Elektrisk stol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den første elektriske stolen, brukt i William Kemmlers henrettelse i 1890.

Elektrisk stol har blitt brukt til å henrette kriminelle i USA gjennom det 20. århundre. Den ble først brukt i 1890. Nå brukes den stadig sjeldnere. Den elektriske stolen ble også brukt en tid på Filippinene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første brukbare elektriske stolen ble konstruert av Harold P. Brown. Brown var ansatt hos Thomas Edison i den hensikt å forske på og utvikle den elektriske stolen. Siden Brown arbeidet for Edison, og Edison viste frem Browns arbeider, blir ofte æren for å ha utviklet den elektriske stolen gitt Edison alene. Browns design var basert på vekselstrøm, selv om likestrøm var vanligst på denne tiden. En strid mellom Westinghouse AC sitt vekselstrømsystem og Edisons likestrømssystem gjorde at Edison og Brown valgte Westinghouses system for dem elektriske stolen. Edison trodde at dette ville vise hvor farlig Westinghouses vekselsstrømssystem var, og at hans eget likestrømssystem derfor ville vinne i kampen for fremtidens energiforsyning.

I 1886 etablerte delstaten New York en komité som skulle drive frem en ny og mer human måte å henrette folk på, da henging ble sett på som inhumant.

For å vise at vekselstrøm var bedre for henrettelser drepte Brown og Edison mange dyr, blant annet en sirkuselefant, under testingen av prototyper. De henrettet også dyr for pressen for å bekrefte at vekselstrøm var best.

Eksperimentene virket tydeligvis som de skulle, og vekselstrømstolen ble tatt i bruk av komitéen i 1889.[1]

Den første henrettelsen med den elektriske stolen ble gjennomført på William Kemmler i New Yorks Auburn Prison den 6. august 1890. Den første kvinnen var Martha M. Place, henrettet i Sing Sing Prison den 20. mars 1899. Stolen ble tatt i bruk av Ohio (1897), Massachusetts (1900), New Jersey (1906) og Virginia (1908), og den ble raskt den vanligste henrettelsesmetoden i USA. Dette fortsatte den å være frem til 1980-tallet, til tross for den økende bruk av gasskammer i 1950-årene.

Ved århundreskiftet var Charles «Choo Choo» Justice en innsatt i Columbus som hjalp til med å bygge og installere Ohios eneste elektriske stol. Han sonet ferdig sin straff, ble løslatt, men ble på nytt satt i fengsel 13 år senere, og 9. november 1911 døde han i den samme stolen han hadde hjulpet til med å bygge.

En makaber rekord ble satt en julinatt i 1929 da sju menn ble henrettet, en etter en, i den elektriske stol i Eddyville i Kentucky. Dette er den største massehenrettelsen ved elektrisk stol i amerikansk historie.

Kjente personer som er henrettet i den elektriske stol inkluderer Julius Rosenberg, Ethel Rosenberg, Ted Bundy, og Leon Czolgosz.

Bruk av den elektriske stol gikk ned da lovgivere søkte mer humane henrettelsesmetoder. Giftsprøyte ble den vanligste metoden, hjulpet av avisberetninger om dårlig gjennomførte henrettelser i den elektriske stol på 1980-tallet. En del stater tillater fortsatt den dødsdømte å velge mellom elektrisk stol og giftsprøyte. Av og til velger den dødsdømte å dø i den elektriske stol. Den ble sist brukt sommeren 2007 i Tennessee ved henrettelsen av en mann som valgte elektrisk stol fremfor giftsprøyte. Hadde han valgt giftsprøyte ville han fått sittet lenger, fordi en delstatshøyesterettsdommer satt en midlertidig stopper for giftsprøytehennrettelser etter en studie som ble publisert om at giftsprøyten ikke har tilstrekkelig med narkosemidler for at resten av henrettelsen skal gå smertefritt.

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Den elektriske stol i Sing Sing

Den dødsdømte fangen blir spent fast til stolen, med en elektrode festet til hodet og en annen festet til beinet. Litt vann, en svamp eller ett vått tørkle legges oppå hodet for at elektrosjokkene skal gå rett til hjernen. Minst to elektriske støt blir gitt over flere minutter avhengig av personen. Det første støtet har en spenning på rundt 2 000 volt, og blir gitt for å bryte ned motstanden i huden og forårsake bevisstløshet (i teorien). Spenningen senkes så for å forhindre brannskader. Strømstyrken er vanligvis på rundt 8 ampere. Kroppen til den dødsdømte varmes opp til 59°C, og strømmen gir voldsomme skader på indre organer.

I teorien skal tap av bevissthet inntreffe i løpet av brøkdelen av et sekund. Imidlertid har det blitt rapportert om fanger som har tatt fyr, brennende transformatorer, og én fange som måtte ligge på gulvet i smerte mens stolen ble reparert.

I 1946 mislyktes stolen i å drepe Willie Francis, som gjentatte ganger skrek: «Stopp! La meg få puste!» mens han ble henrettet. Det viste seg at den flyttbare stolen hadde blitt montert feil av en beruset fengselsansatt. Det ble ført en sak for den amerikanske høyesterett, (Francis v. Resweber), hvor Francis' advokater argumenterte for at selv om han ikke døde, hadde Francis blitt henrettet. Dette ble ikke tatt til følge, og Francis døde i stolen påfølgende år.

Uansett hvor godt en henrettelse blir utført, vil alltid noe hud bli brannskadet, og det er en ubehagelig opplevelse for vokterne som fjerner brent og smeltet hud fra seteremmene. Den dødsdømte mister kontroll over musklene, og kan komme til å urinere eller tømme tarminnhold på gulvet under stolen. Dette førte til forbedringer av den moderne elektriske stol. Den ble polstret, og fikk setebelter med hurtigkobling lik de i biler. Den ble konstruert av ingeniørfirmaet Fred A. Leuchter på oppdrag fra myndighetene i Tennessee, der stolen brukes til henrettelser i dag. Noe annet som er spesielt for denne elektriske stolen er bruk av en datamaskin for å velge hvilken av de to bryterne bødlene bruker som initierer henrettelsen, som automatisk kontrollerer strømmen i ett minutt på, ti sekunder av og ett minutt på ved en regulert strømstyrke på 5A.

Nedgang[rediger | rediger kilde]

Etter at Texas begynte å bruke giftsprøyte som henrettelsesmetode i 1982, begynte en rask nedgang i bruk av den elektriske stol. I 2008 er statene Alabama, Florida, Nebraska, South Carolina, Tennessee, Kentucky og Virginia de eneste i verden som fortsatt kan bruke den. I disse statene må dødsdømte velge enten elektrisk stol eller giftsprøyte. Inntil 2008 var den elektriske stol den eneste henrettelsesmetoden i Nebraska, men den ble i 2008 fjernet som henrettelsesmetode.

Bruk av den elektriske stol kritiseres på grunn av tilfeller der den dødsdømte ikke døde momentant, men måtte bli utsatt for gjentatte sjokk, og det ble et opprop mot å ende praksisen fordi mange ser på det som grusom og uvanlig avstraffelse som er forbudt etter amerikansk grunnlov. Nebraska har prøvd å ta hensyn til dette ved å skrive i henrettelsesvedtektene at det skal være et 15 sekunder langt sjokk med 2 450 volt, etter 15 minutters pause skal det sjekkes for liv. Tidligere var det et åtte-sekunders støt med 2 450 volt, et sekunds pause, deretter et 22-sekunders støt med 480 volt, etter et 20-sekunders pause skulle dette bli gjentatt tre ganger. Nebraska holder fast ved den elektriske stol som henrettelsesmetode til dels på grunn av sterk motstand mot dødsstraff i statens lovgivende forsamling; motstandere av dødsstraff i det hele tatt håper å få kjent den elektriske stol grunnlovsstridig, som vil gjøre at Nebraska blir sittende igjen uten noen lovlig henrettelsesmetode hvis ikke giftsprøyten blir innført.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]