Norges herrelandslag i ishockey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norge
Norge
Forbund Norges Ishockeyforbund (NIHF)
Overordnet forbund Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
Kallenavn Isbjørnene
Flest kamper Tommy Jakobsen (139)
Flest mål Per-Åge Skrøder (46)
Flest poeng Patrick Thoresen (82)
Hjemmebane Jordal Amfi
DNB Arena (Lørenskog Ishall)
Lagfarger               
Landslagets hjemme- og bortedrakter som brukes under ishockey-VM og andre landskamper.
Støtteapparat
Sportslig leder Norge Petter Salsten
Landslagstrener Norge Roy Johansen
Assistenttrener Norge Knut Stubdal
Målvaktstrener Sverige Per-Erik Alcén
IIHFs verdensranking
Seneste plassering 11 (Red Arrow Down.svg1)
Beste plassering 8 (2012)
Dårligste plassering 21 (2004)
Olympic rings with white rims.svg Olympiske leker
Deltakelser 11 (første i 1952)
Resultat
9. plass (1952, 1992)
Verdensmesterskap
Deltakelser 29 (første i 1937)
Resultat
4. plass (1951); 6. plass (2011)

Norges herrelandslag i ishockey er det nasjonale ishockeylaget til Norge, og representerer landet i internasjonale ishockeyturneringer. Landslaget blir administrert av Norges Ishockeyforbund (NIHF), som ble opprettet i 1934. Norge har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1935.

Norge har ikke tatt noen medaljer i VM eller OL. Første landskamp ble spilt i VM 1937 i Storbritannia, og etter en innledningsvis periode med moderat suksess så sakket Norge akterut i forhold til de andre toppnasjonene, og fra midten av 1960-tallet havnet de permanent i B-VM. Det meste av 1970- og 1980-tallet ble tilbrakt i B-VM (med enkelte kortere opphold i C-VM), men i 1989 vant Norge B-gruppen i VM på hjemmebane og rykket dermed opp til A-VM igjen. Etter nedrykk i 2001 rykket Norge tilbake i elitedivisjonen (det tidligere A-VM) i 2005.

Siden da har Norges resultater stadig forbedret seg: Norge kvalifiserte seg til kvartfinale ved VM i 2008, 2011 og 2012, og kvalifisere seg til vinter-OL i 2010 og Vinter-OL 2014. Blant de største enkeltkampene i nyere tid er seieren over Canada i 2000-VM, seieren over Tsjekkia i 2010-VM, Sverige i 2011-VM, Tyskland i 2012-VM og kvartfinalene i 2008, 2011 og 2012.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ishockeyen kom til Norge på 1880-1890-tallet, og vinteren 1901-02 gikk man over til å spille bandy med sju spillere på hvert lag (som på den tiden − i likhet med resten av Europa − gikk under navnet «ishockey»). I 1920 ble «Norges ishockeyforbund» stiftet, men i takt med at canadisk ishockey (som den moderne ishockeyen var kjent som i Europa på den tiden) begynte å få fotfeste i Europa og Norge på slutten av 1920-tallet ble forbundet i 1928 omdøpt til Norges Bandyforbund og gikk over fra å spille 7-mannsbandy til 11-mannsbandy.[1] Norges første ishockeyklubb, Trygg, ble stiftet 12. november 1932 etter et initiativ fra Rolf Gjertsen, og da klubber kom til kort tid etter oppsto det et behov for å få organisert ishockeyen i Norge. Da man ikke kunne oppnå enighet om å organisere ishockeyen innenfor Norges bandyforbund med de samme rettighetene som bandyen, tok Gjertsen initiativ til å opprette et eget ishockeyforbund.[1] Den 18. september 1934 Norges ishockeyforbund (NIHF) stiftet, og den 18. januar 1935 ble Norge opptatt som medlem av det internasjonale ishockeyforbundet (Ligue Internationale de Hockey sur Glace, LIHG).[2]

Innledningsvist fokuserte man ikke på internasjonal deltakelse grunnet manglende sportslige og økonomiske forutsetninger, I 1935/36-sesongen fikk NIHF invitasjon fra flere OL-lag om å spille landskamper som oppkjøring til vinter-OL 1936 i Garmisch Partenkirchen, men igjen måtte Norge avslå tilbuddene (og planene om å sende et norsk lag til vinter-OL) grunnet manglende økonomiske midler og sportslige kvaliteter.[3]

1930−tallet: Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1937–1940
Det første norske ishockeylandslaget om bord skipet Venus på vei til Storbritannia for å delta i ishockey-VM 1937. Fra venstre: Rolf Gjertsen (president i Norges Ishockeyforbund), Per Dahl, Bjarne By, Eugen Skalleberg, Gustav Edvardsen, Knut Bøgh, Ernst Henriksen, Sverre Fjeldstad, Johan Narvestad, Olav Brodahl, Hans Møllegård og Ivar Luytkis. Spilleren Karl Agheim var ikke tilstede på bilde grunnet sjøsyke.

Ishockey-VM 1937 skulle avvikles i London, og selv om det var stor interesse fra norsk side var det igjen økonomien som var det store problemet. NIHF sendte i 1936 en søknad om 600 NOK i støtte av Norges Landsforbund for Idræt (NLF). Landsforbundet var innledningsvist meget skeptisk til å bidra økonomisk da de fryktet at Norges manglende sportslige kvaliteter ville skade landets anseelse som vintersportsnasjon. Til sist gikk de med til å bidra med 300 NOK, og med diverse avtaler med aviser, reisebrev, telegrammer fra London og bidrag fra interesserte klarte man å innsamle de nødvendige 600 NOK.[4] Reisen til Storbritannia startet 14. februar 1937 med tog fra Oslo til Bergen, etterfulgt av reise med båten «D/S Venus» til Newcastle. I London ble den norske troppen innlosjert på Imperial Hotel, og hotelloppholdet samt 50 prosent av reiseutgiftene ble dekket av British Ice Hockey Association.[5]

Norges første landskamp ble spilt 17. februar 1937, da de skulle møte TsjekkoslovakiaWembley Stadion. Fem av spillerne på det norske laget kom fra Grane, to fra Hasle og én hver fra Ready og Trygg. Det norske laget var nervøst, delvist grunnet en liten kontrovers med tsjekkerne om draktene.[6] Til tross for publikums støtte i form av rop som «Come on Norway» kunne ikke det norske laget gjøre mye mot den tsjekkoslovakiske dominansen, og de tapte kampen 0−7 etter periodesifrene 0−2, 0−3 og 0−2.[6] Dagen etter spilte de mot Sveits, hvor de tapte 13−2 (3−1, 6−1, 4−0) til sveitsernes elegante og lette spill. Til tross for å være preget av den foregående dagens kamp scorte Norge sitt første og andre landslagsmål ved henholdsvis Ole Brodal og Eugen Skalleberg.[7] Selvom at arrangørene hadde planlagt en trøsterunde mellom de siste lag i hver pulje (Romania, Sverige og Norge) ble det ikke noe av denne.

Året etter stilte Norge igjen til VM, denne gangen i Praha, etter at Tsjekkoslovakia tilbød fritt opphold og dekke en større del av reiseomkostningene. Norge spilte i gruppe B sammen med USA, Storbritannia, Tyskland og Latvia. Igjen var nivåforskjellen for stor, med 7−1-tap til USA, 0−8-tap til Storbritannia, 0−8-tap til Tyskland og 1−3-tap til Latvia.[8]

VM-turneringen i 1938 ville bli den siste med norsk deltakelse før utbruddet av andre verdenskrig. Selv om man ble invitert til å delta i VM 1939 i Sveits takket man nei da man fryktet de ekstraordinære reiseomkostningene. I stedet spilte Norge sin første privatlandskamp mot Sverige den 20. januar 1939 på Bislett i Oslo. Kampen endte 3-4 i svensk favør, med Per Linnæs, Eugen Skalleberg og Johnny Larsen som norske målscorere.[9] Året etter skulle det norske landslaget, ledet av trener Trygve Holter spille tre privatlandskamper mot Sverige. Den første kampen endte 0−6 da de spilte i Stockholm den 12. januar 1940, mens de tapte 0−5 da de spilte på Bislett den 2. februar. Men dagen etter ville Norge spille uavgjort 3−3, en kamp som også var den siste landskampen på nesten syv år.[10]

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland, hvilket satte praktisk talt en stopper for all organisert ishockey i landet som følge av idrettsboikotten.

1950−tallet: «Gullalderen»[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1947–1950, Norges landskamper 1950–1955 og Norges landskamper 1955–1960

1960−1965: Nedadgående trend[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1960–1965

1966−1988: Nedrykk og nedtur[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1965–1970, 1970–1975, 1975–1980, 1980–1985 og 1985–1990
Norge under en privatlandskamp mot Øst-Tyskland den 17. mars 1974.

1989−1997: «Hockeyfeber» og tilbake i A-gruppen[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1990–1995

1997−2001: Boork-æraen[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 1995–2000
Leif Boork var Norges landslagstrener fra 1997 til 2001.

Etter VM-fiaskoen i Finland og 25 kamper uten seier ble landslagssjef Brent McEwen sparket i mai 1997.[11][12] Blant kandidatene til å overta var den tidligere landslagstreneren Geir Myhre, Vålerenga-trener Petter Thoresen, svenske Curt Lundmark (som hadde ledet Sverige til OL-gull i 1994) og den kontroversielle svenske treneren Leif Boork (SM-gull med Djurgårdens IF i 1983 og ledet Sverige til finalen i Canada Cup i 1984).[13][14] Boork ble fort favoritten til å ta over, men krevde en årslønn på opp mot en million NOK samt både rollen som landslagstrener og sportsdirektør for å kunne revolusjonere norsk ishockey.[15][16] Den 20. mai sa han seg villig til å ta over posten, og den 14. juni ble han ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget.[17][18]

Boork var kjent som en tøff og krevende trener, og han hadde klare oppfatninger om hvordan ishockey skulle spilles: blant hovedelementene i hans planlegging var spillerutvikling, etikk, moral, fair play og livsstil. Han var fast bestemt på å skape en særpreget «norsk spillestil»: den skulle symbolisere norske styrker som teknikk og taktikk, og ikke fokusere på å bare å forsvare seg og angripe på kontringer. Det skulle være lov å se utover landets grenser, men det skulle kun supplere den norske utviklingen, hvis ideer skulle forankres i spillergruppen. Utad skulle alle ha en felles holdning og oppførsel. Den kollektive selvtilliten skal styrkes slik at spillerne står for noe.[19][20]

Samtidig gjorde Boork oppgjør med norsk ishockeys kortsiktige strategi: ifølge ham var nødløsningenes tid forbi, hvor kortsiktig tenking for å berge en plass i A-gruppen og overtalelse av eldre spillere til å ta et ekstra løft skulle erstattes med langsiktig planlegging og satsing på yngre spillere. Frem mot vinter-OL 2002 ville han hovedsakelig satse på spillere i alderen 18 til 24. Ambisjonene var også høye: «Det er viktig å legge listen høyt. Gjør jeg det, forteller jeg dem samtidig spillerne at jeg har tro på dem.Det er ikke noe mål å oppnå anstendige resultater mellom seks og åtte. Jeg vil at vi skal kjempe for medaljeplass uansett om det er OL eller VM.»[20]

2001−2005: Nedrykk igjen[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 2000–2005

2005−: Fremgang, kvartfinale og OL[rediger | rediger kilde]

Se også Norges landskamper 2005–2010 og Norges landskamper 2010–2015
Det norske landslaget innen kampstart mot USA under vinter-OL 2010.
Norge under ishockey-VM 2012.

Ved VM 2012 ville Norge spille sin beste turnering i nyere tid. Etter 3 tap i jevne kamper mot Sverige (1−3), Russland (2−4) og Tsjekkia (3−4 etter straffeslag) var fokuset nå rettet mot å sikre den fjerde og siste kvartfinaleplassen. Patrick Thoresen ville med sine 18 målpoeng (7 mål og 11 assist) lede det eksplosive norske angrepsspillet, og etter seire over Italia (6−2) og Latvia (3−0) skulle de spille mot Tyskland om det som ikke bare ville være en kvartfinaleplass, men også en direktekvalifisering til vinter-OL 2014.[21] Kampen mot Tyskland den 13. mai 2012 ville etter kampen bli beskrevet av tyskerne som «en av de verste dagene i tysk hockeys historie»: ledet av Thoresens hattrick og 3 assists ble Tyskland slått med ydmykende 12−4. Tyskernes målvakt Dennis Endras − som hadde ledet Tyskland til en 4. plass og ble valgt til MVP ved VM 2010 − byttet seg selv ut to ganger og knust spaken i spillerboksen i frustrasjon.[22] Etter en 6−2-seier over rivalen Danmark var Norge klar for sin andre kvartfinale på rad. Norge røk ut mot russerne (som senere ble verdensmestere) i kvartfinalen 17. mai med et 2−5-tap, men Thoresen ble den første norske ishockeyspilleren i historien til å bli tatt ut på et all-star lag ved VM[23]

Derimot ville VM-turneringen i 2013 bli en skuffelse, delvist grunnet de høye forventningene skapt av de gode resultatene i turneringen året før og i VM-oppkjøringen (hvor de slo Russland for første gang). Hvor alt gikk inn i 2012-VM så slet Norge med å score mål og pådro seg unødvendige utvisninger. Til tross for 1−5-tap til Sverige og 1−7-tap til Canada og hardt utkjempte seire over Slovenia (3−1) og Danmark (3−2) samt en konfortabel seier over Hviterussland (3−1) hadde Norge muligheten for å kjempe om sin tredje strake kvartfinale, men tap til Sveits (1−3) og Tsjekkia (0−7) betød at Norge havnet på en 10. plass.[24]

Rivalisering[rediger | rediger kilde]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Norge og Danmark står oppstilt under avspilningen av nasjonalsangene under en privatlandskamp i Rødovre 7. februar 2015. Danmark er Norges hovedrival i ishockey.

Da Norge lenge har vært en underdog i historisk forstand, og først for nylig har begynt å prestere bedre mot de bedre nasjonene i A-gruppen, så har rivaliseringen mellom Norge og Danmark en særlig stilling. Blant annet har Ole-Kristian Tollefsen omtalt oppgjørende mot Danmark som «hatkamper».[25]

I mange år var Norge meget overlegne i forhold til danskene. Mens Norge oppholdte seg i B-VM (med enkelte få opphold i C-VM) og kvalifiserte seg til vinter-OL, oppholdte Danmark seg i lang tid i C-VM. De tre eneste gangene de møttes i offisielle VM-kamper var da Norge var i korte opphold i C-VM: 1973 (14−2-seier), 1975 (uavgjort 5−5) og 1986 (7−0-seier).

Rivaliseringen begynte for alvor den 4. april 1989, da Norge arrangerte B-VM på hjemmebane. Med overskriften «Lett match, Norge!» ble kampen beskrevet av Aftenposten som «den eneste VM-kampen for Norge som kan få betegnelsen lett. Danskene har til nå spilt svakere enn ventet - det til tross for at det egentlig ikke var ventet noe som helst av dem. Danmarks mål er å berge plassen i B-puljen.»[26] Kampen skulle vise seg å bli en tett affære som ble avgjort av en kontroversiell matchvinnende 3−2-scoring av Stephen Foyn i siste sekund av kampen.[27][25] Norge sikret seg senere i turneringen opprykk til A-VM for 1990, og ville forbli her (med korte opphold i B-VM i 1991 og 1998) inntil 2001, hvor de rykket ned til divisjon I for 2002.

Danmark ville få sin hevn ved VM divisjon I 2002, hvor favoritten Norge og Danmark igjen møttes om opprykk til elitedivisjonen. Til tross for det som ble omtalt som «det beste hockeylandslaget noengang» på papiret, og en kamp med en skuddstatistikk på 42-23 i norsk favør, vant Danmark 4−3 over Norge 19. april 2002, og sikret seg opprykk dagen etter da de beseiret Ungarn.[28] Norge derimot måtte vente tre år før de rykket opp til A-VM etter seier ved B-VM i 2005.

Siden Norge returnerte til elitedivisjonen i 2006 har rivaliseringen intensivert, og Norge har gått seirende ut i alle fem offisielle landskamper mot Danmark (fire VM-kamper og en OL-kvalifiseringskamp).[29] I 2006 ble Danmark slått med sifrene 6−3, hvilket sendte Norge til kvalifiseringsrunden mens Danmark måtte spille i nedrykksrunden. Neste møte var under OL-kvalifiseringen i Oslo i februar 2009, hvor gruppen skulle avgjøres i den siste kampen mellom Norge og Danmark, som begge hadde vunnet sinne to første kamper.[30][31] Til tross for å ligge under både 0−1 og 1−2 så kom Norge sterkt tilbake, og ledet av Patrick Thoresens hattrick vant Norge til sist kampen 5−3 og var dermed kvalifisert til OL.[32]

Ved VM i 2009 møttes de igjen, og denne gangen var danskene sugne på revansje etter tapet i OL-kvalifikasjonen. I en tett og dramatisk kamp tok Danmark ledelsen tre ganger fulgt av tre norske utlikninger, hvoretter Norge tok ledelsen for så å bli fulgt av en dansk utlikning. Kampen ble først avgjort 1 minutt og 6 sekunder i forlengningen da kaptein Tommy Jakobsen scorte vinnermålet som igjen sendte Norge til kvalifiseringsrunden Danmark igjen måtte spille i nedrykksrunden.[29][33]

Det skulle gå tre år før de møttes igjen i VM, og denne gangen var Norge klare for kvartfinale mens Danmark hadde klart å berge plassen i A-puljen. Ledet av Patrick Thoresens mål og 3 assists endte kampen til sist 6-2 i norsk favør - en kamp som også omfattet et masseslagsmål hvor Ole-Kristian Tollefsen og danske Jannik Hansen var involvert.[34][35] Thoresen ville igjen bli helten da de møttes i VM året etter. Med kun 2 minutter igjen av en hardt utkjempet og tett kamp scorte han det avgjørende 3−2-målet.[36] Etter kampen uttalte Martin Røymark følgende: «jeg hater danskene. Det gjør vi alle sammen. Derfor er det ekstra deilig å slå dem. De er breiale, spiller smågrisete og tror de er så jævlig gode. Da er det godt å sette dem på plass.»[37] Han forklarte senere at han ikke hatet danskene, «men at de har bra lag på samme nivå som oss, så det blir stor rivalisering» og ga skylden for uttalelsene etter kampen på adrenalin.[38]

Resultater i mesterskap[rediger | rediger kilde]

Siden ishockey-VM 2014 har Norge ligget på tiende plass på IIHFs verdensranking.

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

  • 1948Ikke kvalifisert
  • 1952 – 9. plass
  • 1956Ikke kvalifisert
  • 1960Deltok ikke
  • 1964 – 10. plass (gruppe B)
  • 1968 – 11. plass (gruppe B)
  • 1972 – 11. plass
  • 1976Ikke kvalifisert
  • 1980 – 11. plass
  • 1984 – 12. plass
  • 1988 – 12. plass
  • 1992 – 9. plass
  • 1994 – 11. plass
  • 1998Ikke kvalifisert
  • 2002Ikke kvalifisert
  • 2006Ikke kvalifisert
  • 2010 – 10. plass
  • 2014 – 12. plass

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

  • 1937 – 9. plass
  • 1938 – 13. plass
  • 1939Deltok ikke
  • 1947Deltok ikke
  • 1949 – 8. plass
  • 1950 – 6. plass
  • 1951 – 4. plass
  • 1953 – Deltok ikke
  • 1954 – 6. plass
  • 1955Deltok ikke
  • 1957Deltok ikke
  • 1958 – 7. plass
  • 1959 – 8. plass
  • 1961 – 9. plass (vant gruppe B)
  • 1962 – 5. plass
  • 1963 – 9. plass (vant gruppe B)
  • 1965 – 8. plass
  • 1966 – 12. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1967 – 11. plass (3. plass i gruppe B)
  • 1969 – 11. plass (5. plass i gruppe B)
  • 1970 – 9. plass (3. plass i gruppe B)
  • 1971 – 10. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1972 – 13. plass (7. plass i gruppe B)
  • 1973 – 15. plass (vant gruppe C)
  • 1974 – 13. plass (7. plass i gruppe B)
  • 1975 – 15. plass (vant gruppe C)
  • 1976 – 11. plass (3. plass i gruppe B)
  • 1977 – 12. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1978 – 14. plass (6. plass i gruppe B)
  • 1979 – 12. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1981 – 14. plass (6. plass i gruppe B)
  • 1982 – 12. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1983 – 12. plass (4. plass i gruppe B)
  • 1985 – 15. plass (7. plass i gruppe B)
  • 1986 – 17. plass (vant gruppe C)
  • 1987 – 10. plass (2. plass i gruppe B)
  • 1989 – 9. plass (vant gruppe B)
  • 1990 – 8. plass
  • 1991 – 10. plass (2. plass i gruppe B)
  • 1992 – 10. plass
  • 1993 – 11. plass
  • 1994 – 11. plass
  • 1995 – 10. plass
  • 1996 – 9. plass
  • 1997 – 12. plass
  • 1998 – 21. plass (5. plass i gruppe B)
  • 1999 – 12. plass
  • 2000 – 10. plass
  • 2001 – 15. plass
  • 2002 – 22. plass (3. plass i divisjon IB)
  • 2003 – 20. plass (2. plass i divisjon IB)
  • 2004 – 20. plass (2. plass i divisjon IA)
  • 2005 – 17. plass (vant divisjon IA)
  • 2006 – 11. plass
  • 2007 – 14. plass
  • 2008 – 8. plass (kvartfinale)
  • 2009 – 11. plass
  • 2010 – 9. plass
  • 2011 – 6. plass (kvartfinale)
  • 2012 – 8. plass (kvartfinale)
  • 2013 – 10. plass
  • 2014 – 12. plass

Europamesterskap[rediger | rediger kilde]

Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM og Vinter-OL (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende gruppespillet.

Mesterskapsstatistikk[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

1948−2006

2010−

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

1937−2006

2007−

Hjemmebane, drakt, sang og kallenavn[rediger | rediger kilde]

Hjemmebane[rediger | rediger kilde]

Jordal Amfi i Oslo. Jordal Amfi i Oslo.
Jordal Amfi i Oslo.
DNB Arena i Stavanger.

Etter at Jordal Amfi ble bygget til De olympiske leker i Oslo i 1952, var dette i mange år den mest moderne og mest anvendte hjemmebanen når det norske landslaget spilte privatlandskamper. Ut over dette var dette også en av arenaene under ishockey-VM 1958, B-VM 1989, ishockey-VM 1999, ishockey-VM 2004 (divisjon I) samt den endelige kvalifiseringsturneringen til vinter-OL 2010.

Andre arenaer som har blitt anvendt er Hamar OL-Amfi (Hamar), Kristins Hall (Lillehammer), Gjøvik Olympiske Fjellhall (Gjøvik), Lørenskog Ishall (Lørenskog) , Bergenshallen (Bergen) og Siddishallen (Stavanger). Etter at DNB Arena ble åpnet i Stavanger i 2012 har også denne blitt anvendt i flere privatlandskamper.

Drakt[rediger | rediger kilde]

Norges drakter har i hovedsak vært røde, hvite og blå. De første landslagsdraktene brukt ved ishockey-VM 1937 bestod av hvite trøyer med et nasjonalfarget bånd i rødt, hvitt og blått rundt brystet og armene. Buksene skulle egentlig ha vært blå, men var røde da landslaget ble nødt til å låne buksene til Sportsklubben Gjøa.[4] Fra 1964 til 1984 bestod drakten av en minimalistisk rød drakt med vanrette blå-hvite/rød-blå striper (som i det norske flagget) rundt livet og armene. Foran hadde man bokstavene «NORGE» plassert diagonalt over brystet etter inspirasjon fra NHL-laget New York Rangers' drakter (hvilket var populært blant mange skandinaviske ishockeylag på den tiden).[39][40][41]

Adidas overtok i 1984 rettighetene for å levere landslagsdraktene, og man gikk dermed tilbake til designet som liknet det man brukte på starten av 1960-tallet: i stedet for de diagonale bokstavene plasserte man isbjørnelogoet til Norges ishockeyforbund i midten på drakten, og Adidas' tre parallelle striper ble gikk langs armene. Denne drakten ble brukt frem til og med ishockey-VM 1987.

Draktene fikk en stilmessig radikal endring i 1988 etter at det finske selskapet Tackla overtok rettighetene for å levere draktene. I stedet for en relativ minimalistisk design, fikk drakten forskjellige diagonale og vannrette striper og Tacklas diamantfigurer på både drakten og på buksene Denne drakten ble brukt under vinter-OL 1988 i Calgary og ishockey-VM 1989 (B-VM) på hjemmebane. Fra 1990 ble stripene erstattet med en diagonal blå-hvit/rød-blå pil diagonalt på hver side av drakten.

ishockey-VM 2008 i Canada markerte også at Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) var 100 år gammelt. For å markere dette skulle alle lag spille én kamp hver med en retro-drakt. I kampen mellom Norge og Tyskland den 7. mai valgte Norge å bruke en hvit drakt i stil med den som ble brukt på 1960-tallet. [40] Denne, i likhet med den røde versjonen av drakten, ble også brukt under vinter-OL 2010 da det ikke var tillatt å bruke landenes respektive ishockeyforbunds logoer på OL-draktene (hvilket ikke kun ramte Norge, men også Canada, Finland,Sveits og USA).[39]

1937−1939; 1949-1950 1951 1952−1963 1964−1969
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt ved ishockey-VM 1937 til 1939 samt under VM 1949 og 1950. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt ved ishockey-VM 1951. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra 1952 til 1963. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra 1964 til 1969.
1970−1972 1973−1977 1978−1983 1984−1987
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra 1970 til 1972. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra 1973 til 1977. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra 1978 til 1984. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM 1989.
1988−1989 1990−1993 1994 1995
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under vinter-OL 1988 og ishockey-VM 1989. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM fra 1990 til 1993. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under vinter-OL og ishockey-VM 1994. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM 1995.
1996-1997 1998 1999−2005 2006−2008
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM fra 1996 til 1997. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM 1998 (gruppe B). Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM fra 1999 til 2005. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under ishockey-VM fra 2006 til 2008.
2009−2013 Vinter-OL 2010 Vinter-OL 2014 2014−dags dato
Landslagets hjemme- og bortedrakter som har blitt brukt under ishockey-VM fra 2009 til 2013. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under vinter-OL 2010. Landslagets hjemme- og bortedrakter som brukes under vinter-OL 2014. Landslagets hjemme- og bortedrakter som har blitt brukt under ishockey-VM siden 2014.

Sang[rediger | rediger kilde]

«Heia Norge å, å» var herrelandslaget i ishockey sin offisielle sang til B-VM i Oslo og Lillehammer i 1989, fremført av Kjetil Kjelle (som også var komponist og tekstforfatter), Jon Herwig Carlsen og landslaget selv. Sangen har blitt brukt som målsang når Norge scorer siden ishockey-VM 2013. I 2015 lagde landslaget en ny versjon av sangen. Versjonen ble sunget av Ole-Kristian Tollefsen, Niklas Roest, Martin Røymark og Andreas Martinsen, mens kommentatorlegenden Carlsen dessuten stilte villig opp igjen. I sangen blir spillere som Røymark, Patrick Thoresen, Martinsen, Lars Haugen, Anders Bastiansen, Roest, Jonas Holøs, Morten Ask og Alexander Bonsaksen samt trener Roy Johansen nevnt.[42]

Kallenavn[rediger | rediger kilde]

Det norske landslagets kallenavn, «Isbjørnene», stammer fra isbjørnen som er i logoet til Norges ishockeyforbund.

Stab[rediger | rediger kilde]

Nåværende stab[rediger | rediger kilde]

Posisjon Navn
Landslagstrener Norge Roy Johansen (2001–dags dato)
Assisterende trener Norge Sjur Robert Nilsen
Assisterende trener Norge Knut Stubdal
Målvaktstrener Sverige Per-Erik Alcén
Lagleder Norge Bjørn Mathisrud
Lege Norge Ole Fosse
Fysioterapeut Norge Lars Eirik Borgesen
Materialforvalter Norge Bjørn Glosli

Kilde: IIHF.com

Landslagstrenere[rediger | rediger kilde]

Navn År
Norge Ivar Lytkis 1937–1938
Norge Trygve Holter 1939–1940; 1949
Norge Johan Narvestad 1950
Canada Bud McEachern 1951–1952
Norge Carsten Christensen 1954
Norge Johnny Larntvedt 1958–1959
Norge Johan Narvestad 1962
Norge Rolf Kirkvaag 1964
Sverige Åke Brask
Norge Gunnar Kroge
1965
Norge Egil Bjerklund 1968
Sverige Åke Brask 1972
Sverige Ronald Pettersson 1978–1981
Sverige Arne Strömberg 1981–1982
Sverige Hans Westberg 1982–1984
Sverige Lennart Åhlberg 1984–1989
Canada George Kingston 1989–1991
Sverige Bengt Ohlson 1991–1994
Norge Geir Myhre 1994–1996
Canada Brent McEwen 1996–1997
Sverige Leif Boork 1997–2001
Sverige Leif Boork
Norge Petter Thoresen
2001
Norge Roy Johansen 2001–dags dato

Laget[rediger | rediger kilde]

Spillerstall under ishockey-VM 2015[rediger | rediger kilde]

Angrepsspillere
Nr. Navn Pos Fødselsdato KP M A P PIM +/– Klubb
8 Mathias Trettenes S 8. november 1993 (21 år) 5 0 0 0 2 0 Norge Stavanger Oilers (GET-ligaen)
11 Andreas Stene S 1. mars 1991 (24 år) 7 0 0 0 0 -3 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
14 Jonas Djupvik Løvlie S 14. oktober 1990 (24 år) 2 0 0 0 0 0 Sverige Södertälje SK (HockeyAllsvenskan)
20 Anders BastiansenA S 31. oktober 1980 (34 år) 7 1 0 1 0 1 Østerrike Graz 99ers (EBEL)
21 Morten Ask VV 14. mai 1980 (33 år) 7 1 2 3 10 1 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
22 Martin Røymark V 10. november 1986 (28 år) 7 0 0 0 2 -2 Sverige Färjestads BK (SHL)
24 Andreas Martinsen S/HV 13. juni 1990 (24 år) 7 0 1 1 10 -2 Tyskland Düsseldorfer EG (DEL)
26 Kristian Forsberg S/HV 5. mai 1986 (28 år) 7 0 0 0 2 0 Norge Stavanger Oilers (GET-ligaen)
28 Niklas Roest VV 3. august 1986 (28 år) 7 0 0 0 2 -4 Norge Sparta Warriors (GET-ligaen)
29 Robin Dahlstrøm V 29. januar 1988 (27 år) 7 0 0 0 0 -2 Sverige Örebro HK (SHL)
40 Ken André Olimb S/V 21. januar 1989 (26 år) 7 1 1 2 0 -5 Tyskland Düsseldorfer EG (DEL)
41 Patrick ThoresenA VV 7. november 1983 (31 år) 7 4 3 7 6 1 Russland SKA St. Petersburg (KHL)
46 Mathis Olimb S/V 1. februar 1986 (29 år) 7 0 8 8 4 0 Sverige Frölunda HC (SHL)
51 Mats Rosseli Olsen V 29. april 1991 (24 år) 7 1 1 2 2 -3 Sverige Frölunda HC (SHL)
Forsvarsspillere
Nr. Navn Fødselsdato KP M A P PIM +/– Klubb
6 Jonas Holøs 27. august 1987 (27 år) 7 1 5 6 0 -4 Russland Lokomotiv Jaroslavl (KHL)
10 Mattias Nørstebø 3. juni 1995 (19 år) 7 3 0 3 0 0 Sverige Brynäs IF (SHL)
17 Stefan Espeland 24. mars 1989 (26 år) 0 0 0 0 0 0 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
23 Mats Trygg 1. juni 1976 (38 år) 7 0 0 0 4 -2 Norge Lørenskog IK (GET-ligaen)
42 Henrik Ødegaard 12. februar 1988 (27 år) 7 0 0 0 0 0 Norge Lørenskog IK (GET-ligaen)
47 Alexander Bonsaksen 24. januar 1987 (28 år) 7 0 1 1 14 -2 Finland Tappara (SM-liiga)
55 Ole-Kristian TollefsenK 29. mars 1984 (31 år) 7 0 1 1 4 -1 Sverige Färjestads BK (SHL)
90 Daniel Sørvik 11. mars 1990 (25 år) 7 0 1 1 4 -1 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
Målvakter
Nr. Navn Fødselsdato KP S T MIN SPM MM SO R% GMM Klubb
30 Lars Haugen 19. mars 1987 (28 år) 5 2 3 292:40 113 12 0 89,38 2,46 Hviterussland HK Dinamo Minsk (KHL)
34 Lars Volden 26. juli 1992 (22 år) 2 0 2 120:00 66 11 0 83,33 5,50 Sverige Rögle BK (HockeyAllsvenskan)
70 Steffen Søberg 6. august 1993 (21 år) 0 0 0 00:00 0 0 0 0,00 0,00 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)

Kilde: IIHF.com

Lagets tre beste spillere i turneringen
Mathis Olimb
Jonas Holøs
Lars Haugen

Kilde: IIHF.com

Spillerstall under vinter-OL 2014[rediger | rediger kilde]

Angrepsspillere
Nr. Navn Pos Fødselsdato KP M A P PIM +/– Klubb
8 Mads Hansen S 16. september 1978 (35 år) 4 0 0 0 0 −6 Norge Storhamar Dragons (GET-ligaen)
Marius Holtet HV 31. august 1984 (29 år) Erstattet av F. L. Jacobsen den 3. februar 2014. Sverige Färjestads BK (SHL)
13 Sondre Olden F 29. august 1992 (21 år) 4 0 0 0 0 −2 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
19 Per-Åge Skrøder VV 4. august 1978 (35 år) 4 2 0 2 0 −3 Sverige MoDo Hockey (SHL)
20 Anders BastiansenA S 31. oktober 1980 (33 år) 3 0 0 0 0 −1 Sverige Färjestads BK (SHL)
21 Morten Ask S 14. mai 1980 (33 år) 4 0 0 0 2 −4 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
22 Martin Røymark VV 10. november 1986 (27 år) 4 0 0 0 0 −6 Sverige Färjestads BK (SHL)
26 Kristian Forsberg HV 5. mai 1986 (27 år) 4 0 0 0 2 −5 Sverige MoDo Hockey (SHL)
28 Niklas Roest F 3. august 1986 (27 år) 3 0 0 0 0 −3 Sverige BIK Karlskoga (Hockeyallsvenskan)
29 Robin Dahlstrøm V 29. januar 1988 (26 år) 4 0 0 0 0 −1 Sverige Örebro HK (SHL)
36 Mats Zuccarello HV 1. september 1987 (26 år) 3 0 0 0 2 −2 USA New York Rangers (NHL)
40 Ken André Olimb F 21. januar 1989 (25 år) 4 0 0 0 2 −2 Tyskland Düsseldorfer EG (DEL)
41 Patrick ThoresenA VV 7. november 1983 (30 år) 4 1 1 2 2 −1 Russland SKA St. Petersburg (KHL)
43 Fredrik Lystad Jacobsen F 15. februar 1990 (23 år) 2 0 0 0 0 −1 Norge Storhamar Dragons (GET-ligaen)
46 Mathis Olimb S 1. februar 1986 (28 år) 4 0 2 2 4 −2 Sverige Frölunda HC (SHL)
51 Mats Rosseli Olsen F 29. juli 1991 (22 år) 4 0 0 0 0 −4 Sverige Frölunda HC (SHL)
Forsvarsspillere
Nr. Navn Fødselsdato KP M A P PIM +/– Klubb
4 Daniel Sørvik 11. mars 1990 (23 år) 2 0 0 0 0 0 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
6 Jonas Holøs 27. august 1987 (26 år) 4 0 1 1 0 −8 Russland Lokomotiv Jaroslavl (KHL)
23 Mats Trygg 1. juni 1976 (37 år) 3 0 0 0 0 −1 Norge Lørenskog IK (GET-ligaen)
39 Henrik Solberg 15. april 1987 (26 år) 4 0 0 0 2 −3 Norge Stavanger Oilers (GET-ligaen)
42 Henrik Ødegaard 12. februar 1988 (25 år) 4 0 0 0 0 −3 USA Missouri Mavericks (CHL)
47 Alexander Bonsaksen 24. januar 1987 (27 år) 4 0 0 0 8 −8 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
55 Ole-Kristian TollefsenK 29. mars 1984 (29 år) 4 0 0 0 0 −4 Sverige Färjestads BK (SHL)
Målvakter
Nr. Navn Fødselsdato KP S T MIN SPM MM SO R% GMM Klubb
30 Lars Haugen 19. mars 1987 (26 år) 4 0 4 197:59 108 12 0 88,89 3,64 Hviterussland HC Dinamo Minsk (KHL)
34 Lars Volden 26. juli 1992 (21 år) 1 0 0 40:00 26 3 0 88,46 4,50 Finland Espoo Blues (SM-liiga)
70 Steffen Søberg 6. august 1992 (21 år) 0 0 0 00:00 0 0 0 0,00 0,00 Norge Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)



Landslagskapteiner[rediger | rediger kilde]

Navn År
Johan Narvestad 1937–1938
Johnny Larntvet 1949–1951
Roar Bakke 1952–1962
Olav Dalsøren 1964
Egil Bjerklund 1965
Olav Dalsøren 1968
Terje Steen 1972
Rune Molberg 1980
Geir Myhre 1980–1984
Åge Ellingsen 1988–1990
Petter Salsten 1991–1996
Ole Eskild Dahlstrøm 1997–1999
Trond Magnussen 2000
Svein Enok Nørstebø 2001
Tommy Jakobsen 2005–2010
Ole-Kristian Tollefsen 2011–2014
Anders Bastiansen 2014 (VM)

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget..

Statistikk og rekorder[rediger | rediger kilde]

Første, største og siste
Første kamp

Norge Norge 0 – 7 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
(VM 193717. februar 1937 i London, Storbritannia)

Første seier

Norge Norge 2 – 0 Belgia Belgia
(VM 194912. februar 1949 i Stockholm, Sverige)

Første OL-kamp

Norge Norge 2 – 3 USA USA
(Vinter-OL 195215. februar 1952 i Oslo, Norge)

Første OL-seier

Norge Norge 9 – 2 Italia Italia
(Vinter-OL 19642. februar 1964 i Innsbruck, Østerrike)

Største seier

Norge Norge 24 – 0 Belgia Belgia
(VM 1975 (gruppe C)5. mars 1975 i Sofia, Bulgaria)
Norge Norge 25 – 1 Kina Kina
(VM 2005 (divisjon I)22. april 2005 i Debrecen, Ungarn)

Største tap

Norge Norge 1 – 20 Finland Finland
(privatlandskamp – 12. mars 1947 i Tavastehus, Finland)

Største VM-tap

Norge Norge 0 – 12 Canada Canada
(VM 19582. mars 1958 i Oslo, Norge)
Norge Norge 1 – 13 Sovjetunionen Sovjetunionen
(VM 19596. mars 1959 i Brno, Tsjekkoslovakia)
Norge Norge 2 – 14 Sovjetunionen Sovjetunionen
(VM 19655. mars 1965 i Tammerfors, Finland)

Største OL-seier

Norge Norge 9 – 2 Italia Italia
(Vinter-OL 19642. februar 1964 i Innsbruck, Østerrike)

Største OL-tap

Norge Norge 2 – 16 Finland Finland
(Vinter-OL 19849. februar 1984 i Sarajevo, Jugoslavia)

Siste seier i en VM-kamp

Norge Norge 3 – 1 Slovenia Slovenia
(VM 20158. mai 2015 i Praha, Tsjekkia)

Siste tap i en VM-kamp

Norge Norge 2 – 3 Hviterussland Hviterussland
(VM 201512. mai 2015 i Praha, Tsjekkia)

Siste seier i en OL-kamp

Norge Norge 3 – 1 Østerrike Østerrike
(Vinter-OL 199424. februar 1994 i Vancouver, Canada)

Siste tap i en OL-kamp

Norge Norge 0 – 4 Russland Russland
(Vinter-OL 201418. februar 2014 i Sotsji, Russland)

Høydepunkter
Første seier over Canada

Norge Norge 4 – 3 Canada Canada
(VM 20001. mai 2000 i Sankt Petersburg, Russland)

Første seier over Tsjekkia

Norge Norge 3 – 2 Tsjekkia Tsjekkia
(VM 201011. mai 2010 i Mannheim, Tyskland)

Første seier over Sverige

Norge Norge 5 – 4 SO Sverige Sverige
(VM 201130. april 2011 i Košice, Slovakia)

Største VM-seier i elitedivisjonen

Norge Norge 12 – 4 Tyskland Tyskland
(VM 201212. mai 2012 i Stockholm i Sverige)

Første seier over Finland

Norge Norge 3 – 1 Finland Finland
(privatlandskamp – 12. april 2013 i Lillehammer, Norge)

Første seier over Russland

Norge Norge 3 – 2 Russland Russland
(privatlandskamp – 19. april 2013 i Stavanger, Norge)

Flest landskamper[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over spillere med flest landskamper (kun VM og OL-kamper samt OL-kvalifiseringskamper regnes som offisielle landskamper).

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon År Kamper Klubb ved debut
Tommy Jakobsen Forsvarsspiller 1992–2010 139 Furuset
Mats Trygg Forsvarsspiller 1999–dags dato 129 Manglerud Star
Jim Marthinsen Målvakt 1980–1995 114 Vålerenga
Thor Martinsen Forsvarsspiller 1964–1980 113 Frisk Tigers
Per-Åge Skrøder Angrepspiller 1999–2014 113 Lillehammer
Mads Hansen Angrepspiller 2000–2014 110 Storhamar
Erik Kristiansen Angrepspiller 1983–1994 97 Storhamar Dragons
Ole Eskild Dahlstrøm Angrepspiller 1989–2005 96 Furuset
Petter Thoresen Angrepspiller 1980–1995 96 Vålerenga
Petter Salsten Forsvarsspiller 1987–1995 92 Furuset
Morten Ask Angrepsspiller 2001–dags dato 89 Vålerenga
Trond Magnussen Angrepspiller 1992–2004 88 Stjernen
Tore Vikingstad Angrepspiller 1995–2010 88 Stjernen
Anders Bastiansen Angrepsspiller 2005–dags dato 88 IFK Arboga IK
Ørjan Løvdal Angrepspiller 1983–1995 83 Stjernen
Marius Trygg Angrepspiller 1999–2007 82 Manglerud Star
Robert Schistad Målvakt 1991–2000 82 Viking

Sist oppdatert: 16. juni 2015
Kilde: hockey.no

Flest landslagspoeng[rediger | rediger kilde]

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon Kamper Mål Assist Poeng
Patrick Thoresen Angrepspiller 72 36 46 82
Per-Åge Skrøder Angrepspiller 113 46 32 78
Tore Vikingstad Angrepspiller 88 27 44 71
Mats Trygg Forsvarsspiller 129 25 43 68
Morten Ask Angrepspiller 89 25 41 66
Anders Bastiansen Angrepspiller 88 28 27 55
Ørjan Løvdal Angrepspiller 83 21 29 50
Trond Magnussen Angrepspiller 88 19 26 45
Erik Kristiansen Angrepspiller 97 27 16 43
Mads Hansen Angrepspiller 110 22 23 45
Ole Eskild Dahlstrøm Angrepspiller 96 24 18 42

Sist oppdatert: 16. juni 2015
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Flest landslagsmål[rediger | rediger kilde]

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon Kamper Mål
Per-Åge Skrøder Angrepspiller 113 46
Patrick Thoresen Angrepspiller 72 36
Anders Bastiansen Angrepspiller 88 28
Tore Vikingstad Angrepspiller 88 27
Erik Kristiansen Angrepspiller 97 27
Mats Trygg Forsvarsspiller 129 25
Morten Ask Angrepspiller 89 25
Ole Eskild Dahlstrøm Angrepspiller 96 24
Mads Hansen Angrepspiller 110 22
Ørjan Løvdal Angrepspiller 83 21
Trond Magnussen Angrepspiller 88 19

Sist oppdatert: 16. juni 2015
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Andre rekorder[rediger | rediger kilde]

Rekordbeskrivelse Rekordholder Rekord Detaljer
Flest poeng i en kamp Per-Åge Skrøder 7 5 mål og 2 assists (førkvalifisering til OL12. november 2004 i Stavanger, Norge)
Patrick Thoresen 6 3 mål og 3 assists (VM 201212. mai 2012 i Stockholm, Sverige)
Tore Vikingstad 6 3 mål og 3 assists (førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge)
Spillere med hattricks Patrick Thoresen 2 Mot Tyskland Tyskland under VM 201212. mai 2012 i Stockholm, Sverige
Mot Danmark Danmark under kvalifisering til OL8. februar 2009 i Oslo, Norge
Tore Vikingstad 2 Mot Sveits Sveits under Vinter-OL 201020. mai 2010 i Vancouver, Canada
Mot Kina Kina under førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge
Marius Holtet 1 Mot Frankrike Frankrike under VM 20119. mai 2011 i Bratislava, Slovakia (4 mål)
Anders Bastiansen 1 Mot Latvia Latvia under VM 20077. mai 2007 i Moskva, Russland
Per-Åge Skrøder 1 Mot Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro under førkvalifisering til OL12. november 2004 i Stavanger, Norge (5 mål)
Mats Trygg 1 Mot Kina Kina under førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge (4 mål)
Erik Kristiansen 1 Mot Frankrike Frankrike under VM 199326. april 1993 i Dortmund, Tyskland
Første landslagsmål Ole Brodal Mot Sveits Sveits under VM 193718. februar 1937 i London, Storbritannia

Landslagsspillere med NHL-erfaring[rediger | rediger kilde]

Syv norske landslagsspillere har spilt kamper for NHL-lag.[43]

██ Aktive spillere på landslaget

Spiller Grunnspill Sluttspill Klubber År i NHL Antall landskamper
Kamper Mål Assist Poeng Kamper Mål Assist Poeng
Espen Knutsen 207 30 81 111 Anaheim Ducks
Columbus Blue Jackets
1997, 2000−2003 40
Mats Zuccarello Aasen 144 30 63 93 29 5 13 18 New York Rangers 2010− 29
Patrick Thoresen 106 6 18 24 14 0 2 2 Edmonton Oilers
Philadelphia Flyers
2006−2008 65
Ole-Kristian Tollefsen 163 4 8 12 Columbus Blue Jackets
Philadelphia Flyers
2005−2010 40
Jonas Holøs 39 0 6 6 Colorado Avalanche 2011 64
Anders Myrvold 33 0 5 5 Colorado Avalanche
Boston Bruins
New York Islanders
Detroit Red Wings
1995−1997, 2000−2001, 2004 62
Bjørn Skaare 1 0 0 0 Detroit Red Wings 1978 22

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 17−24. 
  2. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 39−40. 
  3. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 43, 51. 
  4. ^ a b Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 59. 
  5. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 60. 
  6. ^ a b «Norges første ishockeylandskamp» (norsk). Hockey.no. 5. mai 2003. Besøkt 1. februar 2014. 
  7. ^ «Den andre landskampen» (norsk). Hockey.no. 5. mai 2003. Besøkt 1. februar 2014. 
  8. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 66−67. 
  9. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 71−72. 
  10. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 76−77. 
  11. ^ Dag Langbo (4. mai 1997). «McEwen må gå». Verdens Gang, s. 38. 
  12. ^ Hallvard Løken, Magne Johansen (10. mai 1997). «Norge utslått - Kasakhstan neste». Aftenposten, s. 23. 
  13. ^ Hallvard Løken (14. mai 1997). «McEwen reiser, hvem kommer?». Aftenposten, s. 51. 
  14. ^ «Boork eller Lundmark tar Norge?». Aftenposten, s. 54. 20. mai 1997. 
  15. ^ «Norsk ishockey kan få Boork». Aftenposten, s. 45. 4. juni 1997. 
  16. ^ Dag Langholm (6. mai 1997). «Krever 1 mill. og all makt i hockey-Norge». Verdens Gang, s. 32. 
  17. ^ «Ja til Norge». Verdens Gang, s. 35. 21. mai 1997. 
  18. ^ Dag Langholm (14. juni 1997). «Boork blir hockeysjef i dag». Verdens Gang, s. 41. 
  19. ^ Ragnhild Ask (22. august 1997). «På jakt etter den norske stilen». Aftenposten, s. 45. 
  20. ^ a b Hallvard Løken (28. februar 1998 (Morgenutgaven)). «Norsk hockey satser stort». Aftenposten, s. 23. 
  21. ^ «Thoresen's finest game ever» (engelsk). IIHF. 15. mai 2012. Besøkt 20. mai 2012. 
  22. ^ «Tysk stjerne: - En av de verste dagene i tysk hockeys historie» (norsk). Dagsavisen. 13. mai 2012. Besøkt 13. august 2012. 
  23. ^ «Thoresen på stjernelaget: – Folk skjønner ikke hvor stort dette er» (norsk). NRK. 20. mai 2012. Besøkt 18. februar 2013. .
  24. ^ «Topp 3, Norge» (norsk). Hockeynytt. 15. mai 2013. Besøkt 1. februar 2014. 
  25. ^ a b «Tollefsen: - Det blir en ny hatkamp» (norsk). Stavanger Aftenblad. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  26. ^ «Lett match, Norge!» (norsk). Aftenposten. 4. april 1989. s. s. 36. Besøkt 13. januar 2014. 
  27. ^ «Foyn reddet Norge og æren» (norsk). Aftenposten. 5. april 1989. s. s. 32. Besøkt 13. januar 2014. 
  28. ^ «Tap som fortjent − Norge B-nasjon neste år også» (norsk). Aftenposten. 20. april 2002. s. s. 20. Besøkt 13. januar 2014. 
  29. ^ a b «History on Norway's side» (engelsk). IIHF.com. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  30. ^ «Nordic showdown in Oslo?» (engelsk). IIHF.com. 4. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  31. ^ «Nordic rivalry renewed» (engelsk). IIHF.com. 7. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  32. ^ «Norway completes mission» (engelsk). IIHF.com. 8. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  33. ^ «Superveteranen reddet Norge» (norsk). VG. 29. mai 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  34. ^ «Norway dominates Denmark 6-2» (engelsk). IIHF.com. 15. mai 2012. Besøkt 13. januar 2014. 
  35. ^ «Tollefsen: - Grinete dansker mot tøffe nordmenn» (norsk). VG. 15. mai 2012. Besøkt 13. januar 2014. 
  36. ^ «Thoresen's timely tally» (engelsk). IIHF.com. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  37. ^ «Røymark: - Jeg hater danskene. Det gjør vi alle sammen» (norsk). VG. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  38. ^ «Røymark refses som «Danmark-hater»: - Var litt het» (norsk). VG. 7. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  39. ^ a b «Olympic jerseys unveiled» (engelsk). IIHF.com. 4. desember 2009. Besøkt 11. januar 2014. 
  40. ^ a b «Canada 2008 teams go retro» (engelsk). IIHF.com. 28. april 2008. Besøkt 11. januar 2014. 
  41. ^ «The joy of jerseys» (engelsk). IIHF.com. 10. februar 2010. Besøkt 11. januar 2014. 
  42. ^ «Sjekk hockeyguttas 2015-versjon av kjempehiten fra 1989: Heia Norge, å, å» (norsk). Sporten.com. 30. april 2015. Besøkt 17. juni 2015. 
  43. ^ «Norsk NHL-statistikk». Hockey.no. Besøkt 11. januar 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. 

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]


ishockeystubbDenne ishockeyrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.