Alliansevåpen
Alliansevåpen er en betegnelse i heraldikken på to våpenskjold som står nært inntil og ved siden av hverandre, slik at de utgjør en form for enhet, spesielt som merke og symbol for ektepar. Slike oppstillinger kjennes allerede fra middelalderen og i de fleste europeiske land.
Alliansevåpen kan være bare skjoldene, eventuelt under en rangkrone. Det kan også være ett eller begge skjold med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede – da ofte slik at de to hjelmkledene fletter seg noe inn i hverandre.
I et ektepars alliansevåpen står vanligvis ektemannens til venstre for tilskueren ("heraldisk høyre"). Figurene i mannens våpen kan da være speilvendt slik at de vender mot ektefellens våpen.
Eksempler på ektefellers alliansevåpen som kan ses i Norge i dag, er malte våpen for Krefting – Vogt med hjelmer og hjelmtegn på prekestolen i Tanum kirke i Bærum, malt alliansevåpen Deichmann – Rasch (ektemann Rasch med kone Deichmann) i ovale skjold under en rangkrone, på brystninger i Mælum kirke og Solum kirke i Skien, og skulptert alliansevåpen med skjoldene til Rosenkrantz og Hardenberg på Rosenkrantztårnet i Bergen, og våpnene Collett – Elieson i ovale skjold under en rangkrone på fasaden til Hafslund hovedgård i Østfold. I Oslo er det alliansevåpen for Morten Leuch Elieson og Dorthe Mogensen over porten til Magistratgården, og for Caspar Herman von Storm og Ide Sophia Mangelsen over stallporten til Tollbodgaten 10, Krigsskolen.
Alliansevåpen er forskjellig fra unionsvåpen der to eller flere våpen er kombinert som felter i ett skjold, f.eks. i kongevåpen for Danmark, Storbritannia og Sverige.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim , Trondheim 1990
Utlandet:
- Knud Prange: Heraldik og historie. Dansk historisk Fællesforenings håndbøger, 1962, pp. 74; 1. utgave 1964, 2.utvidete utgave 1977
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 88-90
- Jan Raneke: Svensk Adelsheraldik, Malmö 1990
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001, side 48-50