Eilif Peterssen
| Eilif Peterssen | |||
|---|---|---|---|
 Eilif Peterssen tegnet av Christian Krohg | |||
| Født | 4. sep. 1852[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 29. des. 1928[2][3][4][5] (76 år) Lysaker | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler[6] | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi (1871)[7], Akademie der Bildenden Künste München, Statens håndverks- og kunstindustriskole |
||
| Ektefelle | Nicoline Peterssen (1879–1882) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Skagenmalerne |
||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1887)[8], kommandør av St. Olavs Orden (1905)[8], riddare av 1. klass av Nordstjärneorden[8] |
||
| Felt | Maleri og tegning | ||
| Utdannelse | Den kgl. Tegneskole, Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Kunstakademiet i München | ||
| Elev av | Johan Fredrik Eckersberg, Ludwig des Coudres, Wilhelm von Diez, Franz von Lenbach | ||
| Kjente verk | Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe, Nocturne | ||
Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (født 4. september 1852 i Christiania, død 29. desember 1928 på Lysaker) var en norsk tegner og maler.
Han arbeidet i tidlige år med avtegning av segl. Av Hans Gude og Peter Christen Asbjørnsen ble han oppfordret til å studere. Han ble først utdannet ved Tegneskolen 1866–1870 og hadde korte opphold hos Knud Bergslien og Morten Müller ved J.F. Eckersbergs malerskole. I 1871 flyttet han utenlands med opphold ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, i Karlsruhe hos Hans Gude og ved Kunstskolen i Karlsruhe, og hos Wilhelm Diez ved Kunstakademiet i München (1873); senere var han i Roma (1879). Etter hvert bosatt i Bærum, og med i den såkalte Lysakerkretsen. Han bygde hus i samme området, benevnt Villa Pjåka, på Lagåsen (1897). Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.
Peterssen var en av Fleskummalerne i 1886. Han var også oppfattet som en av Skagenmalerne.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1902.
Peterssen er også kjent for sin utforming i 1905 av Norges riksvåpen med den norske løve. Denne utformingen ble brukt av statlige myndigheter som statens og kongehusets normaliserte versjon av riksvåpenet. Denne versjonen ble også fort svært populær i pressen og hos private som dekorasjon på gjenstander, suvenirer og lignende. Versjonen var vanlig inntil ca. 1937, da en ny normalutgave ble tatt i bruk. Fortsatt brukes imidlertid Peterssens versjon av 1905 i kongevåpenet og kongeflagget.
Familieforhold[rediger | rediger kilde]
Foreldrene var regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal, Jon Peterssen (1814–80), og hustru Anne Marie Andersen (1812–87). Eilif Peterssen ble første gang gift i Norderhov kirke 21. september 1879 med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19. november 1850 – 26. mars 1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96). Etter hennes død ble han for andre gang gift i Time kirke 10. februar 1888 med Frederikke Magdalene «Magda» Kielland (11. juli 1855 – 19. mars 1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825–89) og fru Thora Margrethe Bendz (1827–1902).
Noen arbeider[rediger | rediger kilde]
- «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» – i Nasjonalgalleriet
- «Sommernatt» (1886) – i Nasjonalgalleriet
- «Nocturne» (1887) – i Nasjonalgalleriet
- Bidro til Eventyrsalen på Holmenkollen Turisthotell (1889, brant ned 1895)
- Illustrerte Asbjørnsen og Moes Eventyr, Snorres Heimskringla og verket Norge i det nittende aarhundrede
- «Måke på Stranden» i Norsk Sjøfartsmuseum
- «Judas Iskariot» (1878)
- Altertavlene Jesus i Getsemane i Vang kirke (1879), Jesus foran Pilatus i Furnes kirke (1880), Emmausvandrerne i Tanum kirke (1899), Korsfestelsen i Johannes kirke og Jesus i Getsemane i Korskirken i Bergen samt apsisbildet Kristi oppstandelse i Ullern kirke (1908–09)
Noen elever[rediger | rediger kilde]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Kvinne (1877)
Jeger i skogen ved Ask (1884)
Laksefiskeren (1889)
Portrett av komponisten Edvard Grieg (1891)
Sandø (1894)
Henrik Ibsen (1895)
«Kongen let setje prestane ned i skipsbåten» fra Magnus Blindes og Harald Gilles saga. Illustrasjon av Eilif Petersen til praktutgaven av Snorres kongesagaer ( 1899)
Sandø (1899)
Eilif Petersens Fra Sevilosen ved Savalen (1907)
Helvig Paus (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[9]
Anemoner (1924)
Kongevåpenet fra 1905 med skjold og krone som tilsvarer riksvåpenet 1905
Peterssens utforming av kongevåpenet i 1905 på meny fra kongemiddag 1906
Peterssens utforming av riksvåpenet på meny fra middag 5.4.1907 hos Christian Michelsen
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00141154[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grove Art Online, oppført som (Hjalmar) Eilif Peterssen, Grove Art Online ID T066722[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116122242, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peterssen-hjalmar-eilif-emanuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen, Norsk biografisk leksikon ID Eilif_Peterssen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
- ^ www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kokkin, Jan (2009). Eilif Peterssen. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eilif Peterssen. Ny illustreret Tidende No. 1. Kristiania, 5te Januar 1879, s. 1-2 og 4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Eilif Peterssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eilif Peterssen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Verk av Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
- Verk av Eilif Peterssen hos fotoarkiv ovaering.no