Miltiades den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Miltiades den yngre

Miltiades den yngre (ca. 550–489 f.Kr.) var stenevø av Miltiades den eldre. Han gjorde seg til tyrann av de greske koloniene og den trakiske Kherson rundt 516 f.Kr. ved å ta dem fra sine rivaler og fengsle dem. Han giftet seg også med Hegesipyle, datter til kong Oloros av Trakia. Deres sønn Kimon var en betydelig athensk personlighet i 470– og 460–årene.

Han ble vasall av Dareios I av Persia og sluttet seg til Dareios' ekspedisjon mot skyterne rundt 513 f.Kr. Han sluttet seg til det joniske opprøret i 499 f.Kr. mot det persiske styret, etablerte vennskapsforhold til Athen og erobret øyene Lemnos og Imbros som han til slutt avstod til Athen. Men opprøret kollapset i 494 f.Kr. og Miltiades flyktet til Athen i 492 f.Kr. for å unnslippe den hevnende persiske invasjonen. Hans sønn Metiokhos ble tatt av perserne og satt i fengsel på livstid, men ble likefullt behandlet med ære som en de facto medlem av den persiske adelen.

Miltiades fryktet til å begynne med fiendtlig mottagelse for sitt tyranniske styre i Kherson da han ankom Athen. Men han lyktes i å presentere seg som beskytter av gresk frihet mot persisk despotisme og unnslapp straff. Han ble valgt til å tjene som en av de 10 generalene (strategoi) i 490 f.Kr.. Han blir ofte kreditert for taktikkene som beseiret perserne i slaget ved Maraton senere samme år.

Året etter ledet Miltiades en athensk ekspedisjon på 70 skip mot de greskbodde øyene som hadde støttet perserne. Ekspedisjonen var ingen suksess. Flåten angrep Paros som hadde blitt erobret av perserne, men klarte ikke å ta øya. Miltiades ble alvorlig såret i foten under felttoget og ble hemmet av dette. Hans nederlag førte til protester da han returnerte i Athen, noe som gjorde at hans politiske rivaler kunne utnytte hans fall fra gunsten. Han ble anklaget for forræderi, ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til en bot på 50 talenter. Dette var en enorm sum som ingen hadde råd til på den tiden. Han ble sendt i fengsel hvor han døde, antagelig av koldbrann fra sitt sår.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hammond, N.G.L., Scullard, H.H. red. (1970): Oxford Classical Dictionary, 2. utg.; Oxford University Press; ISBN 0-19-869117-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]