Figur

«figur» har flere betydninger.

Figur og figurer brukes som betegnelse blant annet på bildemotiver, nummererte illustrasjoner i trykte skrifter, tegn, merker og grafiske uttrykksformer. Figurer står da i motsetning til blant annet ren tekst. Talltegn, logiske tegn, bildesymboler, allegoriske bildeframstillinger og lignende, kan bli kalt figurer. Betegnelsen brukes også om små statuetter av dyr og mennesker, blant annet små plastdokker og tinnsoldater.

Også huldra i Lardals kommunevåpen er en «figur» i heraldisk forstand

I heraldikken deles våpenskjoldenes innhold inn i to kategorier: figurer og farger (tinkturer). I skjold (eller skjoldfelt) er bakgrunnen en tinktur, mens de motiver som er plassert på denne bakgrunnen, er figurer. Figuren eller figurene har en annen tinktur enn bakgrunnen. Både bakgrunn og figurer består av fargeflater.

Våpenskjoldenes figurer deles inn i to typer: heroldsfigurer (også kalt heraldiske figurer) og alminnelige figurer. Heroldsfigurene er nærmest geometriske inndelinger av skjoldet, så som bjelke, stolpe også kalt pæl, og sparre. De alminnelige figurer er alle andre figurer, enten de er hentet fra virkelighetens verden eller fantasien.

Bumerker består av figurer utformet som streker eller linjer uten faste farger. Disse figurene kan være helt enkle som en vinkelformet strek eller en trekant, men kan også være sammensatt av flere figurtyper, for eksempel trekant med et kors på toppunktet (kalt «jomfrua»), eller sammensetninger med en hovedstav, tverrstreker på denne, sikksakk-fot nederst og mange andre variasjoner. Slike figurer, brukt som kjennetegn for personer, blir kalt for bumerker.

Litteratur

• C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff, særlig side 40-44
• Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker». Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
• C.G.U. Scheffer og Hallvard Trætteberg: «Heraldiska bilder», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 6, spalte 463-465
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 (med senere tilleggshefte)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy).
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset, England 1981
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt» i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612
• Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259