Unionsvåpen
Unionsvåpen eller kombinasjonsvåpen er et våpenskjold som er satt sammen av flere våpenskjold (engelsk: marshalling). Dette gjøres ved at to eller flere våpens farger (tinkturer) og figurer blir satt inn i felter i et oppdelt skjold. Slike sammensatte skjold kan være oppdelt ved to-, tre- og firedeling, eller enda flere felter, og med hjerteskjold og midtskjold. Unionsvåpen kjennes allerede fra middelalderen og i de fleste europeiske land. Unionsvåpen er brukt av såvel monarker, stater og kommuner som vanlige enkeltpersoner og slekter.
De enkelte våpnene i et unionsvåpen kan være for landområder som en fyrste har arvet eller lagt under seg, så som i det dansk-norske unionsvåpenet. I fyrstelige våpen kan også ses felter med våpen for landområder som fyrsten pretenderer å ha en rett til (pretensjonsvåpen), for eksempel da den engelske konge hadde de tre franske liljer, og nordtyske fyrster med den norske løve. Fyrster med unionsvåpen har oftest sitt slektsvåpen i et hjerteskjold lagt midt på de andre våpenfeltene, f.eks. Oldenborg, Vasa og Bernadotte i skandinaviske kongevåpen.
Figurer i et unionsvåpens skjoldfelter kan også være fra forfedre som en person stammer fra gjennom kvinneledd (kognatisk), slik vi kan se i de oppdelte skjoldene til de norske, selvtatte slektsvåpnene Heyerdahl, Kielland og Midelfart. Noen av de få dansk-norske adelsvåpnene fra 1600- og 1700-tallet er sammensatt av figurer fra byvåpen (bysegl) eller fra andre slektsvåpen; Bergens kuler i Gyldenkrantz' våpen, Haldens rustningskledte mann i Blixenskiolds våpen, ektefellen Numsens våpen i baron Løvenskiolds våpen, og variant av kognatiske forfedre Munthes våpen i von Munthe af Morgenstiernes våpen.
I noen såkalte bragdvåpen eller yrkesvåpen kan våpenfeltene ha symboler for en aktivitet der vedkommende har gjort seg spesielt fortjent, f.eks. ørn og kanoner i våpenet til Peter Wessel Tordenskiold, og lyre i Ludvig Holbergs våpen. I Sverige finnes det en rekke adelsvåpen med slike symboler.
Forskjellig fra unionsvåpen er alliansevåpen, der to våpen er stilt ved siden av hverandre, spesielt for ektepar.
Norske kongelige og statlige unionsvåpen
[rediger | rediger kilde]
Under kongefellesskapet med Sverige førte kong Håkon VI Magnusson et unionsvåpen med skjoldet kvadrert av Norges og Sveriges våpen. Norges kronede og øksebærende løve var plassert i første og fjerde felt, mens Sveriges Folkungeløve opptok annet og tredje felt.
Under Kalmarunionen brukte Erik av Pommern et kvadrert unionsvåpen med Norges våpen i et hjerteskjold for å markere at dette var hans arverike. De fire feltene i hovedskjoldet inneholdt Danmarks riksvåpen, tre kroner (som enten kunne symbolisere Kalmarunionen eller Sverige), Sveriges eldre Folkungeløve og Pommerns våpen. Skjoldet var delt av et kors med brede armer.
Fra det kortvarige svensk-norske kongefellesskapet under Karl Knutsson kjennes hans unionsvåpen, kvadrert av Sveriges tre kroner i første og fjerde felt, og Norges løve i annet og tredje.
De senere dansk-norske unionskongene førte unionsvåpen med noe skiftende sammensetning av alle riksdelenes våpen. Som oftest sto Danmarks våpen i første felt, fulgt av Norges våpen i annet felt. Hovedskjoldet var vanligvis firedelt av et Dannebrog-kors med 3. og 4.felt ytterligere oppdelt, samt med midtskjold og hjerteskjold. Unionens statsmyndigheter brukte også et forenklet tredelt skjold med bare de danske løvene, den norske løven og de tre kronene som unionssymbol.
Under Unionen mellom Sverige og Norge fra 1814 innførte Karl III Johan et unionsvåpen som vakte stor misnøye i Norge, fordi det ikke tilkjennega likestilling mellom rikene. Hovedskjoldet var tredelt med Sveriges tre kroner i første felt, fulgt av Norges løve og den svenske Folkungeløven. De svenske våpnene fylte dermed 2/3 av skjoldet. I hjerteskjoldet sto kongefamiliens våpen.
Etter at kong Oscar I kom på tronen, innførte han som sin morgengave til Norge både unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestilling mellom rikene. Unionsvåpenet hadde et todelt (kløvd) hovedskjold med Sveriges våpen i heraldisk høyre felt, Norges løve i (heraldisk) venstre felt. Den svenske halvdelen var sammensatt av et felt med tre kroner over et felt med Folkungeløven. I hjerteskjoldet sto Bernadotte-slektens våpen. Over skjoldet sto to kongekroner for å markere at unionen besto av to selvstendige kongeriker. Skjoldet ble holdt av to løver, til høyre den svenske Folkungeløven med kløftet hale, til venstre Den norske løve. Det hele var plassert i en våpenkappe med én kongekrone over, som symboliserte rikenes felles konge. I noen tilfeller gjengis skjoldet omgitt av Serafimerordenens kjede. Unionsvåpenet ble sjelden brukt i Norge, og bare av kongehuset eller i unionelle sammenhenger. Kongeflagget var et orlogsflagg med unionsmerke og med unionsvåpenet midt i korset.
At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av Salmonsens konversationsleksikon. Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Norge
- Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Christiania 1894
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen». Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Harald Nissen og Monica Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim», Trondheim 1990
- Harald Nissen: «Det norske kongevåpenet», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 91, København mars 2005
- Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006
Andre land
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 (med flere norske slekter)
- H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910 (med tegninger av våpnene til slektene i Thiset og Wittrup)
- Poul Bredo Grandjean: Det danske Rigsvaaben, København 1926
- Arvid Berghman: Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet, Stockholm 1944
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 91 (marshalling)
- Jan Raneke: Svensk Adelsheraldik, Malmö 1990
- Erling Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994