Våpenbanner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2019
Segl fra kongsdatteren Ingebjørg Håkonsdatter (død ca. 1360). Hun holder våpenbannere med den norske riksløven og den svenske folkungeløven.
Våpenbannere med figurer på hele flaggduken, for riddere av den skotske Tistelordenen

Våpenbanner eller våpenflagg er et banner eller flagg der flaggduken tilsvarer skjoldbunnen i et heraldisk våpenskjold. Flaggduken har skjoldbunnens farge (tinktur) og figurmotivet i skjoldet utgjør figuren(e) på flaggduken. Noen bruker uttrykket våpenbanner bare om denne typen, mens de vil bruke uttrykket våpenflagg om både denne og alle andre typer flagg som har hele eller deler av våpenskjold på flaggduken.

Våpenbannere har vært brukt fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. De har vært brukt av både offentlige og private våpeneiere, samt av statlige og kommunale myndigheter, kongelige, adelige og ikke-adelige slekter og personer, foretak og foreninger.

Norske kommunevåpen blir etter den 2. verdenskrig fastsatt i kgl.res. både med skjold og med flagg som er våpenbannere og kalles for kommuneflagg. I flaggbeskrivelsene brukes betegnelsene gult og hvitt, i stedet for gull og sølv som er brukt i beskrivelsene (blasoneringene) av kommunevåpnene. Ved fastsettinger i kgl.res. følger det med tegninger av både skjold og flagg. Figurene blir tegnet spesielt slik at de fyller godt ut den firkantete flaggduken, og figurene tegnes ikke som en kopi av utformingen i skjoldene.

Det norske kongeflagget som stammer fra 1905, har riksvåpenets farge- og figursammensetting. Flaggets norske løve er formet lik en opprett løve i et trekantet skjold. Løven er lik riksvåpenets løve i versjonen fra 1905. Dermed står løven i flagget nærmest og balanserer på en labb, og den har forholdvis store røde flater på hver side.

Det britiske kongeflagget er oppdelt i fire felt, slik som i den britiske monarkens våpen. Figurene i feltene er tegnet slik at de godt utfyller flatene i den rektangulære flaggduken.

Mange våpeneiere bruker flagg med avbildninger av hele våpenskjoldet på en flaggduk. Da er både skjoldet og eventuelt ytre utstyr rundt dette (krone, hjelm m.m.), tatt med inne på flaggduken. Slike flagg kalles ikke våpenbannere, men kan være kalt for våpenflagg. Denne typen flagg brukes nå av Oslo kommune og av mange kommuner i utlandet. Noe annerledes var kongeflaggene i unionstiden med Sverige inntil 1905. I disse flaggene var hele kongevåpenet satt inn i et hvitt felt midt på korset i flagget. I Danmark og Sverige bruker monarkene denne typen kongeflagg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Våpenbanner&oldid=24417475»