Autodafé
Autodafé (via portugisisk og spansk auto da fé fra latin actus de fide eller actus fidei, «troshandling») var den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, inkludert mistenkte kryptojøder, utført av Den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og Den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821), men også i Italia. Autodafé betegnet opprinnelig selve domsavsigelsen, men ble siden også brukt om den påfølgende utførelsen av straffen.
Under autodaféen var det opptog gjennom byen og de anklagede måtte bruke kapper med symboler som viste hva de var skyldige for. De som skulle henrettes hadde en annen farge på kappen enn andre skyldige. Opptoget endte ved kirken, der de som skulle henrettes, ble skilt fra de andre og ført til for eksempel bålet der de ble brent.
Autodafé er en skamstraff der en brukte offentlig stigmatisering og ydmykelse som virkemiddel.
Ordet autodafé kan også brukes om offentlig brenning av skrifter og bøker.
.jpeg)
|
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Oppslagsordet «Autodafé» i Salmonsens konversationsleksikon (dansk leksikon fra ca. 1915)
- Oppslagsordet «Autodafé» i Nordisk familjebok (svensk leksikon fra 1904)
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
