Ishockey under Vinter-OL 1994

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ishockey under
de 17. olympiske vinterleker
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato12.27. februar 1994
VertslandNorge Norge
VertsbyerLillehammer
ArenaerHåkons Hall
Gjøvik Olympiske Fjellhall
Plasseringer
Mester Gold medal.svg Sverige (1. tittel)
Andreplass Silver medal.svg Canada
Tredjeplass Bronze medal.svg Finland
Fjerdeplass Russland
Kamper
ToppscorerSlovakia Žigmund Pálffy (SVK)
(10 poeng)
Navigasjon
Forrige Albertville 1992 Nagano 1998 Neste
Ishockey under
Vinter-OL 1994
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Kvalifisering
Menn
Forrige 1992 1998 Forrige

12. til 27. februar 1994 i Håkons Hall i Lillehammer og Gjøvik Olympiske Fjellhall. Tolv land deltok i turneringen. Lagene ble delt inn i to grupper med seks lag for gruppespillet som ble spilt som en round robin. De fire beste lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinale mens resten skulle spille plasseringskamper. Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene mens resten skulle spille plasseringskamper. De tapende semifinalistene spilte bronsefinale, mens vinnerne spilte finale. Det russiske ishockeylandslaget, som hadde deltatt i OL 1992 som Det forente laget, var regjerende olympiske mestere.[1]

Sverige vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo Canada 3–2 i en spennende og dramatisk OL-finale. Svenskene klarte å tvinge kampen til forlengning ved å utligne til 2−2 med under to minutter igjen av ordinær tid. Etter målløs overtidsperiode måtte en OL-finale for første gang avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Sverige vant kampen 3−2 da det 20 år gamle talentet Peter Forsberg satte inn det avgjørende målet med en frekk straffefinte og målvakt Tommy Salo blokkerte Paul Kariyas påfølgende forsøk.[2] I bronsefinalen vant Finland 4−0 over et svekket russisk lag.

Medaljer[rediger | rediger kilde]

De olympiske ringer Ishockey under Vinter-OL 1994 – Lillehammer Langrenn
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1. Flag of Sweden.svg Sverige (SWE) 1 0 0 1
2. Flag of Canada.svg Canada (CAN) 0 1 0 1
3. Flag of Finland.svg Finland (FIN) 0 0 1 1
Totalt 1 1 1 3

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Medaljevinnere
Olympic rings without rims.svg
Gold medal olympic.svg Silver medal olympic.svg Bronze medal olympic.svg
Flag of Sweden.svg Sverige (SWE)
Håkan Algotsson
Tomas Jonsson
Christian Due-Boje
Patrik Juhlin
Leif Rohlin
Magnus Svensson
Roger Hansson
Håkan Loob
Fredrik Stillman
Stefan Örnskog
Niklas Eriksson
Daniel Rydmark
Jonas Bergkvist
Kenny Jönsson
Jörgen Jönsson
Peter Forsberg
Charles Berglund
Andreas Dackell
Mats Näslund
Roger Johansson
Tommy Salo
Flag of Canada.svg Canada (CAN)
Corey Hirsch
Adrian Aucoin
Derek Mayer
Brad Werenka
Ken Lovsin
Todd Hlushko
Fabian Joseph
Paul Kariya
Dwayne Norris
Greg Johnson
Brian Savage
Wally Schreiber
Todd Warriner
Greg Parks
Mark Astley
Jean Yves Roy
Chris Kontos
David Harlock
Manny Legace
Allain Roy
Chris Therien
Brad Schlegel
Petr Nedvěd
Flag of Finland.svg Finland (FIN)
Pasi Kuivalainen
Marko Kiprusoff
Erik Hämäläinen
Timo Jutila
Pasi Sormunen
Janne Ojanen
Esa Keskinen
Saku Koivu
Janne Laukkanen
Marko Palo
Raimo Helminen
Mika Alatalo
Ville Peltonen
Jere Lehtinen
Hannu Virta
Sami Kapanen
Mika Strömberg
Tero Lehterä
Petri Varis
Jukka Tammi
Jarmo Myllys
Mika Nieminen
Mikko Mäkelä

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Lillehammer komm.svg Lillehammer Gjøvik komm.svg Gjøvik
Håkons Hall
Åpnet: 1993
Kapasitet: 11 500
Gjøvik Olympiske Fjellhall
Åpnet: 1993
Kapasitet: 5 800
Håkons Hall i Lillehammer Gjøvik Olympiske Fjellhall

Deltakelse av NHL-spillere[rediger | rediger kilde]

Innen turneringen var det spekulasjoner om at National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne for å de kan delta i OL. Den internasjonale olympiske komité (IOK) hadde i 1986 åpnet for at alle spillere kunne delta i OL fra og med 1988 uansett om de var amatører eller profesjonelle[3] NHL valgte dog ikke å frigi spillerne til å delta i OL i 1988 eller i 1992 ettersom at vinter-OL avholdes i februar og dermed i midten av ligaens grunnserie.[4]

Under Sommer-OL 1992 i Barcelona friga National Basketball Association (NBA) for første gang spillerne for å delta i OL. Suksessen med det amerikanske «Dream Team»-konseptet medførte ikke kun enorm utvidet interesse for sporten. Turneringen medførte også at NBA profiterte på opprettelsen av store, nye markeder for basketball.[5] Gary Bettman, som i 1992 var visepresident i NBA, kommenterte at «[NBA]s verdensomspennende bevissthet vokste dramatisk» som følge av OL-deltakelsen.[6]

Det var dermed stor interesse i NHL for muligheten om å frigi NHL-spillere til OL. I praksis viste det seg at flere forhold gjorde dette vanskelig, blant annet frykten for skade på stjernespillere midt i NHL-sesongen og påvirkningen av OL på NHL-sesongens varighet. USA Hockey, som offisielt støttet «Dream Team»-konseptet, var splittet i beslutningen om å la NHL-spillere delta, og NHLS guvernører hadde utsatt en avstemning om NHL-spilleres deltakelse flere ganger, senest den 7. februar 1993 etter All-star-kampen i Montréal. Bettman, som den 1. februar 1993 hadde blitt ansatt som NHLs direktør, ville undersøke problemstillingen nærmere før han kunne ta en beslutning. Bettman hadde også samtaler med IOK-president Juan Antonio Samaranch om NHL-spillernes deltakelse og OL-turneringens varighet.[5]

Den 26. februar 1993 kunngjorde derfor Bettmann og daglige leder Bob Goodenow at NHL ikke ville frigi spillerne til å delta i OL. De nevnte istedet OL 1998 i Nagano som et mer realistisk mål:

Laquote.svgEtter samråd med Den internasjonale olympiske komité, Det internasjonale ishockeyforbundet, USA Hockey og Hockey Canada er det klart at problemene knyttet til NHL-spilleres deltakelse i OL i 1994 ikke kan løses tilstrekkelig til glede for alle parter i løpet av den nåværende tidsbegrensninger. Alle parter er enige om at det vil være deres mål å sikre deltakelse fra NHL-spillere innen 1998.Raquote.svg

Gary Bettmann[5]

Etter ytterligere to års forhandlinger vedtok IIHF på sin halvårlige kongress i Budapest den 29. september 1995 en avtale mellom NHL, IIHF og IOK om å la NHL-spillere få delta i OL i 1998.[6][7]

Referat[rediger | rediger kilde]

[2] [8] [9] [10] [11] [12] [13][14] [15][16]

Format[rediger | rediger kilde]

Formatet var det samme som i 1992.[17]

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ville 12 lag fordelt på to grupper spille en round robin på fem kamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier ville laget ta 2 poeng, med uavgjort ville hvert lag få 1 poeng hver, mens tap ga null poeng. For å avgjøre rekkefølgen mellom lagene i tilfelle av at to eller flere av lagene hadde like mange poeng, så var det kun målforskjell mellom de lagene som hadde like mange poeng som var avgjørende.

De fire beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene, mens de to dårligst plasserte lagene i hver gruppe skulle spille plasseringskamper om 9. til 12. plass. I kvartfinalene ville det beste laget fra Gruppe A spille mot nr. 4 i Gruppe B; det beste laget i Gruppe B skulle spille mot nr. 4 i Gruppe A; nr. 2 i Gruppe A skulle spille mot nr. 3 i Gruppe B, og nr. 2 i Gruppe B skulle spille mot nr. 3 i Gruppe A:[17]

Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene mens taperne skulle spille plasseringskamper om 5. til 8. plass. De tapende semifinalistene spiller bronsefinale, mens vinnerne spiller finale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.[17]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[17]

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende tiebreakprosedyre i kraft:[17]

  1. Innbyrdes oppgjør mellom lagene
  2. Målforskjell

Forlenget spilletid i sluttspillskamper[rediger | rediger kilde]

Hvis en kvartfinalekamp, semifinalekamp eller bronsekamp ikke er avgjort etter ordinær spilletid spilles det en overtidsperiode på 10 minutter som avgjøres når et av lagene scorer («sudden death»). Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag (målvakt, to backer og to løpere). Hvis finalekampen ikke er avgjort etter ordinær spilletid spilles der en 20-minutters overtidsperiode med «sudden death».[18][17]

Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål er scoret. Hvis det fortsatt står likt etter de fem forsøkene fortsetter straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge og en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. De samme eller nye spillere kan utvelges til de avgjørende straffeslagene.[17]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

De 11 beste nasjonene ved Ishockey-VM 1993 var direkte kvalifisert til turneringen. De to beste nasjonene fra B-puljen, vinneren av C-puljen, den beste asiatiske nasjonen og Slovakia skulle spille en kvalifiseringsturnering om den siste plassen.[19]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 11 beste ved
Ishockey-VM 1993
18. april – 2. mai 1993 Tyskland Tyskland 11  Canada
 Finland
 Frankrike
 Italia
 Norge
 Russland
 Sverige
 Tsjekkia
 USA
 Tyskland
 Østerrike
Kvalifiseringsturnering 28. august – 3. september 1993 Storbritannia Storbritannia 1  Slovakia
I alt 12

Seeding[rediger | rediger kilde]

Seedingen er basert på landenes plassering i Ishockey-VM 1993. Lagene i den innledende runden ble gruppert i forhold til deres plassering i turneringen. Slovakia, som etter Tsjekkoslovakias oppløsing i 1993 ble dømt til å spille i C-puljen fra 1994 av det internasjonale ishockeyforbundet, fikk allikevel et wildcard til å delta i OL-kvalifseringen, som de vant.[19]

Gruppe A
 Russland (1)
 Tsjekkia (3)
 Tyskland (5)
 Finland (7)
 Østerrike (9)
 Norge (11)

Gruppe B
 Sverige (2)
 Canada (4)
 USA (6)
 Italia (8)
 Frankrike (10)
 Slovakia (Wildcard)

Tropper[rediger | rediger kilde]

De deltakende nasjonenes ishockeyforbund skulle innsende en innledende spillertropp bestående av maksimum 20 løpere og 2 målvakter.

Dommere[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene i ishockeyturneringen under vinter-OL 1994:[20]

Hoveddommere
Canada Canada Kevin Muench
Finland Finland Marko Lepaus
Italia Italia Ruggero Savaris
Norge Norge Tor Hansen
Russland Russland Valerij Bokarev
Sverige Sverige Börje Johansson
Tsjekkia Tsjekkia Petr Bolina
Tyskland Tyskland Peter Slapke
USA USA Rob Hearn
Østerrike Østerrike Karl Korentschnig

Linjedommere
Canada Canada Lonnie Cameron
Pierre Tremblay
Finland Finland Jouni Lojander
Frankrike Frankrike Lionel Ollier
Norge Norge Erik Larssen
John Svarstad
Russland Russland Sergej Feofanov
Slovakia Slovakia Miloš Benek
Sverige Sverige Stephan Eriksson
Johan Norrman
Tsjekkia Tsjekkia Václav Český
Tyskland Tyskland Helmuth Mair
Wilhelm Schimm
USA USA Jay Borman

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokale (UTC+1).

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Lag KS S U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Finland 5 5 0 0 25 4 +21 10 Avanserer til kvartfinalen
 Tyskland 5 3 0 2 11 14 –3 6 1
 Tsjekkia 5 3 0 2 16 11 +5 6 1
 Russland 5 3 0 2 20 14 +6 6 1
 Østerrike 5 1 0 4 13 28 −15 2 Plasseringskamper
 Norge 5 0 0 5 5 19 −14 0

1 Tyskland 2 poeng og +1MF; Tsjekkia 2 poeng og 0MF; Russland 2 poeng og –1MF.

12. februar 1994
12:00
Finland 3 – 1
(2–1, 1–0, 0–0)
 TsjekkiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 5 200
12. februar 1994
18:30
Russland 5 – 1
(2–1, 1–0, 2–0)
 NorgeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 200
12. februar 1994
21:00
Østerrike 3 – 4
(1–1, 0–0, 2–3)
 TysklandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 3 300

14. februar 1994
15:00
Tyskland  2 – 1
(1–0, 1–1, 0–0)
 Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
14. februar 1994
17:30
Tsjekkia 7 – 3
(2–2, 4–1, 1–0)
 ØsterrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 340
14. februar 1994
20:00
Russland 0 – 5
(0–1, 0–4, 0–0)
 FinlandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 751

16. februar 1994
15:00
Østerrike 1 – 9
(0–1, 1–7, 0–1)
 RusslandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 343
16. februar 1994
17:30
Tsjekkia 1 – 0
(0–0, 0–0, 1–0)
 TysklandGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 150
16. februar 1994
20:00
Norge 0 – 4
(0–1, 0–2, 0–1)
 FinlandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 250

18. februar 1994
15:00
Tyskland  4 – 2
(2–0, 1–1, 1–1)
 Russland Håkons Hall, Lillehammer
18. februar 1994
17:30
Finland  6 – 2
(1–0, 2–1, 3–1)
 Østerrike Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
18. februar 1994
20:00
Tsjekkia  4 – 1
(3–0, 0–0, 1–1)
 Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

20. februar 1994
15:00
Russland  4 – 3
(2–2, 0–2, 1–0)
 Tsjekkia Håkons Hall, Lillehammer
20. februar 1994
17:30
Finland  7 – 1
(3–0, 2–0, 2–1)
 Tyskland Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
20. februar 1994
20:00
Norge  2 – 4
(1–1, 1–1, 0–2)
 Østerrike Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Lag KS S U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Slovakia 5 3 2 0 26 14 +12 8 Avanserer til kvartfinalen
 Canada 5 3 1 1 17 11 +6 7 1
 Sverige 5 3 1 1 23 13 +10 7 1
 USA 5 1 3 1 21 17 +4 5
 Italia 5 1 0 4 15 31 −16 2 Plasseringskamper
 Frankrike 5 0 1 4 11 27 −16 1

1 Sverige 2–3 Canada.


13. februar 1994
15:00
Sverige 4 – 4
(2–1, 0–2, 2–1)
 SlovakiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 213
13. februar 1994
17:30
Italia 2 – 7
(1–2, 0–4, 1–1)
 CanadaGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 170
13. februar 1994
20:00
Frankrike 4 – 4
(1–2, 1–0, 2–2)
 USAHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 145

15. februar 1994
15:00
Sverige 4 – 1
(1–0, 1–1, 2–0)
 ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 731
15. februar 1994
17:30
USA 3 – 3
(1–1, 0–1, 2–1)
 SlovakiaGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 200
15. februar 1994
20:00
Canada 3 – 1
(1–0, 2–0, 0–1)
 FrankrikeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 445

17. februar 1994
15:00
Slovakia 10 – 4
(6–2, 3–1, 1–1)
 ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 5 123
17. februar 1994
17:30
Frankrike 1–7
(0–3, 1–2, 0–2)
 SverigeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 150
17. februar 1994
20:00
Canada 3 – 3
(1–0, 1–2, 1–1)
 USAHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

19. februar 1994
15:00
Canada 1 – 3
(1–1, 0–1, 0–1)
 SlovakiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
19. februar 1994
17:30
Italia 7 – 3
(2–1, 3–2, 2–0)
 FrankrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 050
19. februar 1994
20:00
USA 4 – 6
(1–2, 0–2, 3–2)
 SverigeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

21. februar 1994
15:00
Sverige 2 – 3
(1–1, 1–2, 0–0)
 CanadaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
21. februar 1994
17:30
Slovakia 6 – 2
(4–1, 2–0, 0–1)
 FrankrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 698
21. februar 1994
20:00
USA 7 – 1
(5–1, 1–0, 1–0)
 ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 243

Plasseringskamper (9.- til 12.-plass)[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokale (UTC+1).

 
Semifinaler for 9. til 12. plassKamp om 9. plass
 
      
 
22. februar
 
 
 Østerrike4
 
24. februar
 
 Frankrike5 GWS
 
 Frankrike2
 
22. februar
 
 Italia3
 
 Italia6
 
 
 Norge3
 
Kamp om 11. plass
 
 
24. februar
 
 
 Norge3
 
 
 Østerrike1

Semifinaler for 9. til 12. plass[rediger | rediger kilde]

22. februar 1994
16:30
Østerrike 4 – 5 GWS
(1–0, 0–0, 1–2, 0–0)
(SO: 0–1)
 FrankrikeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 228
22. februar 1994
21:00
Italia 6 – 3
(3–2, 1–1, 2–0)
 NorgeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 136

Kamp om 9. plass[rediger | rediger kilde]

24. februar 1994
15:00
Italia  3 – 2
(1–1, 0–1, 2–0)
 Frankrike Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 3 770

Kamp om 11. plass[rediger | rediger kilde]

24. februar 1994
16:00
Norge  3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1)
 Østerrike Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 7 889

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Trekning[rediger | rediger kilde]

  Kvartfinaler Semifinaler Finale
                           
  A1   Finland 6  
B4   USA 1  
  A1   Finland 3  
  B2   Canada 5  
B2   Canada 3
  A3   Tsjekkia 2  
    B2   Canada 2
  B3   Sverige 3
  B1   Slovakia 2  
A4   Russland 3  
  B3   Sverige 4 Bronsefinale
  A4   Russland 3  
A2   Tyskland 0 B1   Finland 4
  B3   Sverige 3   A4   Russland 0


 
Semifinaler for 5. til 8. plassKamp om 5. plass
 
      
 
22. februar
 
 
 Tsjekkia5
 
24. februar
 
 USA3
 
 Tsjekkia7
 
22. februar
 
 Slovakia1
 
 Slovakia6
 
 
 Tyskland5 OT
 
Kamp om 7. plass
 
 
24. februar
 
 
 USA3
 
 
 Tyskland4

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokale (UTC+1).
23. februar 1994
15:00
Canada  3 – 2 OT
(0–1, 1–1, 1–0, 1–0)
 Tsjekkia Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 180
23. februar 1994
16:30
Finland  6 – 1
(2–0, 2–1, 2–0)
 USA Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 585
23. februar 1994
19:30
Sverige  3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0)
 Tyskland Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 175
23. februar 1994
21:00
Slovakia  2 – 3 OT
(2–1, 0–1, 0–0, 0–1)
 Russland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 095

Plasseringskamper (5. til 8. plass)[rediger | rediger kilde]

Semifinaler for 5. til 8. plass[rediger | rediger kilde]

24. februar 1994
19:30
Tsjekkia  5 – 3
(3–2, 1–0, 1–1)
 USA Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 078
24. februar 1994
21:00
Slovakia  6 – 5 OT
(0–3, 3–0, 2–2, 1–0)
 Tyskland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 925

Kamp om 5. plass[rediger | rediger kilde]

26. februar 1994
19:30
Slovakia  1 – 7
(1–4, 0–1, 0–2)
 Tsjekkia Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 465

Kamp om 7. plass[rediger | rediger kilde]

26. februar 1994
16:30
Tyskland  4 – 3
(1–1, 1–1, 2–1)
 USA Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 045

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokale (UTC+1).
25. februar 1994
19:30
Finland  3 – 5
(0–0, 2–2, 1–3)
 Canada Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 237
25. februar 1994
21:00
Sverige  4 – 3
(2–1, 1–0, 1–2)
 Russland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

26. februar 1994
21:00
Bronsemedalje Finland 4 – 0
(2–0, 2–0, 0–0)
 RusslandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 215

Finale[rediger | rediger kilde]

Error: Goals/Progression mismatch: S1 = -1 S2 = -1 GT1 = GT2 =
Error: Goals/Progression mismatch: N1 = 4 N2 = 4 PN = 5

27. februar 1994
15:15
Sølvmedalje Canada 2 – 3 GWS
(0–1, 0–0, 2–1, 0–0)
(SO: 0–1)
 Sverige GullmedaljeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

Sluttresultater[rediger | rediger kilde]

Gullmedalje  Sverige
Sølvmedalje  Canada
Bronsemedalje  Finland
4.  Russland
5.  Tsjekkia
6.  Slovakia
7.  Tyskland
8.  USA
9.  Italia
10.  Frankrike
11.  Norge
12.  Østerrike

Gullmedaljevinner i ishockey
under de 17. olympiske vinterleker
Olympic rings without rims.svg
Sverige
Sverige
1. tittel

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

All-star lag[rediger | rediger kilde]

Turneringens all-star lag ble stemt frem av internasjonal media ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[21]

Målvakt Forsvarsspillere Angrepsspillere
Sverige Tommy Salo (SWE) Canada Brad Werenka (CAN)
Finland Timo Jutila (FIN)
Sverige Mats Näslund (SWE)
Slovakia Peter Šťastný (SVK)
Sverige Patrik Juhlin (SWE)

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

De ti beste spillerne rangert etter antall poeng og deretter sortert etter antall mål.

Rangering Utøver KS M A Poeng PIM
1 Slovakia Žigmund Pálffy (SVK) 8 3 7 10 8
2 Slovakia Miroslav Šatan (SVK) 8 9 0 9 0
3 Slovakia Peter Šťastný (SVK) 8 5 4 9 9
4 Sverige Håkan Loob (SWE) 8 4 5 9 2
5 Italia Gaetano Orlando (ITA) 7 3 6 9 4
6 Sverige Patrik Juhlin (SWE) 8 7 1 8 16
7 Tsjekkia Jiří Kučera (CZE) 8 6 2 8 4
8 Østerrike Marty Dallman (AUT) 7 4 4 8 8
9 Finland Mika Nieminen (FIN) 8 3 5 8 0
10 USA David Sacco (USA) 8 3 5 8 12

Kilde: Eliteprospects.com og Hockey-Reference.com.[22][23]

Spillere med hat-tricks

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

Rangering Utøver KS SOG GA SVS SVS% GAA SO
1 Finland Jarmo Myllys (FIN) 5 3 88 85 96,6 0.60 0
2 Canada Corey Hirsch (CAN) 8 18 243 225 93,0 2.06 0
3 Tyskland Klaus Merk (GER) 3 5 66 61 91,6 2.67 0
4 Tsjekkia Petr Bříza (CZE) 6 14 138 124 89,9 2.36 0
5 Sverige Tommy Salo (SWE) 6 13 125 112 89,6 2.11 0

Kilde: Eliteprospects.com og Hockey-Reference.com.[22][23]

Målvakter med shutouts (ingen mål mot)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) har etterfølgende tilskrevet gullmedaljen til Russland som Sovjetunionens og SUS' etterfølgerstat. «Story #59: Team with no name wins Olympic gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019.  «ALL MEDALLISTS OLYMPIC WINTER GAMES» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019. 
  2. ^ a b «Story #14: “Foppa” – The Goal, the Stamp & Sweden's first Olympic Gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019. 
  3. ^ Laurie Monsebraaten (15. oktober 1986). «Players in NHL are now eligible in the Olympics» (engelsk). Toronto Star. 
  4. ^ Ken Dryden (6. mars 1988). «Aiding U.S. Olympic Team May Bring Gold to N.H.L., Too» (engelsk). The New York Times. 
  5. ^ a b c Lisa Dillman (27. februar 1993). «NHL Athletes Will Not Play in ’94 Olympics» (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 7. november 2019. 
  6. ^ a b Joe Lapointe (27. februar 1993). «The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile» (engelsk). The New York Times. Besøkt 8. november 2019. 
  7. ^ Ian Thomsen (2. oktober 1995). [https://www.nytimes.com/1995/10/03/sports/IHT-olympic-dream-for-nhl-puts-an-end-tomiracles.html?searchResultPosition=1 Oct. 3, 1995 «Olympic 'Dream' For NHL Puts an End to'Miracles'»] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (engelsk). NYTimes.com.  linjeskift-tegn i |url= på plass 119 (hjelp)
  8. ^ «Jimmer'n tar over». Verdens Gang: 38. 13. februar 1994. 
  9. ^ Knut Espen Svegaarden (14. februar 1994). «På trynet». Verdens Gang: 36. 
  10. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 44. 17. februar 1994. 
  11. ^ Knut Espen Svegaarden (17. februar 1994). «Bare sorgen». Verdens Gang: 43. 
  12. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 42. 19. februar 1994. 
  13. ^ Knut Espen Svegaarden (21. februar 1994). «Ut med fisken». Verdens Gang: 39. 
  14. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 44. 21. februar 1994. 
  15. ^ Knut Espen Vegaarden (25. februar 1994). «Hurra, vi ble NEST SIST!». Verdens Gang: 43. 
  16. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 45. 25. februar 1994. 
  17. ^ a b c d e f g Podnieks og Nordmark (red.), IIHF Media Guide & Record Book 2013. s. 145–146.
  18. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 4. 
  19. ^ a b «Qualifications pour les Jeux Olympiques 1994» (fransk). Hockey Archives hos Passionhockey.com. Besøkt 21. desember 2015. 
  20. ^ Podnieks og Nordmark (red.), IIHF Media Guide & Record Book 2013. s. 579–596.
  21. ^ «Jeux Olympiques de Lillehammer 1994» (fransk). Hockey Archives hos Passionhockey.com. Besøkt 21. desember 2015. 
  22. ^ a b «OG 1993–1994» (engelsk). Eliteprospects.com. Besøkt 22. desember 2015. 
  23. ^ a b «1994 Men's Olympic Hockey» (engelsk). Hockey-Reference.com. Besøkt 22. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]