Ski (redskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ny og gammel ski i skiheis
Moderne alpine komposittski og replika av gammel skitype

Ski er avlange, tynne planker til å gli på snø med. Ski har to fordeler: De fordeler vekta utover et større område, slik at man ikke faller gjennom snøen, og de gir gli, slik at man kan komme seg fortere av gårde.

Ordet ski kommer fra det gammelnorske ordet «skið», som betyr «kløyvd trestykke».[1] Ordet «ski» har beholdt denne betydningen i moderne norsk som i skigard (gjerde av kløyvde trestokker), vedski, vindski eller beitski.[2][3] Tilsvarende brukes også ordet skie om et kløyvd vedstykke.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Asymmetriske ski brukt i den dansk-norske hær, lang ski for høyre bein, også vist i profil (helt til venstre). «Schie der Schie-läufer» (Ski for skiløper), fra Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee av Carl Bertram, København, 1763

Skiens eldste opprinnelse er vanskelig å spore. Skiene kan ha kommet til Norge østfra. I Russland har arkeologer funnet skitupper som er rundt 8 000 år gamle. Det har blitt funnet opp til 5200 år gamle spor etter bruk av ski på hulemalerier i Altay-området i Kina[5]. Arkeologer mener folk gikk på ski her for 10 000 – 20 000 år siden.[6][trenger bedre kilde] De eldste hele skiene er funnet i Sverige og er 5200 år gamle.[trenger referanse] Deler av omtrent 5000 år gamle ski har blitt funnet i Norge.[7] Bølamannen ved Snåsavatnet viser en skiløper som kan være så gammel som 6000 år, men nøyaktig alder er ikke mulig å anslå.

Den gotiske historikeren Jordanes og den greske historikeren Prokopios skrev om folkeslagene i Norden på 500-tallet, blant annet skretefinni det vil si skridfinner eller skifinner der "finn" betød "same".[8]

Frem til 1700-tallet var langski brukt. Skien var rundt tre meter, og andoren rundt to meter. Den lange skien ble brukt til å gli med, mens andoren, som var skinnkledd, ble brukt til å sparke fra med. Ski ble tidligere laget av ett trestykke. I dag er de gjerne satt sammen av en blanding av laminert tre, epoxy , glassfiber, karbonfiber, aluminium, stål til kantene og forskjellige plastmaterialer til overflate- og glibelegg. Mange ski har fortsatt en kjerne av tre, og rene treski er ennå i produksjon blant annet i Norge. Rønning var i 2014 den siste treskiprodusenten i Norge.[9] Det har i alt vært omkring 200 treskifabrikker i Norge og i 1940 var 80 i virksomhet samtidig.[10] I 1972 var det omkring 25 skifabrikker i Norge. Magne Myrmo vant i 1974 15 km i VM som den siste på treski. I 2007 produserte Madshus omkring 300 000 par, mens Åsnes produserte rundt 20 000 par.[11] Åsnes leverte treski til Forsvaret siste gang i 1987, bedriften gikk senere konkurs og driften ble overtatt av nye eiere.[12]

Franskmannen Jacques de la Tocnaye reiste gjennom Norge i 1799 og han fikk for første gang se ski i bruk. I forbindelse med at han reiste over fjellet mellom Bergen og Christiania midtvinters noterte han:[13]

Om vinteren fraktes posten [over Filefjell] av en mann som går på en slags sneskøyter og kommer utrolig raskt av gårde uten å la seg hindre av snefonner som ville oppsluke både folk og hester. Folket i disse trakter forflytter seg gjerne på denne måten. Jeg har sett det gjentatte ganger. Det krever ikke større kroppsanstrengelse enn hva som trengs for å holde varmen. Den dag kommer sikkert da også de andre europeiske nasjoner lærer å dra nytte av dette praktiske og billige fremkomstmiddelet.

Tocnaye, Jacques de la: En franskmann i Norge i 1799. (Norsk utgave: Cappelens forlag, 1980).

I 2021 ble en godt bevart ski på 187 cm lengde og opp til 17 cm bredde funnet ved en minkende isbre på 1000 meters høyde i Reinheimen. Den er anslått å være 1300 år gammel (fra rundt år 700). En ski funnet i 2014 på samme sted antas å tilhøre samme skipar slik at de to skiene utgjør verdens eldste fullstendige skipar. Skiene er laget av bjørk og har binding.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Moderne langrennski i syntetiske materialer med staver og sko, fristil (skøyting) til venstre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Olavsrosa.no - Skihistorien er norsk». Arkivert fra originalen 28. april 2008. Besøkt 21. januar 2009. 
  2. ^ Bleken, Brynjulv (1973). Riksmål og moderat bokmål: en sammenlignende oversikt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203053025. 
  3. ^ Karlsen, Edgar (1993). Lærebok i lafting. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200410064. 
  4. ^ Bokmålsordboka - Skie
  5. ^ Taçon, P. S. C.; Huisheng, T.; Aubert, M. (2016). «Naturalistic Animals And Hand Stencils In The Rock Art Of Xinjiang Uyghur Autonomous Region, Northwest China». Rock Art Research. 1 (engelsk). 33: 19–31. ISSN 0813-0426. Besøkt 13. november 2019. 
  6. ^ Krichko, Kade (19. april 2017). «China’s Stone Age Skiers and History’s Harsh Lessons». New York Times. 
  7. ^ Larsen, Per Willy (23. februar 2011). «Her er Norges eldste ski». NRK. Besøkt 13. november 2019. 
  8. ^ https://snl.no/skridfinner
  9. ^ «Kjerneproduktet». www.dn.no (D2 magasin) (norsk). 24.01.2014. Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  10. ^ «Norske ski har blitt historie». NRK. 20.01.2010. Besøkt 27. januar 2018. 
  11. ^ https://e24.no/naeringsliv/god-gli-for-norske-ski/1718160
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  13. ^ Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Først utgitt i Brunswick 1801. Norsk utgave: Cappelens forlag.
  14. ^ Malmo, Marianne Duun (5. oktober 2021). «Nå er 1300 år gammelt skipar komplett». NRK. Besøkt 15. oktober 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]