Tammerfors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°29′49,729″N 23°45′40,925″Ø

Tammerfors
Tampere Montage 1.jpg

Våpen

Kart over

Land Finland Finland
Landskap Birkaland
Status Kommune
Ordfører Anna-Kaisa Ikonen (Saml.)
Areal 689,53 km²
Befolkning 222 515
Språk Finsk (93,6 %)[1]

Tammerfors (finsk: Tampere uttale ) er en by og kommune i Finland. Byen er administrasjonssentrum i landskapet Birkaland. Tammerfors er det nest største byområdet i landet, med 313 058 innbyggere i 2011,[2] og den tredje største kommunen, med 222 515 innbyggere i 2014.[3] Tammerfors er den største innlandsbyen i Norden.

Byen ligger mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi. Tammerfors ble tildelt byrettigheter av kong Gustav III av Sverige i 1779. Byelven Tammerkoski ble utnyttet til vannkraftproduksjon i den tidlige industrialiseringen fra 1820-årene. Tammerfors er historisk den første og største industribyen i Finland, og har blitt kalt «Finlands Manchester». Dette har gitt byen dens finske kallenavn, «Manse», og uttrykk som «manserock» om musikk herfra. Siden tilblivelsen av Tammerfors universitet og Tammerfors tekniske universitet i 1960-årene og lavkonjunkturen i 1990-årene har byen blitt et sentrum for høyteknologisk industri.[4]

Tammerfors ligger anslagvis 1,5 time unna Helsingfors eller Åbo med tog eller 2 timer med bil. Med rundt 400 000 passasjerer i året er Tammerfors-Birkala lufthavn blant de travleste i Finland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Särkijärvi sett fra vanntårnet i Hervanta.

Tammerfors ligger i landskapet Birkaland i det sørlige Finland. Tammerfors kommune har en utstrekning på 689,59 km², hvorav 164,58 km² (24 % av arealet) er vann.[5] Landskapet preges av åser og 200 innsjøer og tjern. Det finnes flere naturreservater, hvorav Pynike og Viikinsaari nært selve byen er de mest kjente. Pynike (80 m over Pyhäjärvi, 160 moh.) er verdens høyeste grusås.[6] Kommunen grenser til Kangasala, Lembois, Nokia, Orivesi, Birkala, Ruovesi og Ylöjärvi.

Tammerfors by ligger mellom den 121,6 km² store innsjøen Pyhäjärvi og den 256 km² store Näsijärvi. Det er en høydeforskjell på 18 m mellom innsjøene, slik at Näsijärvi drenerer i Pyhäjärvi gjennom den 2 km lange byelven Tammerkoski. Av kommunens landareal er 18,5 % dekket av en byplan. Byens parker og grøntarealer utgjør 2,4 km² av kommunens areal. Det finnes også fire botaniske hager, hvorav Hatanpää ble etablert allerede i 1916.[6]

Klima[rediger | rediger kilde]

Tammerfors ligger i grenseland mellom et fuktig kontinentalklima og et subarktisk klima, etter Köppens klimaklassifisering. Det er milde somre og kalde vintre. Middeltemperaturen fra november til mars er under 0 °C, og snøsesongen varer i 4–5 måneder fra slutten av november til tidlig i april.

Klimadata for Tammerfors (1981–2010)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 8.0 9.4 14.9 24.2 28.4 31.7 32.5 31.8 24.8 24.8 11.1 9.6 32,5
Normal maks. temp. °C -3.4 -3.5 1.2 8.2 15.4 19.5 22.2 19.9 14.0 7.5 1.5 -1.9 8,4
Døgnmiddeltemp. °C -6.4 -6.9 -2.8 3.3 9.7 14.1 16.9 15.0 9.8 4.6 -0.6 -4.5 4,4
Normal min. temp. °C -9.7 -10.6 -6.6 -1.3 3.8 8.6 11.7 10.4 5.9 1.9 -3.0 -7.6 0,3
Kulderekord °C -35.8 -31.8 -29.1 -14.8 -7.2 -3.0 1.5 -0.4 -7.0 -16.4 -21.9 -33.0 -35,8
Nedbør (mm) 41 29 31 32 41 66 75 72 58 60 51 42 598
Relativ fuktighet 90 87 82 70 63 66 69 76 82 87 91 92 80
Normal antall nedbørsdager (≥ 0.1 mm) 22 18 16 12 12 13 15 15 14 17 21 22 197

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1888 18 097
1900 36 300 +100,6%
1938 64 726 +78,3%
1950 101 100 +56,2%
1960 127 300 +25,9%
1970 155 400 +22,1%
1980 166 200 +6,9%
1990 172 600 +3,9%
2000 195 468 +13,2%
2005 204 337 +4,5%
2014 222 515 +8,9%
Kilde: Offisiell statistikk.[3][8][9][10]

De fire byene Tammerfors, Björneborg, Uleåborg og Kotka regnes som Finlands tradisjonelle svenske språkøyer. De har en svensk forvaltningsarv, og industri, handel og migrasjon har bidratt til å bevare en svenskspråklig minoritet.[11] I 1900 var 5,6 % av Tammerfors' befolkning svenskspråklig. Over de neste hundre årene har andelen svenskspråklige minket, men det drives fortsatt svenskspråklig grunnskole- og gymnasundervisning ved Svenska samskolan samt evangelisk-luthersk menighetsarbeid i Tammerfors svenska församling.[12] I 2012 var 1 156 (0,5 %) av byens innbyggerne svenskspråklige, men antallet er stabilt.[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kartongfabrikken Metsä Board Tako ved Tammerkoski.

Området mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi ble bosatt på 600-tallet, og ble en viktig handelsplass i løpet av 1200-tallet. På 1700-tallet merket kronen seg hvilket potensial for vannkraft som fantes i Tammerkoski. I 1779 fikk Tammerfors byrettigheter av kong Gustav III av Sverige. På dette tidspunktet hadde Tammerfors omkring 200 innbyggere og en utstrekning på 3,2 km² fra fossen til Pispala. Som følge av Napoleonskrigene ble Finland et storfyrstedømme under Russland. I 1821 gjorde tsar Aleksander I av Russland Tammerfors til den første fristaden i Finland.[14]

I 1820-årene ble vannkraften nyttegjort av James Finlaysons bomullsfabrikk, som markerte begynnelsen for den finske tekstilindustrien. I 1880-årene var bomullsfabrikken den første i byen som ble elektrifisert.[14] Fra midten av 1800-tallet ble industriproduksjonen mer variert, og fikk et stort innslag av metall- og treforedlingsindustri. Det oppstod senere en betydelig produksjon av sko- og lærtøy.

Under den finske borgerkrigen byen nært utslettet under det avgjørende slaget om Tammerfors fra 3. til 6. april 1918. Slaget var det første i Norden som stod i en industriby. Omkring 2 700 stridende ble drept.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Tammerfors.

Med innføringen av kommunalt selvstyre valgte bystyret sin formann. I 1929 fikk Tammerfors en ordførervervet med politisk-administrativt ansvar. Etter den andre verdenskrig var lokalpolitikken i Tammerfors preget av en uformell overenskomst mellom Samlingspartiet og Socialdemokraterna, «våpenbrødreaksen». Til felles hadde de erfaringer fra krigen og et ønske om å bygge ut offentlige tjenester.[15] I 2007 gikk kommunen over til en ny styringsform med en ordfører og fire varaordførere valgt for to år.

Ordførere[rediger | rediger kilde]

 

Utdannelse, forskning og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kampusareena, hvor private bedrifter kan leie lokaler ved Tammerfors tekniska universitet.[16]
Næringsparken Tulli huser blant annet finanstjenester og treforedlingskonsernet UPM.[17]

Det finnes fire høyere utdannelsesinstitusjoner i Tammerfors med til sammen 40 000 studenter, herav to universiteter og to yrkeshøyskoler. Tammerfors universitet med over 14 000 studenter, ligger i byens midte,[18] mens Tammerfors tekniska universitet har over 9 000 studenter og ligger i forstaden Hervanta.[19] Tammerfors yrkeshögskola har rundt 10 000 studenter.[20] Finlands eneste politiskole, Polisyrkeshögskolan, ligger også i byen.[21]

Siden universitetsetableringene i 1960-årene har Tammerfors blitt et sentrum for høyteknologisk industri. Viktige bransjer i byen er maskinteknikk og automasjon, informasjonsteknologi, helse og bioteknologi samt papir- og emballasjeindustri. Industrikonglomeratet Nokia, treforedlingskonsernet UPM og detaljhandelkjeden Kesko har alle lagt viktige funksjoner til Tammerfors. I slutten av 1980-årene åpnet byens første forskningspark.[22] Opptil 15 % av Finlands statlige bevilgninger til forsknings- og utviklingsformål (FoU) går til Tammerfors.[23]

Tammerfors og omegn har over tid hatt svært høy arbeidsledighet, dobbelt så høy som i Finland under ett (14,2 mot 7,7 % i 2012).[22][24]

Transport[rediger | rediger kilde]

Bussterminal i Tammerfors.
Veikart med Europavei 12 og planlagt bybanetrasé inntegnet.

Europavei 12 forbinder Tammerfors med Vasa i nordvest og Helsingfors i sørøst.

Tammerfors er et viktig jernbaneknutepunkt med direkteforbindelser til Helsingfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä og Björneborg. Rundt 1,5 million passasjerer passerer sentralstasjonen i Tammerfors hvert år. Det er også hyppige bussavganger til mange finske byer.

Tammerfors-Birkala lufthavn ligger i Birkala, 13 km sørvest for byen. Lufthavnen er blant Finlands travleste med rundt 400 000 passasjerer i året.

Kollektivtrafikken i selve byen består av bybusser. Tidlig på 1900-tallet var det planlagt et trikkesystem, men det ble utsatt under den første verdenskrig og aldri realisert.[25] Mellom 1948 og 1976 hadde byen også Finlands største trolleybussystem. Siden 1970-årene har det vært diskutert en bybane til erstatning for de mest trafikkerte bussrutene.[26] Den planlagte bybanen vil være 23,5 km lang og betjene 23 stasjoner; første byggetrinn skal stå ferdig i 2021.[27][28]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Fornøyelsesparken Särkänniemi.
Konsert- og konferansebygningen Tammerforshuset (Tampere Hall).
Tammerfors stadsbibliotek, Metso.

Fornøyelsesparken Särkänniemi åpnet i 1975 og rommer blant annet berg- og dalbaner, et planetarium, et akvarium, en dyrehage, en park basert på Angry Birds og det 168 m høye utsiktstårnet Näsinneula, som er Finlands høyeste, frittstående bygning.

TV-stasjonen Yle TV2 har studio i Tammerfors, og er særlig kjent for sine komedier.

En lokal matspesialitet er mustamakkara, en blodpølse.

Kunst, musikk og litteratur[rediger | rediger kilde]

Forfatterne Väinö Linna, Kalle Päätalo og Hannu Salama har skildret arbeiderklassens kår. Lyrikeren Lauri Viita kom også fra byens arbeidermiljø. Tammerfors stadsbibliotek (Metso) åpnet i 1986, og er i seg selv arkitektonisk interessant.

Finskspråklig rockemusikk fra Tammerfors kalles ofte «manserock». Genren var særlig populær i 1970- og 1980-årene med musikere og grupper som Juice Leskinen, Virtanen, Kaseva, Popeda og Eppu Normaali. Byens første plateselskap, Poko Records, ble etablert i 1977. Det finnes en rekke moderne rocke- og heavy/black metal-band med opphav i Tammerfors, som Negative, Uniklubi og Lovex. Det er også stor innovasjon innen elektronisk musikk, især innen genrene electro, drum and bass og dubstep.

Tammerfors filmfestival er en internasjonal kortfilmsfestival som har vært arrangert i mars hvert år siden 1970. Festivalen er den eldste kortfilmfestivalen i Norden. Tampere Jazz Happening har tiltrukket flere kunst-, workshop- og filmtilstelninger med jazztema i samme tidsrom. Tammerfest har ungdom som målgruppe, og har vært arrangert hver sommer siden 1995. En blomsterfestival med blomsteroppsatser, konserter og familieaktiviteter har blitt arrangert hver sommer siden 1984. Sauna Open Air Festival var en metallmusikkfestival som ble arrangert i bykjernen mellom 2004 og 2013.

Tampere Filharmonia er Finlands eneste, fullverdige filharmoniske orkester utenfor Helsingfors, og holder til i konsert- og konferansebygningen Tammerforshuset sammen med operaen og balletten. Scenekunst finnes ellers i form av en rekke amatørteatre og profesjonelle teatre.

Det finnes flere museer, deriblant Tammerfors konstmuseum med Mummimuseet. Mummimuseet flytter til Tammerforshuset våren 2017. Det finnes også et arbeidermuseum, et politimuseum samt et museum tilegnet Vladimir Lenin, som bodde i byen fra 1905 til 1907. Rådhuset i Tammerfors ble bygd i 1890 og rommer en betydelig kunstsamling.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Tammerfors har vennskapssamarbeid med følgende byer:[29]

   

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Väestö iän (1-v.), sukupuolen ja kielen mukaan alueittain 1990–2012, laaja alueluokitusryhmittely» (finsk). Statistikcentralen. 31. desember 2012. Besøkt 8. mai 2015. 
  2. ^ «Taajamat väkiluvun ja väestöntiheyden mukaan» (finsk). Statistikcentralen. 31. desember 2011. Besøkt 8. mai 2015. 
  3. ^ a b «Kommunernas invånarantal i alfabetisk ordning» (svensk). Befolkningsregistercentralen. 30. november 2014. Besøkt 8. mai 2015. 
  4. ^ Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. (2007). Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century (engelsk). Tammerfors: 5th International Water History Association Conference. s. 5, 9–10 og 12. ISBN 978-951-609-331-7. 
  5. ^ «Finlands areal kommunvis 1.1.2013» (svensk). Lantmäteriverket. 7. mars 2013. Besøkt 8. mai 2015. 
  6. ^ a b «Information on Tampere» (engelsk). City of Tampere. Besøkt 31. oktober 2016. 
  7. ^ Pirinen, Pentti m.fl. (2012). Tilastoja Suomen ilmastosta 1981–2010. Rapport 1:2012 (finsk). Helsingfors: Finlands meteorologiske institutt. ISBN 978-951-697-766-2. 
  8. ^ «Tammerfors». Nordisk familjebok, 15 (1 utg.). Stockholm. 1891. s. 1359. 
  9. ^ «Tammerfors». Turistföreningens i Finland väglappar. Helsingfors: Turistföreningen i Finland. s. 37. 
  10. ^ Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. (2007). Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century (engelsk). Tammerfors: 5th International Water History Association Conference. s. 9. ISBN 978-951-609-331-7. 
  11. ^ Kovero, Camilla (2011). Språk, identitet och skola II. Barn och ungdomar i svenska skolor i olika språkliga miljöer. Rapporter og utredninger 6:2011. Helsingfors: Utbildningsstyrelsen. s. 21–22. ISBN 978-952-13-4939-3. 
  12. ^ Kingelin-Orrenmaa, Zea (2010). Tammerfors som svensk språkö i Finland. En etnografisk studie av Svenska samskolan i Tammerfors (Masteroppgave i nordistikk) (svensk). Tammerfors universitet. s. 3–6. 
  13. ^ Finnäs, Fjalar (2013). Finlandssvenskarna 2012. En statistisk rapport (svensk). Helsingfors: Svenska Finlands folkting. s. 41. ISBN 978-952-9700-59-2. 
  14. ^ a b Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. (2007). Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century (engelsk). Tammerfors: 5th International Water History Association Conference. s. 11–12. ISBN 978-951-609-331-7. 
  15. ^ Koski, Pasi og Järvensivu, Anu (2011). «Proactive Labour Market Policy as a Step Towards New Regional Innovation Policy: The Case of Tampere Region». I Ekman, Marianne, Gustavsen, Björn og Asheim, Bjørn Terje. Learning Regional Innovation: Scandinavian Models (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 174. ISBN 978-0-230-27560-7. 
  16. ^ «About Kampusareena» (engelsk). Tampere University of Technology. Arkivert fra originalen 2. februar 2016. 
  17. ^ «Companies» (engelsk). Tulli Business Park. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. 
  18. ^ «UTA in a nutshell» (engelsk). University of Tampere. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. 
  19. ^ «Facts and figures» (engelsk). Tampere University of Technology. Arkivert fra originalen 9. oktober 2016. 
  20. ^ «Key Information» (engelsk). Tampere University of Applied Sciences. Arkivert fra originalen 1. april 2016. 
  21. ^ «Polisyrkeshögskolan i korthet» (svensk). Polisyrkeshögskolan. Arkivert fra originalen 16. juni 2015. 
  22. ^ a b «Tampere» (engelsk). URBACT. Besøkt 28. oktober 2016. 
  23. ^ «Facts & figures» (engelsk). Tampere Region Economic Development Agency. 18. april 2016. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. 
  24. ^ «Tampere, Finland. Summary from the report “Resilient Cities”» (engelsk). OECD. 2016. Besøkt 28. oktober 2016. 
  25. ^ Sirkiä, Hanna (2003). Hyvästi ny sitt – Raitsikat: Turun raitiovaunuliikenteen lakkautus 1961-1972 (finsk). Turku: University of Turku. s. 14. 
  26. ^ Alku, Antero (2002). Raitiovaunu tulee taas (finsk). Jyväskylä: Kustantaja Laaksonen. s. 95–96. ISBN 978-951-98475-3-5. 
  27. ^ Briginshaw, David (6. april 2016). «Tampere light rail funding agreed». International Railway Journal (engelsk). Besøkt 31. oktober 2016. 
  28. ^ «Ny rapport om Tammerfors spårvägsprojekt» (svensk). järnvägsnyheter.se. 29. januar 2015. Arkivert fra originalen 6. februar 2015. 
  29. ^ «Twin Cities» (engelsk). Tammerfors by. Besøkt 11. mai 2015. 
  30. ^ «Some 15 Finnish towns have twinned with friendship cities in China». Helsingin Sanomat International Edition (engelsk). 17. september 2007. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. 
  31. ^ «Miasta partnerskie – Urząd Miasta Łodzi» (polsk). Łódź by. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. 
  32. ^ «Trondheims vennskapsbyer» (norsk). trondheim.no. Arkivert fra originalen 18. mai 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]