Harestua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harestua
Harestua
60°12'7.99"N, 10°42'51.01"E
LandNorge Norge
FylkeOppland
KommuneLunner
Areal1.53 km²
Befolkning2 204[a] (2016)
Bef.tetthet1 440,5 innb./km²
Postnummer2743 Harestua

Harestua er et tettsted i Lunner kommune i Oppland. Tettstedet har 2 204[1] innbyggere per 1. januar 2016 og ligger omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Roa og rundt 46 kilometer nord for Oslo ved fylkesvei 16 (gamle riksvei 4).

Stedet[rediger | rediger kilde]

Harestua har en holdeplass på Gjøvikbanen: Harestua. Den største industriarbeidsplassen er Lunner Almenning. Handels- og servicenæringen er i hovedsak representert ved kjøpesenteret Harestua Senter. Stedet har også en bensinstasjon og en kinarestaurant.

Ved Harestuvatnet (234 moh.) er det gode badeplasser og muligheter for kanoutleie. Harestua og Stryken lengre sør er utgangspunktet for turer i Nordmarka og Romeriksåsene. Ved Viubråtan, nord for Harestua, ligger et camping- og hytteområde med selskapslokale. Her er hus og hytter med til sammen 200 sengeplasser. Fram til 2007 ble musikkfestivalen Kloppstock hvert år arrangert på Harestua.

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til navnet Harestua er noe usikker. I 1667 nevnes stedet «Harstuen» som en rydningsplass mens matrikkelen fra 1723 skriver «Harrestuen». På et kart av V. Langen fra 1740 kalles vannet «Harstuevand»[2]. Stedsnavnforskeren Oluf Rygh mente at navnet rett og slett kommer fra ordene «hare» og «stue».[3]. Filologen Gustav Indrebø hevdet imidlertid at navnet muligens kommer fra det norrøne Haðastofa, der første ledd av navnet kan være folkenavnet haðar, som også finnes i navnet Hadeland[4]. Navnet på Harestuvannet er en relativt ny konstruksjon. Det opprinnelige navnet var «Nitjusjor», altså Nittesjøen - fra ordet nita- som på gammelnorsk betød «å støte sammen», og som kanskje siktet til at vannet topper seg under jevnt raskt løp. Dette har igjen gitt navn til elva Nitelva og tettstedet Nittedal.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser på slutten av 1980-tallet viser at det har vært bosetning i området siden steinalderen. Det er gjort løsfunn av flintgjenstander ved Harestuvannet og ved Gagnumssetra i åsen vest for Harestua. En kastespydspiss av jern fra yngre romersk jernalder er også funnet ved Harestua gård.

Den bergenske kongevei, som er en gammel veg mellom Oslo og Bergen, gikk før langs Harestuvannet, men er nå erstattet av fylkesvei 16. Rester av kongeveien kan sees øst for den gamle riksveien mellom Harestua og Viubråtan.

Gården Blyverket i åsen nordvest for Harestua har navnet fra Bernt Ankers smelteverk ved Myllselva. Driften av dette varte fram til slutten av 1700-tallet.

Trefningen ved Harestua i 1716[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel om Trefningen ved Harestua i 1716

I 1716, under den Store nordiske krig (1700–1721), sendte Karl XII, etter et mislykket angrep på Akershus festning, oberst Axel Löwen og 500–600 dragoner gjennom Hakadal for å falle de norske troppene ved Lier i ryggen. Den 26. mars ankom svenskene Hakadal, hvor soldatene blant annet overnattet på gårdene Kirkeby og Hakadals verk.

Dagen etter kom det til kamp på Harestuskogen. Her hadde Gregers Granavollen, lensmann i Gran, samlet 60–70 hadelendinger, og det var lagt hindre i veien for å stanse svenskene. Hadelendingene holdt stand i rundt ni timer, og sju dragoner ble drept i slaget. Disse ble senere ført til Hakadal kirkegård der de ble gravlagt.

Forsinkelsen gjorde at svenskene først den 28. mars kom til Norderhov prestegård. Dette ga de norske styrker anledning til et overraskelsesangrep natten til 29. mars hvor rundt 40 svensker ble drept.

Trefningen ved Harestua i 1940[rediger | rediger kilde]

Se artikkel om Trefningen ved Harestua i 1940

Området mellom Stryken i sør og Bjørgeseter i nord så også kraftige kamper under det tyske felttoget i april 1940. Ved Runddelen nord for Bjørgeseter er det reist en bauta over de som kjempet og falt i 1716 og 1940.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig fungerte skogsområdene rundt Harestua som base for motstandsaktivitet. Blant annet sendte motstandsmannen Einar Hagness og hans hjelpere fra radiostasjonen Beta ved Rudsetra. Beta er den radiostasjonen i Norge som hadde lengst levetid, fra 1942 og til krigens slutt. Ved Paradiskollen og Vrangen mottok Beta-karene slipp mens Langpipern og Stormyra var droppeplass for Milorg D13 og Oslo-gjengen, blant annet med et våpenslipp nyttårsaften 1944. Gården Monsrud var en tid base for Secret Service-stasjonen Gullfax med telegrafisten Hjelm Waage Thurn-Basberg som operativ leder fra mai 1944 til krigens slutt.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Det tidligere observatoriet utenfor Harestua

Solobservatoriet i åsen øst for tettbebyggelsen ble åpnet i 1954 og var i drift som forskingsstasjon for Universitetet i Oslo frem til 1986. Det brukes i dag som kurs- og konferansesenter.

Kjente harestuinger[rediger | rediger kilde]

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Sport og idrett[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Harestua – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata