Riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges riksvåpen Norges riksvåpen
Norges riksvåpen
Jamaicas riksvåpen

Et riksvåpen er et våpen for et geografisk område som et rike, et land og en stat. Også betegnelsen statsvåpen blir brukt. Som riks- eller statssymbol har det en beskyttet juridisk status både i Norge og i mange andre land. Det anvendes av statlige myndigheter på mynter og pengesedler, i segl, som uniformseffekt, på trykte medier, på plaketter og på en lang rekke andre måter. Riksvåpen kan være heraldiske våpen eller andre merker med eller uten farger. De kan også være mer eller mindre naturalistiske eller stiliserte.

Nordiske riksvåpen[rediger | rediger kilde]

Norges riksvåpen er et skjold med på rød bunn en opprett gull løve med gullskjeftet sølv øks i labbene og gull krone på hodet. På skjoldet står en kongekrone. Danmarks riksvåpen består av løver og hjerter, mens Sveriges riksvåpen er de tre kroner. I monarkier inngår ofte landets riksvåpen i kongevåpenet. Betegnelsene store og lille riksvåpen brukes i Danmark og Sverige, slik at det store riksvåpen er det sammensatte våpen som mest brukes av kongehusene, mens det enklere, lille riksvåpen mest brukes av andre statsorganer.

Typer av riksvåpen[rediger | rediger kilde]

Heraldiske våpen[rediger | rediger kilde]

De eldste riksvåpnene i Europa er utformet etter heraldiske regler. Disse våpenmerkene besto i heraldikkens eldste tid – på 1100-1200-tallene – av ikke oppdelte skjold med farger og en eller flere figurer. Fra senmiddelalderen ble det vanlig med skjold oppdelt i flere felter (unionsvåpen) som sto for flere landområder underlagt samme fyrste. På de oppdelte skjoldene kunne det bli satt mindre, såkalte hjerteskjold med fyrsters slektsvåpen. Rundt skjoldet ble det etter hvert plassert tilleggsfigurer som skjoldholdere, hjelmtegn, bannere, kongekrone, våpenkappe osv.

Mange gamle riksvåpen (bl.a. for Norge og Danmark) er opprinnelig en konges slektsvåpen som fortsatte som områdets våpen etter at ny kongeslekt overtok makten.

Statssegl[rediger | rediger kilde]

Statsseglene har en ikke-heraldisk utforming. Seglet tjente opprinnelig til å gjenkjenne utstedere av offisielle dokumenter, og til å vanskeliggjøre forfalskning. Ofte var segl stemplet i voks, senere i brevlakk eller i annet egnet materiale. Et segl har vanligvis en rund form og er ensfarget. Riksvåpen som er utviklet fra segl, kan ofte være fargelagte versjoner av disse ensfargede seglene.

Statsemblem[rediger | rediger kilde]

Emblemene omfatter alle andre statssymboler, som hverken har skjold som sentralfigur eller er basert på segl. De kan være utviklet fra et merke eller framstille et spesielt utvalgt statlig symbol.

Østasiatiske emblem[rediger | rediger kilde]

Etter japansk tradisjon er det Mon (jap. 紋, „tegn“ eller „emblem“) som tilsvarer de vestlige heraldiske våpenskjoldene. De fleste Mon er ensfargede og framstiller en plante eller et dyr i stilisert form omgitt av en sirkel. Riksvåpnene til andre asiatiske land er utviklet etter samme mønster. Våpenet til Folkerepublikken Kina kombinerer sirkelformen med et sosialistisk våpenmotiv.

Riksvåpen av sosialistisk type[rediger | rediger kilde]

Mange riksvåpen er utviklet etter forbilde av Sovjetunionens riksvåpen etter kommunistenes maktovertagelse i flere stater i Øst-Europa og Asia i årene etter andre verdenskrig, og i tidligere europeiske kolonier som etter hvert ble uavhengige. De fleste framstiller et sirkelformet bilde med landskapsformer, fjell, daler, vannflater og nesten alltid en oppadstigende sol og en femtakket stjerne. Ofte er det symboler for framskritt, arbeid eller kamp, slik som tannhjul, arbeidsredskaper, landbruksredskaper eller våpen, omgitt av en plantekrans innhyllet i et bånd. Kornnek eller grener av oliven eller eik ble ofte foretrukket. På båndet er gjerne landets motto skrevet ut. Lengst i denne retningen gikk Romania, som i en kort periode i 1948 hadde et statssymbol med en traktor som hovedmotiv, foran tre fabrikkpiper og en oppgående sol. Italia var den eneste ikke-kommunistiske stat som valgte et statssymbol av østeuropeisk type etter at republikken ble innført. Etter sammenbruddet av Sovjetunionen ble mange av disse våpnene byttet ut på 1990-tallet med eldre, heraldiske våpen. Tidligere monarkier gjeninnførte også kroner og andre monarkiske symboler i eller som tillegg til skjoldmerkene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norge

  • Gustav Storm: Norges gamle Vaaben, Farver og Flag, Kristiania 1894
  • Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
  • Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: «Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
  • Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964
  • Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006
  • Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
  • Elin Galtung Lihaug (red.): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, med artikler om bl.a. Danmarks, Norges, Sveriges, USAs og Østerrikes riksvåpen,

Andre land

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]