Steile og hjul

Henrettelsen av den tyske seriemorderen Peter Stump i 1589 viser i hvordan gangen var for å havne på steile og hjul: Praksisen som vises i dette tilfellet er først kniping med glødende tenger, så brekking av lemmer og deretter halshugging.

Steile og hjul, også skrevet stegle og hjul, er en tidligere form for dødsstraff, tortur og likskjending. Metoden gikk vanligvis ut på å pine og til sist drepe den dømte ved hjelp av et tungt hjul som knuste knoklene på offeret. Kroppsdelene ble deretter hengt opp til utstilling på en steile, det vil si stolpe, gjerne på et hjul som lå på toppen av stolpen. Selve opphengingen, steilingen, var en skamstraff som skulle ydmyke den dømte offentlig og sverte vedkommendes ettermæle. Sammen med den ekstreme torturen skulle dette også virke avskrekkende på andre og dermed forhindre nye forbrytelser. Steile og hjul ble brukt som straff ved mord, brutale ran og andre alvorlige forbrytelser.

Henrettelse ved hjelp av et slikt torturhjul ble kalt radbrekking etter det tyske ordet Rad som betyr «hjul». Ordet radbrekking, som altså opprinnelig betyr «å knuse (knokler) med hjul», kan i dag også brukes i overført betydning om å «ødelegge til det ugjenkjennelige».

Torturmetoder

Lucas Cranach den eldres maleri fra 1509 av den hellige Katharinas martyrdød viser flere som blir drept ved hjelp av et stort hjul med pigger og sveiv.

I Pieter Brueghel den eldres allegoriske skrekkfantasi Dødens triumf fra rundt 1562 sees flere steiler og hjul oppe til høyre.

Tyske torturmetoder brukt mot hekseri rundt 1509 viser blant annet en torturist midt i bildet som står klar med et hjul over offeret som ligger fastbundet.

Håndkolorert trykk som viser grevene Struensee og Brandt utstilt på «hiul og Steyler» på Vesterfælled i København etter henrettelse og kvartering 28. april 1772 som straff for majestetsfornærmelse og usurpasjon ifølge Kongeloven i Danmark. Den gammeldagse parteringen virket voldsom selv for samtiden. De parterte likene hang i noen år fremover, til bare knoklene var igjen. Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

Våpenmerket til St Catharine's College i Cambridge i England viser et breaking wheel (på norsk hjul), et tortur-instrument laget som et vognhjul med eller uten pigger.

Dette tresnittet fra 1500-tallet viser torturinstrumenter fra Nürnberg i Tyskland, blant annet hjul og steile, gapestokk og galge. Ordet steile i «steile og hjul» kommer av det norrøne stagl, et ord som er i slekt med «stengel», og betegner stolpen, mens hjul var selve tortur- og henrettelsesinstrumentet. På samme måte som med galger, ble steilen ofte plassert på en offentlig plass, utenfor byens porter eller på herredets tingsted. Den vesle øygruppa Steilene ved Nesodden innerst i Oslofjorden har ifølge en teori fått navn etter slike stolper der levninger etter forbrytere ble hengt opp. Tortur før henrettelsen Før selve henrettelsen kunne grove forbrytere bli straffet med pinefulle forhør, det vil si tortur. Det kunne omfatte kakstryking, det vil si offentlig pisking av den dømte som stod bundet fast til en kak (straffepåle og liknende), å knipe den dømte med glødende tenger eller å hogge av fingre og håndledd. Radbrekking Også radbrekkingen kunne utføres på forskjellige måter. Vanligvis fikk den dødsdømte kroppen knust med et stort vognhjul eller en klubbe. Deretter ble kroppen, eller kroppsdelene, festet til hjulet som til sist ble satt vannrett øverst på steilen. Forbryteren ble dermed hengt opp på steile og hjul. De parterte likdelene flettet inn i hjuleikene. Offeret ble i noen land overkjørt med det tunge hjulet, i andre land bundet direkte hjulet for å få lemmene knust med en jernstang eller slegge. Deretter kunne man gi et nådestøt mot hodet eller brystet, eller legge den forslåtte og forpinte personen på hjulet for å dø av sjokk, blodtap eller dehydrering. Flere steder, blant annet i Nederland, ble den dømte halshogd først. I Danmark og andre steder kunne en radbrekkes «ovenfra» eller «nedenfra», det vil si at knoklene ble knust i rekkefølge enten fra nakken eller, enda verre og strengere, fra føttene og oppover. Hjulet kunne også utstyres med pigger. Hjulet ble reist på den loddrette steilen i vannrett stilling. Enkelte ble også hengt opp uten forutgående radbrekking og kunne dermed være i live i flere dager, som ved korsfesting. Uansett ble de dømte hengende til spott og spe og til skrekk og advarsel for andre i samfunnet.

Utbredelse og bruk

Den franske kalvinisten Jean Calas ble beskyldt for å ha myrdet sin egen sønn i 1762 fordi sønnen ville bli katolikk. Calas ble dømt til døden, og henrettet ved offentlig radbrekking med et torturhjul. Calas var trolig uskyldig. Et tysk «skjenselbrev» datert 23. mai 1550 som viser skamstraff i form av offentlig henging. Illustrasjonen viser også frembæring av hjul og et esel som urinerer på den dømte. Steile og hjul var i bruk allerede i middelalderen og særlig utbredt i Frankrike, Tyskland, Sverige og Russland, men også i Danmark og Norge. På svensk ble straffen kalt hjul och stegel eller rådbråkning och stegling, på dansk hjul og stejle, eventuelt radbrækning og stejling. De tyske ordene radbrechen («hjulbrekke») eller rädern («hjule») har gitt opphav til begrepet radbrekking. På engelsk ble dette hjulet kalt breaking wheel og annet. Da den danske opprørslederen Niels Ebbesen omkring 1340 ble drept i kampen om Skanderborg slott i Jylland, ble liket lagt på steile og hjul til advarsel for andre opprørere. I København i 1772 ble Christian VIIs tyske livlege Johann Friedrich Struensee og Enevold Brandt dømt til døden for majestetsfornærmelse. Begge ble halshogd, og de parterte kroppene ble hengt opp på steile og hjul, mens hodene og hendene ble satt på stake. Metoden var også oppført i Christian 5s Norske lov av 1687. Imidlertid ble radbrekking ikke brukt i Danmark etter omkring 1700. Etter halshogging ble hodet på offeret likevel fortsatt satt på stake og kroppen festet til et vognhjul. Dette gjaldt også i Norge. Slik ble kroppsdelene hengende til de falt ned, eventuelt tatt bort av slektninger. På 1830-tallet ble imidlertid opphengingen begrenset til tre dager. Straffen ble avskaffet i Norge omkring 1842. I Sverige forekom radbrekkingsstraffen («varde råbrå-kad och sedan lagd å stegel och hiul») ifølge lov av 1734 bare for den som hadde drept en skipbrudden. Steiling etter halshogging ble derimot gjennomført for atskillige forbrytelser. I Sverige ble radbrekking avskaffet i 1835, mens steiling og andre såkalte kvalifiserte, det vil si skjerpede, dødsstraffer ble tatt ut av lovverket i 1841. Radbrekking ble avskaffet på forskjellig tid i de forskjellige tyske statene, men den siste kjente tyske radbrekkingen fant sted i Preussen i 1841.

Se også

• Hengning, trekking og kvartering
• Ekorsjering
• Dødsstraff
• Galge
• Gapestokk
• Giljotin
• Heksebål
• Halshugging
• Henging
• Korsfestelse
• Henrettelsesmetoder
• Skafott
• Spissrotgang

Eksterne lenker

• Oppslagsordet «rad-brække» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
• Oppslagsordet «Rådbråkning» i Nordisk familjebok fra tidlig på 1900-tallet (på svensk)