Eilif Peterssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eilif Peterssen
Eilif Peterssen.png
Eilif Peterssen tegnet av Christian Krohg
Født4. september 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død29. desember 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
LysakerRediger på Wikidata
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi (1871)[5], Akademie der Bildenden Künste München, Statens håndverks- og kunstindustriskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av SkagenmalerneRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1887)[6], kommandør av St. Olavs Orden (1905)[6], Ridder av Nordstjerneordenen[6]Rediger på Wikidata
FeltMaleri og tegning
UtdannelseDen kgl. Tegneskole, Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Kunstakademiet i München
Elev avJohan Fredrik Eckersberg, Ludwig des Coudres, Wilhelm von Diez, Franz von Lenbach
Kjente verkChristian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe, Nocturne

Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (født 4. september 1852 i Christiania, død 29. desember 1928Lysaker) var en norsk tegner og maler.

Han arbeidet i tidlige år med avtegning av segl. Av Hans Gude og Peter Christen Asbjørnsen ble han oppfordret til å studere. Han ble først utdannet ved Tegneskolen 1866–1870 og hadde korte opphold hos Knud Bergslien og Morten Müller ved J.F. Eckersbergs malerskole. I 1871 flyttet han utenlands med opphold ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, i Karlsruhe hos Hans Gude og ved Kunstskolen i Karlsruhe, og hos Wilhelm Diez ved Kunstakademiet i München (1873); senere var han i Roma (1879). Etter hvert bosatt i Bærum, og med i den såkalte Lysakerkretsen. Han bygde hus i samme området, benevnt Villa Pjåka, på Lagåsen (1897). Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.

Peterssen var en av Fleskummalerne i 1886. Han var også oppfattet som en av Skagenmalerne.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1902.

Peterssen er også kjent for sin utforming i 1905 av Norges riksvåpen med den norske løve. Denne utformingen ble brukt av statlige myndigheter som statens og kongehusets normaliserte versjon av riksvåpenet. Denne versjonen ble også fort svært populær i pressen og hos private som dekorasjon på gjenstander, suvenirer og lignende. Versjonen var vanlig inntil ca. 1937, da en ny normalutgave ble tatt i bruk. Fortsatt brukes imidlertid Peterssens versjon av 1905 i kongevåpenet og kongeflagget.

Familieforhold[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal, Jon Peterssen (1814–80), og hustru Anne Marie Andersen (1812–87). Eilif Peterssen ble første gang gift i Norderhov kirke 21. september 1879 med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19. november 1850 – 26. mars 1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96). Etter hennes død ble han for andre gang gift i Time kirke 10. februar 1888 med Frederikke Magdalene «Magda» Kielland (11. juli 1855 – 19. mars 1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825–89) og fru Thora Margrethe Bendz (1827–1902).

Noen arbeider[rediger | rediger kilde]

Noen elever[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, peterssen-hjalmar-eilif-emanuel
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, Eilif_Peterssen
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Eilif Peterssen, Eilif_Peterssen
  4. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Eilif Peterssen, 0126d89c-fa88-4912-8be5-c1c492a197ba
  5. ^ https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=1703&wsektion=alle
  6. ^ a b c Norsk kunstnerleksikon
  7. ^ Kokkin, Jan (2009). Eilif Peterssen. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eilif Peterssen. Ny illustreret Tidende No. 1. Kristiania, 5te Januar 1879, s. 1-2 og 4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]