Eilif Peterssen
| Eilif Peterssen | |||
|---|---|---|---|
 Eilif Peterssen tegnet av Christian Krohg | |||
| Født | 4. sep. 1852[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 29. des. 1928[2][3][4][5] (76 år) Lysaker[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler[6] |
||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi (1871)[7], Akademie der Bildenden Künste München, Statens håndverks- og kunstindustriskole |
||
| Ektefelle | Nicoline Peterssen (1879–1882) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Skagenmalerne |
||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1887)[8], kommandør av St. Olavs Orden (1905)[8], riddare av 1. klass av Nordstjärneorden[8] |
||
| Felt | Maleri og tegning | ||
| Utdannelse | Den kgl. Tegneskole, Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Kunstakademiet i München | ||
| Elev av | Johan Fredrik Eckersberg, Ludwig des Coudres, Wilhelm von Diez, Franz von Lenbach | ||
| Kjente verk | Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe, Nocturne | ||
Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (født 4. september 1852 i Christiania, død 29. desember 1928 på Lysaker) var en norsk tegner, maler og heraldiker. Han høstet tidlig anerkjennelse for historiemaleriet «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» og etablerte seg som en av Norges fremste portrettmalere, med portretter av blant andre Henrik Ibsen og Edvard Grieg. Han ble også kjent for sine naturmalerier, og ble en del av kunstnerkretsen Skagenmalerne. Han ble også kjent for sin utforming i 1905 av Norges riksvåpen med den norske løve, som ble brukt av statlige myndigheter og kongehuset. Utformingen brukes fortsatt i kongevåpenet og kongeflagget.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet i tidlige år med avtegning av segl. Av Hans Gude og Peter Christen Asbjørnsen ble han oppfordret til å studere. Han ble først utdannet ved Tegneskolen 1866–1870 og hadde korte opphold hos Knud Bergslien og Morten Müller ved J.F. Eckersbergs malerskole. I 1871 flyttet han utenlands med opphold ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, i Karlsruhe hos Hans Gude og ved Kunstskolen i Karlsruhe, og hos Wilhelm Diez ved Kunstakademiet i München (1873). I München malte han sitt kjente historiemaleri «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1875–1876), som ble kjøpt inn av Verbindung für historische Kunst i Stuttgart før Peterssen hadde gjort det ferdig. Senere oppholdt han seg i Roma (1879).
Etter at han kom hjem til Norge bosatte han seg i Bærum og ble en del av den såkalte Lysakerkretsen. Han bygde hus i samme område, kalt Villa Pjåka, på Lagåsen. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen, og villaen stod ferdig i 1897.
Han malte portretter av blant andre Henrik Ibsen (1895) og Edvard Grieg.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og var en av Fleskummalerne i 1886. Han ble også oppfattet som en av Skagenmalerne. Han hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1902.
I tillegg til å være kjent som kunstmaler er Peterssen kjent for å ha gitt Norges riksvåpen med den norske løve ny utforming i 1905. Denne utformingen ble brukt av statlige myndigheter som statens og kongehusets normaliserte versjon av riksvåpenet. Denne versjonen ble også fort svært populær i pressen og hos private som dekorasjon på gjenstander, suvenirer og lignende. Versjonen var vanlig inntil ca. 1937, da en ny normalutgave ble tatt i bruk. Fortsatt brukes imidlertid Peterssens versjon av 1905 i kongevåpenet og kongeflagget.
Familie[rediger | rediger kilde]
Eilif Peterssen var sønn av regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal, Jon Peterssen (1814–80), og hustru Anne Marie Andersen (1812–87).
Han var gift to ganger. Han inngikk sitt første ekteskap i Norderhov kirke 21. september 1879, da han giftet seg med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19. november 1850 – 26. mars 1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–1873) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–1896). Etter hennes død giftet han seg på nytt i Time kirke 10. februar 1888 med Frederikke Magdalene «Magda» Kielland (11. juli 1855 – 19. mars 1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825-1889) og Thora Margrethe Bendz (1827–1902).
Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1875/1876: «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» – i Nasjonalgalleriet
- 1878: «Judas Iskariot»
- 1879: Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Vang kirke
- 1880: Altertavlen «Hyrdenes tilbedelse» i St. Jakobs kirke i Oslo (nå Kulturkirken Jakob)
- 1880: Altertavlen «Jesus foran Pilatus» i Furnes kirke
- 1886: Altertavlen «Jesus og Emmausvandrerne» i Kristiansand domkirke
- 1886: «Sommernatt» – i Nasjonalgalleriet
- 1887: «Nocturne» – i Nasjonalgalleriet
- 1889: Bidro til Eventyrsalen på Holmenkollen Turisthotel (ødelagt da hotellet brant ned 1895)
- 1899: Altertavlen «Emmausvandrerne» i Tanum kirke
- Illustrerte Asbjørnsen og Moes Eventyr, Snorres HeimskringlaHeimskringla og verket Norge i det nittende aarhundrede
- «Måke på Stranden» i Norsk Sjøfartsmuseum
- Altertavlen Korsfestelsen i Johannes kirke i Oslo (Kirken ble revet i 1928. Under krigen (altså etter at kirken var revet) ble dette bildet visstnok sendt til Tyskland og er ikke sett igjen siden. Det er imidlertid kopiert til enkelte andre norske kirker.)
- Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Korskirken i Bergen
- 1908/1909: Apsisbildet «Kristi oppstandelse» i Ullern kirke
- 1926 eller senere: Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Narvik kirke (kirken ble innviet sommeren 1925, og Peterssen besøkte Narvik i august 1925 som ledd i forberedelsene til oppdraget[9])
Noen elever[rediger | rediger kilde]
- Dina Aschehoug
- Maren Reisner Falch Sverdrup
- Andrea Gram
- Kitty Kielland
- Harriet Backer
- Helene Vossgraff
- Hanna Lund
- Jacobine Nordan Lund
- Emily Langberg
- Ragnhild Thrane
- Marie Hauge
- Alice Pihl
- Oluf Wold-Torne
- Kristen Holbø
Galleri[rediger | rediger kilde]
Erik Walkendorf møter Dyveke Sigbrittsdatter og mor Sigbrit i Bergen (1876)
Henrik Ibsen (1895)
Portrett av komponisten Edvard Grieg (1891)
Kvinne (1877)
![Helvig Paus (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[10]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Helvig_Paus_by_Eilif_Peterssen.jpg/104px-Helvig_Paus_by_Eilif_Peterssen.jpg)
Helvig Paus (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[10]
Anemoner (1924)
Jeger i skogen ved Ask (1884)
Laksefiskeren (1889)
Sandø (1894)
Sandø (1899)
Eilif Petersens Fra Sevilosen ved Savalen (1907)
Kongevåpenet fra 1905 med skjold og krone som tilsvarer riksvåpenet 1905
Peterssens utforming av kongevåpenet i 1905 på meny fra kongemiddag 1906
Peterssens utforming av riksvåpenet på meny fra middag 5.4.1907 hos Christian Michelsen
«Kongen let setje prestane ned i skipsbåten» fra Magnus Blindes og Harald Gilles saga. Illustrasjon av Eilif Petersen til praktutgaven av Snorres kongesagaer ( 1899)
![Helvig Paus (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[10]](/wiki/Fil:Helvig_Paus_by_Eilif_Peterssen.jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00141154[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Peterssen, (Hjalmar) Eilif, oppført som (Hjalmar) Eilif Peterssen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116122242, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peterssen-hjalmar-eilif-emanuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, Norsk biografisk leksikon ID Eilif_Peterssen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116122242, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ytreberg, Nils A. (1954). Narviks historie. Narvik: Narvik kommune.
- ^ Kokkin, Jan (2009). Eilif Peterssen. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eilif Peterssen. Ny illustreret Tidende No. 1. Kristiania, 5te Januar 1879, s. 1-2 og 4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Eilif Peterssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eilif Peterssen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Verk av Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
- Verk av Eilif Peterssen hos fotoarkiv ovaering.no