Amstel (øl)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det tidligere hovedkontoret til Amstelbrouwerij i Amsterdam

Amstel brygges av Amstelbrouwerij (no. Amstelbryggeriet). Fra 1870-71 til 1980 lå bryggeriet på Mauritskade i Amsterdam, Noord-Holland i Nederland. Bryggeriet og ølet har fått navn etter elven Amstel som har sitt utløp i Amsterdam.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1872 brygget Amstelbryggeriet 10 000 hektoliter pils. Til brygging og lagring ble is tatt fra kanalene i Amsterdam og lagret i spesielle kjellere med doble vegger.

Marked[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen ble Amstel hovedsakelig solgt og drukket i Amsterdam. Etter at det hadde blitt kjent og ble drukket i hele Nederland ble det i 1883 for første gang eksportert til Storbritannia og tidligere Nederlands-Indië.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

I 1892 ble Beiersche Bierbrouwerij de Amstel, opprettet av firmaet De Pesters, Kooy en Co., et aksjeselskap. I 1915 var produksjonen tyve ganger større enn i 1892, og i 1926 utgjorde Amstel en tredjedel av den totale eksporten av øl fra Nederland.

I 1941 overtok Amstel og Heineken kapitalen til det amsterdamske bryggeriet Van Vollenhovens Bierbrouwerij på Hoogte Kadijk. Dette bryggeriet ble stengt i 1961.

Aktiviteter i utlandet[rediger | rediger kilde]

Amstel bygget et bryggeri i Surinam i 1954, og var et år senere det første nederlandske bryggeriet som eksporterte boksøl. Total eksporterte Amstel da 101 000 hektoliter.

I 1958 begynte et jordansk bryggeri å brygge øl i samarbeide med Amstel, og i 1960 ble det tredje Amstelbryggeriet utenfor Nederland satt i drift på Curaçao, nederlandske Antiller. I Libanon begynte Almazabryggeriet å produsere øl under lisens fra Amstel i 1962, og i 1963 ble bryggerier bygget i Puerto Rico og Hellas.

Heineken[rediger | rediger kilde]

Amstelbryggeriet ble i 1968 overtatt av konkurrenten Heineken, og i 1980 stengte Amstelbryggeriet i Amsterdam da produksjonen ble flyttet til Zoeterwoude i Zuid-Holland.

Etter flyttingen ble bryggeriet på Mauritskade revet, og den eneste bygningen som er igjen er hovedkontoret (bygget i 1930). Denne brukes i dag av Hogeschool van Amsterdam, i fasaden sees arbeider av billedhuggeren Gerarda Rueter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]