Ski (redskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En skiløper og en snøbrettkjører setter utfor.

Ski er avlange, tynne planker til å gli på snø med. Ski har to fordeler: De fordeler vekta utover et større område, slik at man ikke faller gjennom snøen, og de gir gli, slik at man kan komme seg fortere av gårde.

Ordet ski kommer fra det gammelnorske ordet «skið», som betyr «kløyvd trestykke».[1] Ordet «ski» har beholdt denne betydningen i moderne norsk som i skigard (gjerde av køyvde trestokker), vedski, vindski eller beitski.[2][3] Tilsvarende brukes også ordet skie om et kløyvd vedstykke.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Asymmetriske ski brukt i den dansk-norske hær, lang ski for høyre bein, også vist i profil (helt til venstre). «Schie der Schie-läufer» (Ski for skiløper), fra Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee av Carl Bertram, København, 1763

Skiene kom til Norge, antakelig østfra. Det er funnet rester etter ski som er eldre enn i Norge både i Sverige, Finland og Russland. Det eldste funnet er fra Vis i Nord-Russland, der arkeologer har funnet skitupper som er rundt 8 000 år gamle. De aller eldste sporene av ski er funnet på hulemalerier i Altay-området i Kina. De er over 10 000 år gamle, og viser skiløpere på jakt med ski på beina. Arkeologene mener folk gikk på ski her for 10 000 – 20 000 år siden.[5]

De eldste norske skiene som det er funnet rester etter kommer fra Drevja i Nordland. De er om lag 5 000 år gamle og var skinnforet under. I Trøndelag hadde de egne vargski med vargstav, som ble brukt på ulvejakt. I Nordfjord fantes det ski til gaupejakt.

Den gotiske historikeren Jordanes og den greske historikeren Prokopios skrev om folkeslagene i Norden på 500-tallet, blant annet skretefinni det vil si skridfinner eller skifinner der "finn" betød "same". [6]

Frem til 1700-tallet var langski brukt. Skien var rundt tre meter, og andoren rundt to meter. Den lange skien ble brukt til å gli med, mens andoren, som var skinnkledd, ble brukt til å sparke fra med. Ski ble tidligere laget av ett trestykke. I dag er de gjerne satt sammen av en blanding av laminert tre, epoxy , glassfiber, karbonfiber, aluminium, stål til kantene og forskjellige plastmaterialer til overflate- og glibelegg. Mange ski har fortsatt en kjerne av tre, og rene treski er ennå i produksjon blant annet i Norge. Rønning var i 2014 den siste treskiprodusenten i Norge.[7] Det har i alt vært omkring 200 treskifabrikker i Norge og i 1940 var 80 i virksomhet samtidig.[8] I 1972 var det omkring 25 skifabrikker i Norge. Magne Myrmo vant i 1974 15 km i VM som den siste på treski. I 2007 produserte Madshus omkring 300 000 par, mens Åsnes produserte rundt 20 000 par.[9] Åsnes leverte treski til Forsvaret siste gang i 1987, bedriften gikk senere konkurs og driften ble overtatt av nye eiere.[10]

Franskmannen Jacques de la Tocnaye reiste gjennom Norge i 1799 og han fikk for første gang se ski i bruk. I forbindelse med at han reiste over fjellet mellom Bergen og Christiania midtvinters noterte han:[11]

SitatOm vinteren fraktes posten [over Filefjell] av en mann som går på en slags sneskøyter og kommer utrolig raskt av gårde uten å la seg hindre av snefonner som ville oppsluke både folk og hester. Folket i disse trakter forflytter seg gjerne på denne måten. Jeg har sett det gjentatte ganger. Det krever ikke større kroppsanstrengelse enn hva som trengs for å holde varmen. Den dag kommer sikkert da også de andre europeiske nasjoner lærer å dra nytte av dette praktiske og billige fremkomstmiddelet.Sitat
– Tocnaye, Jacques de la: En franskmann i Norge i 1799. (Norsk utgave: Cappelens forlag, 1980).

Se også[rediger | rediger kilde]

Moderne langrennski i syntetiske materialer med staver og sko, fristil (skøyting) til venstre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olavsrosa.no - Skihistorien er norsk
  2. ^ Bleken, Brynjulv (1973). Riksmål og moderat bokmål: en sammenlignende oversikt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203053025. 
  3. ^ Karlsen, Edgar (1993). Lærebok i lafting. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200410064. 
  4. ^ Bokmålsordboka - Skie
  5. ^ Krichko, Kade (19. april 2017). «China’s Stone Age Skiers and History’s Harsh Lessons». New York Times. 
  6. ^ https://snl.no/skridfinner
  7. ^ «Kjerneproduktet». www.dn.no (D2 magasin) (norsk). 24.01.2014. Besøkt 27. januar 2018. 
  8. ^ «Norske ski har blitt historie». NRK. 20.01.2010. Besøkt 27. januar 2018. 
  9. ^ https://e24.no/naeringsliv/god-gli-for-norske-ski/1718160
  10. ^ https://www.adressa.no/tema/villeveier/article28456.ece
  11. ^ Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Først utgitt i Brunswick 1801. Norsk utgave: Cappelens forlag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]