Stolpe (heraldikk)

Stolper finnes også som støtteopphengere for ledninger (telefon- eller lys-/lyktestolper.

Stolpe eller pæl er betegnelsen på en grafisk figur i våpenskjold. Den har en geometrisk form og inngår blant heraldikkens heroldsfigurer.

Stolpe avkuttet og forskjøvet i Nessets kommunevåpen

En stolpe er en loddrett inndeling av skjoldet og er ofte lik et to ganger kløvd skjold. Er stolpen som midtfigur en del smalere enn de to sidefigurene, kalles den en smal stolpe (for eksempel i Orkdals kommunevåpen). Betegnelsen stolpe (pæl) kan også brukes når midtfiguren er noe bredere enn sidefigurene (f.eks. Ørskogs kommunevåpen).

Når stolpen ikke berører skjoldkantene, kalles den en svevende stolpe (slektsvåpen Ihlen). En stolpes sidekanter kan ha bølgeform og heter i våpenbeskrivelsen (blasoneringen) "stolpe dannet ved bølgesnitt" (Orkdals kommunevåpen fra 1986), men den har også vært kalt for "en loddrett sølv-elv" (Notoddens kommunevåpen fra 1939). Stolpen kan være "innsvinga" (Kvams kommunevåpen), eller "avskoren og forskuva mot venstre" (Nessets kommunevåpen).

Stolpe er en figur i våpenskjold allerede i middelalderen og stolpen forekommer i alle land med europeisk heraldikk. Stolpe finnes både i offentlige våpen (riksvåpen og andre statlige våpen, kommunevåpen og andre landskapsvåpen) og i private våpen (person- og slektsvåpen, laugsvåpen og andre ideelle eller kommersielle korporasjoners våpen).

I bumerker kalles en loddrett linje eller strek ofte for en "stav". Denne figuren er da ikke en flate som i våpenskjold.

I mange nasjonalflagg er det inndelinger som tilsvarer stolpe og to ganger kløvd våpenskjold, f.eks. for Frankrike og Irland.

Litteratur

• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 (med en stor mengde bumerker i segl)
• Hans Cappelen: «Seglene fra Norges bønder», i Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Odense 2013, ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder med mest bumerker.

Andre land

• Poul Bredo Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
• le Baron Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch», Paris 1952
• Carl-Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alex. von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981
• Carl-Alex. von Volborth: «The Art of Heraldry», Dorset 1987
• Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: «Heraldiken i Sverige», Lund 2001