Mannlig omskjæring

For artikkelen om omskjæring av kvinner, se kjønnslemlestelse

En uomskåret penis til venstre, en omskåret til høyre

Mannlig omskjæring er et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhuden på mannens penis. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.

Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.

Terminologi

Tradisjonelt betegnes både mannlig omskjæring og kvinnelig omskjæring på norsk omskjæring. På 1990-tallet ble begrepet kjønnslemlestelse tatt i bruk i økende grad for å understreke at omskjæring er en form for lemlestelse og en kriminell handling, og er brukt i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse som gjelder kvinnelig omskjæring. Endel bruker begrepet kjønnslemlestelse om omskjæring uavhengig av kjønn, f.eks. bruker National Organization of Circumcision Information Resource Centers sin norske avdeling begrepet kjønnslemlestelse om både mannlig og kvinnelig omskjæring. På engelsk har begrepet Male Genital Mutilation (MGM) blitt stadig vanligere fra 1990-tallet, mens kvinnelig omskjæring kalles Female Genital Mutilation (FGM).

Historie

Det eldste kjente bildet av omskjæring er fra Egypts 6. dynasti 2350-2000 f.Kr. Her er motivet framstilt på et postkort. Omskjæringen skjer på voksne menn.

Omskjæringen av jødegutten Jesus framstilt av Friedrich Herlin 1466 på Zwölf-Boten-Altar i Rothenburg ob der Tauber.

Omskjæring i Turkestan ca. 1870.

Omskjæringsseremoni blant jøder i Tunisia ca. 1900.

Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Derfor ble omskjæring praktisert blant de første kristne og de kirkemenigheter som oppstod på den tiden i Egypt, Eritrea og Etiopia.

I sin opprinnelige form ble kun det ytterste av forhuden fjernet, men på 500-tallet innførte rabbiene en ny metode hvor hele forhuden ble fjernet. Dette for å gjøre det vanskeligere for omskårede menn å restaurere forhuden ved strekking (med bronsevekter festet til restene av forhuden), siden det ikke lenger var noen gjenværende forhud å feste denne i.

Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.

Kulturell praksis

Brit Mila er omskjæring som religiøs seremoni i jødedommen, en tradisjon som går tilbake til Guds pakt med Abraham (ifølge Første Mosebok 15,1-21; 17,1-27). Jødiske gutter blir omskåret og får navn når de er åtte dager gamle. Foto: 2007 De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, men da som regel når gutten er fire år eller eldre, og senest i begynnelsen av puberteten. Men i den vestlige verden — med diverse sykehustilbud — har det også blitt vanlig å få utført dette på spedbarnsstadiet rett etter fødselen. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke. Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aboriginer i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale. Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet, for å forhindre onani blant gutter og unge menn, i tråd med Viktoriatidens moralhysteri. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter grunnet tradisjon. I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.

Medisinske grunner

Medisinsk omskjæring etter operasjonen.

Den vanligste medisinske, altså ikke-religøse eller ikke-kulturelle, grunnen til å utføre omskjæring på gutter, er at forhuden på penis er for trang til at man kan trekke den tilbake. Denne tilstanden kalles fimose. Inngrepet blir vanligvis utført under lokalbedøvelse.

Omskjæring og HIV

En stor, klinisk undersøkelse fran 2006 om HIV og omskjæring i Kenya og Uganda hvor 8 000 heteroseksuelle menn ble fulgt av forskere fra det amerikanske National Institutes of Health, pekte på at risikoen for HIV-smitte var 65 % mindre for menn som var omskåret enn for menn som ikke var omskåret.

Det har i ettertid vist seg at det er mange feil ved disse studiene. Forskerne som ledet studiene — Bertran Auvert i Sør-Afrika, Robert C. Bailey og Stephen Moses i Kenya, Ronald H. Gray i Uganda — er alle pro-omskjæring og kan derfor ikke sies å være upartiske da de allerede lenge før studiene ble utført, forfektet påstander om at omskjæring beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Videre ble studiene utført i områder i Afrika hvor HIV er svært utbredt, samt at de menn som ble omskåret i forbindelse med undersøkelsen fikk svært kort tid til å leges etter inngrepet før studien ble avbrutt, og at de derfor hadde færre samleier enn den kontrollgruppen som ikke var omskåret, og således pådratt seg mindre HIV-smitte. Undersøkelsen viser kun at ubeskyttet samleie i miljøer hvor HIV-smitte er utbredt, er svært risikofylt.

Kritikk

Kritikere hevder at studiene er utført av forskere som er for omskjæring og at de derfor har "sett det de vil se". Dette har derfor gitt mange falsk trygghet, når omskårede menn har trodd at de er beskyttet mot HIV-smitte og hatt samleie uten kondom og fått HIV. USA — hvor majoriteten av alle guttebarn blir omskåret rett etter fødselen — har den største andelen av HIV-smittede i den industrialiserte verden.

Risiko ved inngrepet

Tre store observasjonsstudier ved sykehus i USA og Israel viser at komplikasjonsraten ved kyndig utførte omskjæringer er mellom 0,2% og 0,3% , og at de aller fleste komplikasjoner som forekommer er milde og lette å behandle. Studier av alvorlige komplikasjoner viser at disse skyldes ukyndig praksis.

Dødsfall som tilskrives tidlig omskjæring er så uvanlige at det ikke finnes pålitelig statistikk for dødeligheten. Den siste studien av dødelighet er fra 1949, der dødelighet ble estimert til 0,02%, men de fleste av disse skyldes narkose som i 1949 var langt mer farlig. I 1982 fant en observasjonsstudie i delstaten New York at en halv million omskjæringer hadde blitt foretatt uten et eneste dødsfall.

Synspunkter

Det har blitt diskutert mye om hvilke helsemessige fordeler og ulemper en som er omskåret kan ha. Det er særlig blitt påvist at omskårne menn har lavere smittefare for flere betennelser, blant annet urinveisinfeksjon, HIV, HPV, HSV, syfilis, og annet. En dansk undersøkelse viser at noen menn som er omskåret som voksne har seksuelle problemer.

Omskjæring av gutter har som regel ikke vært forbudt, og det har blitt sett på som en viktig kulturell og religiøs praksis i flere miljø, blant annet muslimske, jødiske, koreanske, og amerikanske.

En stor overvekt av studier viser klare medisinske fordeler ved omskjæring, også i guttebarns tidlige leveår .

Noen voksne menn har uttrykt misnøye over at de er omskåret og noen har dannet foreninger. En slik forening er The National Organization of Restoring Men.

Noen omskårne menn har gjennomgått en behandling hvor de har forsøkt å gjenskape forhuden ved å strekke det som er igjen. Allerede i oldtiden gjorde man forsøk på å fornye forhuden på personer som var omskåret.

Medisinsk skepsis

• Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, karakteriserer omskjæring som et overgrep.
• Trond Markestad, professor i barnesykdommer og leder av Rådet for legeetikk, mener, på grunnlag av hans egen kliniske erfaring, at barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres.
• Rådet for legeetikk mener at «rituell omskjæring av gutter ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper, at det er uten medisinsk nytteverdi og ikke bør bekostes av det offentlige».
• Royal Dutch Medical Society mener at «[…] omskjæring er et brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.»
• The Australian College of Paediatrics mener at «Rutinemessig omskjæring av guttebarn bør ikke utføres før barnet er minst 6 måneder gammelt. Omskjæring av spedbarn har ingen medisinsk nytteverdi. Det er en traumatisk prosedyre, utført uten bedøvelse for å fjerne en normalt fungerende og beskyttende forhud».
• The Australasian Association of Paediatric Surgeons mener at «Det betraktes som upassende og unødvendig å rutinemessig fjerne forhuden, basert på nåværende medisinske data».

Juridisk status

Hverken mannlig eller kvinnelig omskjæring var spesifikt omfattet av lovregulering i noe land, før det ble innført forbud spesifikt mot kvinnelig omskjæring først i Sverige i 1982 og senere i bl.a. Norge i 1995. Mannlig omskjæring er derimot ikke spesifikt lovregulert i noe land, men mange land har mer generell lovregulering mot å påføre spedbarn skader. I det meste av verden har praksis til nå vært å anse mannlig omskjæring som lovlig. En domstol i Köln i Tyskland mente imidlertid i 2012 at mannlig omskjæring var legemsbeskadigelse som ble rammet av eksisterende straffebud mot legemsbeskadigelse, men tyske myndigheter har senere samme år, med et stort flertall, vedtatt en lov som tillater omskjæring av gutter . I Norge pågår en diskusjon rundt lovligheten av mannlig omskjæring, der det dels er tatt til orde for et spesifikt forbud, dels for at praksisen kan rammes av eksisterende lovgivning, og dels for at praksisen bør anses som lovlig, og dels for at det norske helsevesenet må tilby slike inngrep (se eget avsnitt).

Omskjæring av gutter i Norge

I Norge omskjæres omlag 2000 guttebarn hvert år, hvorav flesteparten av inngrepene er rituelt begrunnet, da foreldrene enten er jøder eller muslimer.

Diskusjon om forbud

Inngrepet vil «isolert sett kunne oppfylle gjerningsbeskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser» når utført på mindreårige, skrev Helse- og omsorgsdepartementet i 2011. Det er ingen drøfting av forbud mot inngrepet, hevdet Lars Gule – noe han finner «underlig» siden kjønnslemlestelseslovens paragraf 1 sier at «Den som forsettelig» utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse». Også Human Rights Service argumenterer for at det allerede eksisterer et forbud mot omskjæring i Norge, uavhengig av kjønn, som rammes av straffeloven §§ 228, 229.

I kjølvannet av at et to uker gammelt guttebarn døde etter omskjæring i mai 2012, har debatten rast på ny. Ifølge NRK så ønsker både Den norske legeforening, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Reform ressurssenter for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, slutt på praksisen. I høringsuttalelse uttaler Reform at omskjæring av jenter og gutter må sidestilles og forbys på like linje. Mannsforsker Jørgen Lorentzen har kalt inngrepet "en bestialsk skikk."

Barneombud Reidar Hjermann ønsker en debatt om nedre aldersgrense og at rituell omskjæring bør forbys på barn under 15-16 år: «Vi ønsker ikke at barn skal utsettes for ikke-medisinske inngrep. I den grad de skal bli omskåret, må de få en anledning til å gi sitt samtykke, i en alder som er rimelig.»

Justispolitisk talskvinne i Senterpartiet, Jenny Klinge, og Senterpartiets stortingsgruppe mener rituell omskjæring av små gutter må forbys på lik linje med omskjæring av jenter. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, likestiller et eventuelt forbud med gjeninnføring av Grunnlovens § 2 fra 1814, som nektet jøder adgang til riket.

Litteratur

• Leonard B. Glick, Marked in Your Flesh: Circumcision from Ancient Judea to Modern America, New York: Oxford University Press, 2005. ISBN 0-19-531594-4
• Ronald Goldman, Circumcision: The Hidden Trauma, Boston: Vanguard Publications, 1997. ISBN 0-9644895-3-8
• Ronald Goldman, Questioning Circumcision: A Jewish Perspective, Boston: Vanguard Publications, 1998. ISBN 0-9644895-6-2
• S. Vaage, «Rituell omskjæring i Norge», kronikk, Tidsskrift for den norske Lægeforening 2002, 122

Eksterne lenker

• Artikler på Ung.no om omskjæring av gutter og jenter
• Avisartikkel om plager etter omskjæring
• Omskjæring beskytter mot HIV
• Fremmer folkehelsen
• www.nocirc.org Informasjon om omskjæring og kjønnslemlestelse
• [1] Finsk undersøkelse som påvisr skader på motorikk, psykologi og evnen til selvtilfredsstillelse.
• [2] Video av rutinemessig omskjæring.