Hopp til innhold

Heroldsfigur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heroldsfigur eller heraldisk figur (eng.: ordinaries) er en type grafiske figurer i våpenskjold som utgjør en inndeling av skjoldflaten i geometriske former.

De vanligste heroldsfigurene med engelske betegnelser

Den andre typen figurer i våpenskjold er de såkalte alminnelige figurer, så som løve, rose, sverd, borg, stjerne, anker, ski, tresko osv osv, fra virkelighetens eller fantasiens verden.

Heroldsfigurer finnes i våpen hele tiden fra middelalderen til idag, og i alle land som har europeiske våpenskjold. Vi ser heroldsfigurer i riksvåpen, kongevåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra svært mange land.

Eksempler på heroldsfigurer er skjold delt inn i to like deler, vannrett delt («deling»), loddrett kløvd («kløvning») eller skrådelt (f.eks. kommunevåpen Ørland og slektsvåpen Rømer).

Andre heroldsfigurer er firedeling (også kalt «kvadrering», f.eks. den tyske fyrsteslekten Hohenzollern), skjoldhode, skjoldfot, spiss, flanke, sparre, bjelke og stolpe.

Heroldsfigurer som ikke berører skjoldets eller feltets kanter, blir kalt for «svevende». Svevende heroldsfigurer er på engelsk kalt for «subordinaries».

En heroldsfigurs omriss (silhuett) kan være dannet av et heraldisk snitt, bl.a. en bjelke eller en streng dannet av bølgesnitt slik at hele figuren ofte blir kalt for en «bølge», f.eks. i Arendals byvåpen og i Grimstads.

Mens korsformer som går fra skjoldkant til skjoldkant (f.eks. i Nord-Trøndelag fylkeskommunes skjold) ofte regnes som heroldsfigurer, er dette diskutabelt for kors som svever og ikke berører kantene (f.eks. i Rogalands fylkesvåpen).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Andre land