Verdensmesterskapet i ishockey for menn
| Verdensmesterskapet i ishockey | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Ishockey | ||
| Stiftet | 1920 (sommer-OL 1920) 1930 (første individuelle turnering) | ||
| Antall lag | 16 i toppdivisjonen 12 i divisjon I 12 i divisjon II 6 i divisjon III | ||
| Regjerende mester |  Finland (4. tittel) | ||
| Offisiell nettside | IIHF.com | ||
Verdensmesterskapet i ishockey for menn spilles hvert år og organiseres av det Internasjonale Ishockeyforbundet (International Ice Hockey Federation) IIHF. Det første verdensmesterskapet i ishockey ble spilt i 1920. Frem til 1968 hadde ishockeyturneringene under de olympiske lekene også status som verdensmesterskap. Fra 1990 arrangeres også VM i ishockey for kvinner.
Mesterskapstruktur[rediger | rediger kilde]
Det første ishockey-VM som eget mesterskap ble holdt i 1930. 12 nasjoner deltok og Canada gikk direkte til finalen mens de resterende måtte spille for den andre finaleplassen etter elimineringsmetoden. I 1931 ble mesterskapet endret til en tilsvarende form som ble benyttet under OL. 10 lag spilte i en serie med kvalifisering for å bestemme hvem som skulle spille om medaljer. Medaljer ble fordelt etter plassering i medaljerundene. Formen ble endret flere ganger, noen ganger der lag spilte mot hverandre for medalje, andre ganger der medaljer ble delt ut etter oppnådde poeng. I 1937 ble det igjen endret til slik turneringen foregikk under OL. En elimineringsrunde der man stod igjen med de fire beste som spilte om medaljer som ble delt ut etter poeng. Ingen finale ble spilt. I et VM ble det spilt en finalekamp om gull. Dette var under VM i 1938 og det var den siste finalekampen om gullmedalje som ble spilt frem til 1992. I 1951 deltok tretten nasjoner under ishockey VM og det ble dermed splittet i to grupper. De 7 beste lagene spilte i det som man da kalte for A-VM mens de 6 andre spilte under det som man kalte for B-VM for å få plasseringer. Normalt var det 8 lag i A-VM, men dette har variert år for år. Fra 3 (i 1953) til 12 (i 1959). Denne formen ble brukt frem til 1992, men ble av mange kritisert fordi man i mange tilfeller hadde fått vinneren av VM før turneringen var ferdig, slik som under OL i 1988. Derfor introduserte IIHF et nytt system. De siste årene har flere nasjoner begynt å delta i VM og man har dermed delt opp i flere grupper. C-VM ble første gang spilt i 1961, mens D-VM ble første gang introdusert i 1987. Frem til og med 1997 bestod A-VM av 12 lag, men dette ble utvidet til 16 i 1998. I 2001 ble det gjort endringer på navn og lagene fra B-VM samt de beste 4 fra C-VM ble med 1. divisjon fordelt i 2 grupper, Resten av lagene fra C-VM samt D-VM ble til 2. divisjon fordelt på 2 grupper. I 2002 kom det en kvalifiseringsgruppe til 2. divisjon og i 2003 fikk man en egen 3. divisjonsgruppe. I 2008 var det også en kvalifisering til 3. divisjon. Fra 2010 har 3. divisjon bestått av 2 grupper mot tidligere 1 gruppe. Det er ønsker fra IIHF om å justere antall lag i elitedivisjonen fra dagens 16 til 14 fordelt på 2 grupper. Det er enda ikke avklart når eller om dette vil tre i kraft.
Menn[rediger | rediger kilde]
VM i ishockey 1920–2022[rediger | rediger kilde]
Merknader[rediger | rediger kilde]
- Alle ishockeyturneringer under OL mellom 1920 og 1968 regnes også som verdensmesterskap.
- I ishockeyturneringen under vinter-OL i 1964 ble det presentert to ulike tabeller, en for VM og en for OL.
- I de olympiske årene 1980, 1984 og 1988 ble det ikke arrangert VM i ishockey.
Medaljer 1920–2022[rediger | rediger kilde]
| Land | Gull | Sølv | Bronse | Medaljer |
|---|---|---|---|---|
 Canada
|
27 | 16 | 9 | 52 |
 Russland Sovjetunionen |
5 22 27 |
3 7 10 |
5 5 10 |
13 34 47 |
 Tsjekkia Tsjekkoslovakia |
6 6 12 |
1 12 13 |
6 16 22 |
13 34 47 |
 Sverige
|
11 | 19 | 17 | 47 |
| Finland
|
4 | 9 | 3 | 16 |
 USA
|
2 | 9 | 9 | 20 |
 Storbritannia
|
1 | 2 | 2 | 5 |
 Slovakia
|
1 | 2 | 1 | 4 |
 Sveits
|
0 | 3 | 8 | 11 |
 Tyskland Vest-Tyskland |
0 0 0 |
1 1 2 |
2 0 2 |
3 1 4 |
 Østerrike
|
0 | 0 | 2 | 2 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
