i Norge som ønsker hjelp enten til å kontrollere seksualiteten sin eller til å få hjelp med andre faktorer knyttet til det å leve med en pedofil orientering, som depresjon, angst o.l. har krav på offentlig helsehjelp. Disse kan via fastlege bli henvist videre til psykolog eller psykiater. Alternativt kan pedofile oppsøke hjelp hos sexologer. Alt helsepersonell har taushetsplikt om informasjonen pasienten oppgir i behandlingen. Unntaket fra dette er dersom pasienten oppgir konkrete planer om å begå handlinger som vil kunne skade andre (f.eks. barn) eller seg selv, og hvor helsepersonell i slike tilfeller vil ha opplysningsplikt.[87] At en person er pedofil eller for øvrig har en dragning mot barn, er derfor ikke alene tilstrekkelig for å bryte taushetsplikten.[88] I Norge har spesielt Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo spesialisert seg på behandling av pedofile, barnepornobrukere og barneovergripere.[89]

Medisinsk behandling

Anti-androgeniske medisiner som Depo-provera, ofte beskrevet som «kjemisk kastrering», kan brukes for å minske testosteronnivåer, og er ofte brukt i sammenheng med kognitiv atferdsterapi. Gonadotropin-utløsende hormon-analoger, som varer lenger og har færre bieffekter, kan også effektivt redusere libido og kan tas i bruk.[90] I tillegg kan enkelte angst- og depresjonsdempende medisiner ha som bivirkning at seksualdriften senkes. Medisinsk behandling kan derimot ikke endre noens tiltrekningsmønster, men kun redusere selve seksualdriften. [91] [92]

Studier viser at anti-androgeniske medisiner kan gi svært alvorlige bivirkninger, som blant annet pusteproblemer, tykktarmbetennelse, galleblære, diabetes, leverskader, demens, depresjon og dødsfall grunnet hjerteinfarkt. [93][94][95][96] Flere i fagmiljøet advarer derfor mot bruken av slike medisiner, og det amerikanske Helse- og sosialdepartementets etat Food and Drug Administration advarte i 2004 mot mer enn 2 års bruk av denne typen medisin.[97] Langtidseffekten av denne typen medisin er ikke kjent og ble holdt unna markedet i USA flere år blant annet på grunn av kreftfremkalling etter forsøk på dyr. [98]

Kognitiv behandling

Den vanligste formen for behandling av seksualovergripere er kognitiv atferdsterapi, som går ut på å håndtere seksualiteten slik at man ikke handler på sine lyster. Denne formen for terapi har vist seg å ha signifikant effekt på tilbakefall blant barneovergripere. [99][100][101][102]En meta-analyse av 43 studier, som sammenlighet barneovergripere som hadde fått behandling og barneovergripere som ikke hadde fått behandling, fant at kognitiv atferdsterapi førte til 41% reduksjon av tilbakefall av seksuelle overgrep. [103]

Andre terapiformer

Andre behandlingsprogrammer fremkaller en assosiasjon mellom ulovlig atferd og smerte gjennom bruk av kontroversiell aversjonsterapi, der den pedofile gis elektriske støt når han fantaserer.[104] En undersøkelse utført av Council on Scientific Affairs fant at suksessraten til aversjonsterapi var sammenlignbar med den til homofil reparativ terapi; med andre ord ekstremt lav.[105] Denne metoden brukes sjeldent på pedofile som ikke har forgrepet seg.

Dømte overgrepspersoner, inkludert mange pedofile, har blitt behandlet av en psykokirurgisk prosedyre kjent som lobotomi. Psykokirurgi har vært kontroversiell lenge, spesielt den historiske bruk av kirurgiske inngrep på homofile[trenger referanse] gitt at homofili ikke lenger er definert som en psykisk lidelse i psykiatrien. Lobotomi er generelt ikke lenger praktisert og er forbudt i mange land[trenger referanse].

Klaus M. Beier ved Institutt for sexologi og seksualmedisin ved Charité, et stort universitetssykehus i Berlin, rapporterte suksess i en tidlig studie med bruk av rollespill-terapi og medisin. Ifølge forskerne, var pedofile bedre i stand til å kontrollere sine lyster når de forstod barnets situasjon.[106][107]

Relaterte begreper [rediger]

  • Ephebofili, også kjent som hebefili, er tilstanden av å være seksuelt tiltrukket primært eller utelukkende til tenåringer. Disse begrepene brukes som motsetning til pedofili; men, i land hvor den lovfestede seksuelle lavladeren er høyere (slik som USA eller Storbritannia), er «pedofili» ofte brukt mer bredt i en ikke-medisinsk betydning for å beskrive både hebefili og tiltrekning til yngre barn; i effekt enhver person yngre enn den seksuelle lavalderen. Det er ikke bred akademisk enighet om å klassifisere hebefili som en parafili.
  • Pederasti har historisk blitt gitt vidt ulike betydninger. Noen ganger refererer man til generell mannlig homofil atferd, noen ganger til generell analsex, og noen ganger spesifikt til sex mellom menn og gutter. I akademisk bruk har ordet fortsatt den sistnevnte betydningen, og man refererer spesifikt til aldersstrukturerte homofile interaksjoner praktisert i det gamle Hellas mellom eldre menn og tenåringsgutter, og også til aldersstrukturert homofil interaksjon i andre kulturer.
  • Lolita-syndrom er noen ganger brukt om tiltrekning til jenter i tenårene.
  • Nepiofili, også kalt infantofili, er tiltrekning til småbarn og spedbarn (vanligvis i alderen 0-3). Noen forskere har foreslått et skille mellom pedofili og nepiofili, spesielt for pedofile interaksjoner mellom samme kjønn (se Bernard 1975, 1982; Lautmann 1994), siden det er uvanlig for pedofile å ha preferanse for så små barn. Ifølge Howells 1981;[108] Bernard 1982;[109][110] McConaghy 1993;[111] Lautmann 1994,[112] er hankjønnsorientert pedofili oftere sammenblandet med hebefili, mens hunkjønnsorientert pedofili oftere er sammenblandet med nepiofili.

Pro-pedofil aktivisme [rediger]

Bevegelsen for pro-pedofil aktivisme er en sosial bevegelse som omfatter en mengde oppfatninger, men som typisk jobber for en eller flere av de følgende: sosial aksept for voksnes romantiske eller seksuelle tiltrekning til barn, sosial aksept for voksnes seksuelle aktivitet med barn, og endringer i lovverk og definisjoner, slik som å endre den seksuelle lavalder eller klassifisering av psykisk lidelse. Blant organisasjoner for pedofiliaktivisme er North American Man/Boy Love Association (NAMBLA) et av de mere kjente, der man ønsker å legalisere seksuelle forhold mellom menn og gutter.

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.clinpsy.032408.153618
  2. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16766133
  3. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22218786
  4. ^ http://ajp.psychiatryonline.org/article.aspx?articleID=174135
  5. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17418075
  6. ^ http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-0-387-09556-1_3#page-1
  7. ^ Ames, A. & Houston, D. A. (1990). "Legal, social, and biological definitions of pedophilia." Archives of Sexual Behavior. 19 (4), 333-342.
  8. ^ Liddell, H.G., and Scott, Robert (1959). Intermediate Greek-English Lexicon. ISBN 0-19-910206-6.
  9. ^ Krafft-Ebing, Richard von (1886). Psychopathia Sexualis. Engelsk oversettelse: ISBN 1-55970-425-X.
  10. ^ Howells, K. (1981). "Adult sexual interest in children: Considerations relevant to theories of aetiology," Adult sexual interest in children, 55-94.
  11. ^ Abel, G. G., Mittleman, M. S., & Becker, J. V. (1985). "Sex offenders: Results of assessment and recommendations for treatment." In M. H. Ben-Aron, S. J. Hucker, & C. D. Webster (Eds.), Clinical criminology: The assessment and treatment of criminal behavior (pp. 207-220). Toronto, Canada: M & M Graphics.
  12. ^ Knight, R.; Rosenberg, R.; Schneider, B. (1985). "Classification of sex offenders: Perspectives, methods, and validation" In A. W. Burgess (Ed.) Rape and sexual assault: A research handbook (pp. 222-293). New York: Garland.
  13. ^ Edward Brongersma (1990): "Boy-Lovers and Their Influence on Boys: Distorted Research and Anecdotal Observations" In Journal of Homosexuality 20 - 1/2
  14. ^ McConaghy, Nathaniel (1993). "Sexual Behaviour: Problems and Management", 312, New York: Plenum
  15. ^ Ward, T., Hudson, S. M., Marshall, W. L., & Siegert, R. J. (1995). "Attachment style and intimacy deficits in sexual offenders: A theoretical framework." In Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 7, 317-334.
  16. ^ Hoffmann, R. (1996). "Die Lebenswelt des Pädophilen: Rahmen, Rituale und Dramaturgie der pädophilen Begegnung" (Paedophile conduct: Context, rituals, and choreography of paedophile contacts). Opladen: Westdeutscher Verlag (de)
  17. ^ Seikowski, K. (1999). "Pädophilie: Definition, Abgrenzung und Entwicklungsbedingungen" ("Paedophilia: Definition, distinguishing features, and aetiology") In Sexualmedizin 21, pp. 327-332 (de)
  18. ^ Edwards, M. (1997) "Treatment for Paedophiles; Treatment for Sex Offenders." Paedophile Policy and Prevention, Australian Institute of Criminology Research and Public Policy Series (12), 74-75.
  19. ^ Underwager, Ralph and Wakefield, Hollida (1995). "Special Problems with Sexual Abuse Cases: Assessment of the Accused Adult." In J. Ziskin (Ed.) Coping With Psychiatric and Psychological Testimony (Fifth Edition). Los Angeles: Law and Psychology Press. pp. 1315-1370. ISBN 1-879689-07-3
  20. ^ Feierman, J. (1990). "Introduction" and "A Biosocial Overview," Pedophilia: Biosocial Dimensions, 1-68.
  21. ^ a b Barbaree, H. E., and Seto, M. C. (1997). Pedophilia: Assessment and Treatment. Sexual Deviance: Theory, Assessment, and Treatment. 175-193.
  22. ^ Musk, H., and Swetz, A. (1997). "Pedophilia in the correctional system," Corrections Today, 59(5), 24–28. "Pedophilia is a sexual orientation characterized by sexual attraction to children."
  23. ^ Jones, G. (1990). "The Study of Intergenerational Intimacy in North America: Beyond Politics and Pedophilia," Journal of Homosexuality, 20(1-2), 288. "Intergenerational attraction on the part of some adults could constitute a lifestyle 'orientation', rather than a pathological maladjustment."
  24. ^ Edwards, Douglas J. (2004). Mental Health's Cold Shoulder Treatment of Pedophilia in Behavioral Health Management, May-June.
  25. ^ Berlin, Fred (2000). "Treatments to Change Sexual Orientation," American Journal of Psychiatry, Vol 157.
  26. ^ a b Flanagan, Russ (2004). ""I'm tired of being forced into the shadows by society," The Express-Times, 22 February.
  27. ^ Seto, M. C. (2009). Pedophilia. Annual Review of Clinical Psycholohy, 5, 391-40.
  28. ^ http://link.springer.com/article/10.1007/s10508-013-0117-x#
  29. ^ Biro, F.M.,Galvez,M.P.,Greenspan, L. C.,Succop,P.A., Vangeepuram, N., Pinney, S. M., Wolff, M. S. (2010). Pubertal assessment method and baseline characteristics in a mixed longitudinal study of girls. Pediatrics, 126, 583–590.
  30. ^ Herman-Giddens, M. E., Steffes, J., Harris, D., Slora, E., Hussey, M., Dowshen, S. A., Reiter, E. O. (2012). Secondary sexual characteristics in boys: Data from the Pediatric Research in Office Settings Network. Pediatrics, 130, 1058–1068.
  31. ^ Seto, M. C. (2004). Pedophilia and Sexual Offences Against Children. Annual Review of Sex Research, 15, 321-361.
  32. ^ http://no.wikipedia.org/wiki/Seksuell_lavalder
  33. ^ https://www.sexologi.no/
  34. ^ Austad, A. (2008). Slik er de ulike overgriperne. Barnehage.no, medlemsmagasin for private barnehagers landsforbud, 02/08.
  35. ^ Langfeldt, T. (1993) Sexologi. Oslo: Gyldendal
  36. ^ Fromberger, P., Jordan, K., Steinkrauss, H., von Herder, J., Witzel, J., Stolpmann, G., Kröner-Herwig, B. & Müller, J. L. (2012). Diagnostic accuracy of eye movements in assessing pedophilia. Journal of Sexual Medicine, 9, 7, 1868-1882.
  37. ^ Leuw, E., Bijl, R. V., & Daalder, A. (2004). Pedoseksuele delinquentie: een onderzoek naar prevalentie, toedracht en strafrechtelijke interventies [Pedosexual Crimes: A Study About Prevalence, Cause And Criminal Interventions]. Den Haag: Wetenschappelijk Onderzoek en Documentatiecentrum.
  38. ^ Eher, R. & Ross, T. (2006). Reconsidering Risk for Reoffense in Intrafamilial Child Molesters: New Aspects on Clinical and Criminological Issues. Sexual Offender Treatment, 1, 2.
  39. ^ World Health Organization, International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10. § F65.4
  40. ^ American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (fourth edition), § 302.2
  41. ^ American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (fourth edition)
  42. ^ http://psychcentral.com/blog/archives/2012/12/02/final-dsm-5-approved-by-american-psychiatric-association
  43. ^ http://apps.who.int/classifications/icd11/browse/f/en#/http%3a%2f%2fid.who.int%2ficd%2fentity%2f517058174
  44. ^ http://www.paraphilias.com/publications/pdfs/Peer%20Comment.pdf
  45. ^ http://vimeo.com/33793616
  46. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16060802
  47. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14744183
  48. ^ http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10508-006-9018-6
  49. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14574100
  50. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17952597
  51. ^ http://link.springer.com/article/10.1023%2FA%3A1022444223812
  52. ^ http://vimeo.com/33793616
  53. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17548755
  54. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16876824
  55. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18039544
  56. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18039544
  57. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18504635
  58. ^ http://vimeo.com/33793616
  59. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19327831
  60. ^ http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13552601003760006
  61. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15982145
  62. ^ http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13552601003760006#.UZmbHbWpWSo
  63. ^ Freund, K. and Costell, R. (1970). "The structure of erotic preference in the nondeviant male." Behaviour Research & Therapy 8 (1), 15-20. Quinsey, V. L. et al. (1975). "Penile circumference, skin conductance, and ranking responses of child molesters and 'normals' to sexual and nonsexual visual stimuli." Behavior Therapy. 6, 213-219.)
  64. ^ http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.clinpsy.032408.153618
  65. ^ Howells, K. (1981). "Adult sexual interest in children: Considerations relevant to theories of aetiology," Adult sexual interest in children, 55-94.
  66. ^ Studer, L. H. & Aylwin , A. S. (2006) Pedophilia: the problem with diagnosis and limitations of CBT in treatment. Medical hypotheses, 67, 4, 774-781
  67. ^ http://books.google.sk/books/about/Child_Sexual_Abuse.html?id=kH-WOAAACAAJ&redir_esc=y
  68. ^ http://www.gov.pe.ca/photos/original/fvp_children.pdf
  69. ^ http://books.google.sk/books/about/Harmful_to_minors.html?id=1hu8c_wDwvoC&redir_esc=y
  70. ^ http://www2.hu-berlin.de/sexology/ECE6/html/pedophilia_3.html
  71. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19719027
  72. ^ http://link.springer.com/article/10.1023%2FA%3A1009510328588#page-1
  73. ^ http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=195539
  74. ^ http://www.parl.gc.ca/HousePublications/Publication.aspx?DocId=4959361
  75. ^ http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=90381
  76. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16598663
  77. ^ Abel, G. G., Mittleman, M. S., & Becker, J. V. (1985). "Sex offenders: Results of assessment and recommendations for treatment." In M. H. Ben-Aron, S. J. Hucker, & C. D. Webster (Eds.), Clinical criminology: The assessment and treatment of criminal behavior (pp. 207-220). Toronto, Canada: M & M Graphics.
  78. ^ Campbell, Terence W., The Reliability and Validity of Gardner's Indicators of Pedophilia. Issues in Child Abuse Accusations (5), online på http://www.ipt-forensics.com/journal/volume5/j5_3_4.htm
  79. ^ http://www.youtube.com/watch?v=36tsGpgNhqI
  80. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10553492 http://ajp.psychiatryonline.org/article.aspx?articleID=174135
  81. ^ http://www.defenseforsvp.com/Resources/First_Halon_DSM/FirstDepositionDec112006.pdf
  82. ^ http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.clinpsy.032408.153618
  83. ^ http://tva.sagepub.com/content/4/1/70.abstract
  84. ^ http://ijo.sagepub.com/content/45/1/102.short?patientinform-links=yes&legid=spijo;45/1/102
  85. ^ http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11292-004-6466-7#page-1
  86. ^ http://jiv.sagepub.com/content/18/1/3.abstract
  87. ^ http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Brev-hoeringsuttalelser/Brev-hoeringsuttalelser-2005/Helsepersonells-opplysningsplikt-nodetater-sosialtjeneste-barnevernstjeneste
  88. ^ http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn-en-veileder-for-hjelpeapparatet/Publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn.pdf
  89. ^ http://www.sexologi.no
  90. ^ Cohen, L.J. & Galynker, I. I. (2002). Clinical features of pedophilia and implications for treatment. Journal of Psychiatric Practice, 8, 276-289.
  91. ^ http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=90381
  92. ^ http://www.westfield.ma.edu/PersonalPages/jcamilleri/Publications_files/Camilleri,%20Quinsey%20-%202008%20-%20Pedophilia%20Assessment%20and%20treatment.pdf
  93. ^ http://www.questia.com/library/1G1-20297068/myths-and-misconceptions-about-sex-offenders
  94. ^ http://neuro.bcm.edu/eagleman/neurolaw/papers/%5BSpalding%5DFloridasChemicalCastrationLaw.pdf
  95. ^ http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-2311.2007.00451.x/abstract
  96. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15219659
  97. ^ http://www.docguide.com/black-box-warning-added-concerning-long-term-use-depo-provera-contraceptive-injection
  98. ^ http://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs11673-011-9341-z.pdf
  99. ^ http://tva.sagepub.com/content/4/1/70.abstract
  100. ^ http://ijo.sagepub.com/content/45/1/102.short?patientinform-links=yes&legid=spijo;45/1/102
  101. ^ http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11292-004-6466-7
  102. ^ http://jiv.sagepub.com/content/18/1/3.abstract
  103. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11961890
  104. ^ "Can pedophiles be treated?" Whyfiles.org
  105. ^ Council on Scientific Affairs of the American Medical Association (1987). "Aversion therapy," Journal of the American Medical Association, 258(18), 2562-2565.
  106. ^ http://www.eux.tv/article.aspx?articleId=8937
  107. ^ http://www.dw-world.de/dw/article/0,2144,2570472,00.html
  108. ^ Howells, Kevin (1981). "Considerations Relevant to Theories of Etiology", Cook, M.; Howells, K. Adult Sexual Interest in Children, 78
  109. ^ Cite error: Invalid <ref> tag; no text was provided for refs named bernard1982a
  110. ^ Bernard, Frits (1982): "Pädophilie und Altersgrenzen" (Paedophilia and different ages of childhood), Bernard, Frits. Kinderschänder? - Pädophilie, von der Liebe mit Kindern ("Child molesters? Paedophilia, on childlove"), 81-109, Berlin: Foerster Verlag. (de)
  111. ^ McConaghy, Nathaniel (1993). "Sexual Behaviour: Problems and Management", 312, New York: Plenum.
  112. ^ Lautmann, Rüdiger (1994): "Unterschiede zwischen Knaben- und Mädchenliebe" (Differences of boy-love and girl-love), Lautmann, Rüdiger. Die Lust am Kind - Portrait des Pädophilen ("Erotic affection for minors: Portrait of paedophilia"), 36-40, Hamburg: Ingrid Klein Verlag.

Eksterne lenker [rediger]

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pedofili&oldid=12398690»