Mannlig omskjæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For artikkelen om omskjæring av kvinner, se kjønnslemlestelse
En uomskåret penis til venstre, en omskåret til høyre En uomskåret penis til venstre, en omskåret til høyre
En uomskåret penis til venstre, en omskåret til høyre

Mannlig omskjæring er et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhudenmannens penis. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.

Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.

Innhold

[rediger] Historie

Det eldste kjente bildet av omskjæring er fra Egypts 6. dynasti 2350-2000 f.Kr. Her er motivet framstilt på et postkort. Omskjæringen skjer på voksne menn.
Omskjæringen av jødegutten Jesus framstilt av Friedrich Herlin 1466 på Zwölf-Boten-Altar i Rothenburg ob der Tauber.

Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.

[rediger] Kulturell praksis

De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjære ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.

Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aborginere i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.

Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter.

I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.

[rediger] Medisinske grunner

Medisinsk omskjæring etter operasjonen.

Den vanligste medisinske, altså ikke-religøse eller ikke-kulturelle, grunnen til å utføre omskjæring på gutter, er at forhuden er for trang til at man kan trekke tilbake forhuden på penis. Denne tilstanden kalles fimose. Inngrepet blir vanligvis utført under lokalbedøvelse.

En stor, klinisk undersøkelse fran 2006 om HIV og omskjæring i Kenya og Uganda hvor 8 000 heteroseksuelle menn ble fulgt av forskere fra det amerikanske National Institutes of Health, pekte på at risikoen for HIV-smitte var 65 % mindre for menn som var omskåret enn for menn som ikke var omskåret.[1]

[rediger] Synspunkter

Det har blitt diskutert mye om hvilke helsemessige fordeler og ulemper en som er omskåret kan ha. Især har man trukket frem muligheten for at de som er omskåret er mindre utsatt for infeksjoner. Medisinske og hygieniske grunner oppgis gjerne som grunn til omskjæring. Noen[hvem?] har også påstått at det kan gi fordeler i forbindelse med seksuell nytelse, men andre[hvem?] har hevdet det stikk motsatte og påstått at det å ha forhud gir best nytelse.

Omskjæring av gutter har som regel ikke vært forbudt, og det har blitt sett på som en viktig religiøs praksis for jøder og muslimer. Det har som regel vært betraktet på en helt annen måte enn kvinnelig omskjæring, en langt mindre utbredt skikk som det er bred enighet om gir helsemessige skader.

Det finnes ingen studier som viser klare medisinske ulemper ved omskjæring. Professor i medisin Farrukh Chaudry, samfunnsdebattant Leif Knudsen og overlege Rolf Kirschner hevder i en artikkel at omskjæring fremmer folkehelsen.[2] Enkelte[hvem?] har imidlertid hevdet at omskjæring av menn er et påtvunget inngrep som kan være skadelig.[3] Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, karakteriserer omskjæring som et overgrep.[4] Trond Markestad, professor i barnesykdommer og leder av Rådet for legeetikk, mener barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres.[5] Noen voksne menn har uttrykt misnøye over at de er omskåret og noen har dannet foreninger. En slik forening er The National Organization of Restoring Men.[6]

Noen omskårne menn har gjennomgått en behandling hvor de har forsøkt å gjenskape forhuden ved å strekke det som er igjen.[7] Allerede i oldtiden gjorde man forsøk på å fornye forhuden på personer som var omskåret.[8]

[rediger] Omskjæring av gutter i Norge

Inngrepet vil «isolert sett kunne oppfylle gjerningsbeskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser» når utført på mindreårige, skrev Helse- og omsorgsdepartementet i 2011.[9][10] Det er ingen drøfting av forbud mot inngrepet, hevdet postdoktorstipendiat L.Gule – noe han finner «underlig»[11] siden kjønnslemlestelseslovens paragraf 1 sier at «Den som forsettelig» utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse».[12].

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

  • Leonard B. Glick, Marked in Your Flesh: Circumcision from Ancient Judea to Modern America, New York: Oxford University Press, 2005. ISBN 0-19-531594-4
  • Ronald Goldman, Circumcision: The Hidden Trauma, Boston: Vanguard Publications, 1997. ISBN 0-9644895-3-8
  • Ronald Goldman, Questioning Circumcision: A Jewish Perspective, Boston: Vanguard Publications, 1998. ISBN 0-9644895-6-2

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk