Fredløshet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fredløshet betegner en tilstand hvor en person er satt utenfor samfunnet, normalt som følge av en forbrytelse. Å bli lyst fredløs var en vanlig straff i mange samfunn frem til omkring middelalderens slutt, men var særlig utbredt i England og Skandinavia. Fredløse hadde intet rettsvern, og man kunne drepe dem uten å risikere noen straff. Fredløshet ble derfor regnet som en av de hardeste straffene man kunne ilegges.

Fredløshet tilsvarer det romerske Civiliter mortuus.

«Skoggangsmann» er en betegnelse fra middelalderen som har blitt brukt om en person som var fredløs.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.