Geuze
Geuze (skrevet gueuze på fransk) er en ølsort som framstilles ved å blande ung og gammel lambic og sekundær gjæret på flaske, noen ganger opp til flere år. Denne prosessen kalles «steken» på nederlandsk og blir gjort i Pajottenland og i Zennedalen i Belgia. Geuze er et uklar, gylden til ravfarget øl med en kompleks sur til syrlig-bitter smak og en sur kompostaktig lukt. Det har en alkoholinnhold på 5-8% og etter den sekundære gjæringa blir det igjen rundt 0.2% sukker. Oude Geuze blir ikke filtrert, tilsatt sukker eller pasteurisert, i motsetting til de fleste andre øl.
Innhold |
Oude Geuze og kommersielle varianter [rediger]
I tidligere tider blandet man inn litt sukker rett før geuzen ble drukket. Om lambieken blir tilsatt sukker allerede ved tapping, kalles den en faro. For å imøtekomme etterspørselen etter søtere øl, har det siden 1950-tallet kommersialiserte varianter. Disse ølene har lite med ekte geuze å gjøre fordi det brukes kun en del (ung) lambiek, ofte i kombinasjon med andre typer øl fra forkastede brygg, det blir ikke sekundære gjæret på flaske og det blir filtrert. Hos disse kommersielle variantene blir den uønskede syrlige smaken i stor grad fjernet ved å tilføre et kunstig søtningsstoff. Det blir ikke tilsatt sukker for å unngå videre gjæring. Derretter tilsetter man kullsyre. En tradisjonell geuze bruser mindre og har en utpreget syrlig smak, og er sterkere hva alkoholinnhold angår.
For å skille disse to kommersielle variantene bruker de fleste som brygger tradisjonell geuze benevnelsen «Oude Geuze» for deres produkt. Det er kun én produsent som ikke bruker den på et prinsipielt grunnlag: søtet geuze fortjener ikke å bli kalt geuze. Produsentene av ekte geuze eller geuzestekeriene, er forent i Hoge Raad voor Ambachtelijke Lambiekbieren (HORAL).
Navnet «Oude Geuze» er beskjemmet ved lov i Belgia og kan kun brukes dersom den gamle lambieken er minst tre år gammel og modnet på trefat. Søtningsstoffer kan ikke tilsettes sluttproduktet. Oude geuze er i resten av Europa erkjent og har fått offisiell beskyttelse fra EU (såkalt TSG-status).
Et geuzeglass er et enkelt glass, vanligvis også med en tykk bunn fordi det tidligere ble stampet sukker i det. Eventuelt med trykk på den underste tredjedelen av glasset.
Etymolog [rediger]
Om bakgrunnen til navnet geuze finnes det mange ulike teorier. Navnet skal ikke ha noe forbindelse til geusene, et forbund av brabantske adelige som gjorde opprør mot det habsburgerske øvrigheten på 1500-tallet, for geuze kom til først utover midten av 1800-tallet.
Mer sannsynlig er navnet et toponym. I begynnelsen av 1800-tallet oppdaget man i Brussel sjampanjen og konsumerte den i store mengder. De tomme flaskene var tapt emballasje: sjampanje kan holde et trykk på 6 bar i flaska, så den minste uheldige rift kan lede til at flasken eksploderer ved gjenbruk. Et lambiekbryggeri som lå i Geuzestraat i Brussel skal ha kommet på ideen om å fylle sine tomme sjampanjeflasker med lambiek. Dette hadde den fordelen at man kunne selge mindre mengder og derved også til privatpersoner. Etter ei lita tid la man merke til at lambieken ble musserende hvis man lot flaskene ligge ei stund. Dessuten var ølet blitt klarere og det kom et fint skumlag på toppen. Da man innså at lambieken gjæret videre på flaskene begynte bryggeriene å kommersialisere dette. I området begynte man å snakke om den gode «lambick de la rue de Gueuze» som raskt ble forkortet til «geuze-lambick». Dette bekreftes også av en liten artikkel i avisa «L'impendence Belge» fra 18. oktober 1844 om sultan Abdülmecid som liker det nye ølet så godt at han kjøper 200 flasker «geuze-lambick» og får dem sendt til Konstantinopel.
På Pajottenland ble denne metoden ivrig overtatt og man snakket om «flessenlambiek». Men i tidens løp var det benevnelsen «geuze» som ble stående, mye takket være innbyggerne i Brussel som i stort antall trakk ut på Pajottenland for å nye det vakre landskapet og resolutt spurte etter «geuze» i de mange vertshusene. På verdensutstillingen i 1887 ervervet ølet berømmelse blant folk flest.
Bryggerier og stekerier [rediger]
Pajottenlandske lambiekbryggeri [rediger]
- Brouwerij Belle Vue, Zuun, Sint-Pieters-Leeuw (tilhører AB Inbev gruppen)
- Brouwerij Boon, Lembeek (tilhører Palm Breweries) (medlem av HORAL)
- Brouwerij Cantillon, Brussel (Anderlecht)
- Brouwerij De Troch, Wambeek (medlem av HORAL)
- Brouwerij Girardin, Sint-Ulriks-Kapelle (medlem av HORAL)
- Brouwerij Lindemans, Vlezenbeek (medlem av HORAL)
- Brouwerij Mort Subite, Kobbegem (tilhører Heineken nv gruppen) (medlem av HORAL)
- Brouwerij Timmermans, Itterbeek (tilhører John Martin gruppen) (medlem av HORAL)
Geuzestekere [rediger]
- Geuzestekerij De Cam, Gooik (medlem av HORAL)
- Drie Fonteinen, Beersel (medlem av HORAL)
- Hanssens Artisanaal, Dworp (medlem av HORAL)
- Oud Beersel, Beersel (medlem av HORAL)
- Gueuzerie Tilquin, Bierghes (Rebecq)
