Kontinental Hockey League

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra KHL)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kontinental Hockey League
Континентальная Хоккейная Лига
Forkortelse KHL
Grunnlagt 2008
Land Russland Russland (19 klubber)
Kasakhstan Kasakhstan (1 klubb)

Hviterussland Hviterussland (1 klubb)
Latvia Latvia (1 klubb)
Finland Finland (1 klubb)
Kina Kina (1 klubb)

Antall klubber 24
Cup Gagarin Cup
Flest titler Russland Ak Bars (3)
Regjerende mester Russland CSKA Moskva (2019)
TV-partnere
Hockey current event.svg Kontinental Hockey League 2019/20
For pågående sesong, se: Kontinental Hockey League 2019/20

Kontinental Hockey League (KHL) (Континентальная Хоккейная Лига) er en internasjonal profesjonell ishockeyliga i Eurasia som ble grunnlagt i 2008 og som er rangert som den beste ishockeyligaen i Europa.[1] KHL ble opprettet i 2008 som en erstatning for den tidligere russiske superligaen.

Serien har deltakende lag fra Russland, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkia, Kroatia, Latvia, Kasakhstan, Slovakia og Finland. Det er i alt 28 lag, og 21 av disse er russiske. Ligaen er delt i to avdelinger. Den vestlige er delt i Kharlamov- og Tarasov-avdelinger og består av klubber fra hovedstedene Riga, Minsk, Moskva (5 stk), Praha, Bratislava og Zagreb, samt Donetsk i Ukraina og de russiske byene St. Petersburg, Tsjerepovets og Jaroslavl. Den østlige avdelingen er delt i Bobrov- og Chernyshev-divisjoner og består av Astana fra Kasakhstan og 13 klubber fra den østlige delen av Russland. Sju av de 13 er fra den europeiske delen av Russland, mens seks er fra Sibir, hvorav to ligger nær Stillehavet ved grensen til Nord-Korea og Kina - ni tidssoner fra motstanderne i Sentral-Europa. Mens divisjonene er oppkalt etter russiske spillere, heter sluttspillet for de 16 beste lagene Gagarin Cup, oppkalt etter kosmonauten Jurij Gagarin som var det første menneske i verdensrommet.

KHL nyter politisk støtte og finansieres av det delstatlige energiselskapet Gazprom i Russland. Tanken er å skape en resurssterk, multinasjonal ishockeyliga for å konkurrere med det nordamerikanske NHL om de beste spillerne. Majoriteten av spillerne kommer fra Russland grunnet KHLs bakgrunn fra de tidligere sovjetiske og russiske ligaene.

Nye lag sesongen 2014/2015 var Jokerit Helsingfors, Lada Togliatti (som tidligere spilte i KHL, men forlot ligaen etter sesongen 2009/2010), og et nyetablert lag, HC Sotsji.[2] Fra 2016/2017 deltar et kinesisk lag, HC Red Star Kunlun, fra Beijing. Det ble spekulert lenge i at Vålerenga fra Oslo for å ta del i ligaen denne sesongen,[3] men nå vil de muligens bli tatt opp i ligaen fra sesongen 2015/2016.[4]


Lagene (2019-20)[rediger | rediger kilde]

Divisjon Klubb By Arena Kapasitet Stiftet Tatt opp Lagkaptein
Østre avdeling
Tsjernysjev Barys Nur-Sultan Kasakhstan Nur-Sultan Alatau Sportspalass 5 532 1999 2008
Admiral Vladivostok Russland Vladivostok Fetisov Arena 7 500 2013
Amur Khabarovsk Russland Khabarovsk Platinum Arena 7 100 1966 2006
Red Star Kunlun Kina Beijing Cadillac Arena 14 000 2016
Avangard Omsk Russland Omsk Omsk Arena 10 318 1950 1991
Salavat Julajev Ufa Russland Ufa Ufa Arena 8 400 1957 1992
Kharlamov Traktor Tsjeljabinsk Russland Tsjeljabinsk Traktor Sportspalass 7 500 1947 2006
Ak Bars Kazan Russland Kazan TatNeft Arena 10,000 1956 1992
HK Sibir Novosibirsk Russland Novosibirsk Issportspalasset Sibir 7 400 1962 2002
Metallurg Magnitogorsk Russland Magnitogorsk Magnitogorsk Arena 7 700 1950 1990
Neftekhimik Nizjnekamsk Russland Nizjnekamsk SCC Arena 5 500 1968 1995
Avtomobilist Jekaterinburg RusslandJekaterinburg KRK Uralets 5 500 2006 2009
Vestre avdeling
Tarasov Vitjaz Tsjekhov Russland Tsjekhov Ice Hockey Center 2004 3 300 1998* 2005
HK Dinamo Minsk Hviterussland Minsk Minsk-Arena 15 000 2004 2008
HK Sotsji Russland Sotsji Bolshoy Ice Dome 12 000 2014
Torpedo Nizjnij Novgorod Russland Nizjnij Novgorod Trade Union Sportspalass 5 500 1947 2007
Lokomotiv Jaroslavl Russland Jaroslavl Arena 2000 9 000 1949 1987
HK CSKA Moskva Russland Moskva CSKA Ispalass 5 600 1946
Bobrov HK Dinamo Moskva Russland Moskva Luzjniki Minor Arena 8 700 2010
HK Spartak Moskva Russland Moskva LDS Sokolniki 5 000 1946 2007
Jokerit Finland Helsinki Hartwall Arena 13 349 1967 2014
Dinamo Riga Latvia Riga Arena Riga 10 300 2008
Severstal Tsjerepovets Russland Tsjerepovets Ispalasset 6 000 1956 1989
SKA St. Petersburg Russland St. Petersburg Ispalasset 12 300 1946 1992

Seriemestere[rediger | rediger kilde]

Kontinental Cup

Sluttspillmestere[rediger | rediger kilde]

Gagarin Cup

Sesonger[rediger | rediger kilde]

2008-2009: Seriemester ble Salavat Julajev Ufa, men det var Ak Bars Kazan som vant Gagarin Cup. Tsjekkiske Jaromir Jagr er det store trekkplasteret.

2009-2010: Salavat Julaev ble igjen seriemester, men lyktes ikke å vinne Gagarin Cup. For andre år på rad vant Ak Bars Kazan. Den norske Salavat-spilleren Patrick Thoresen ender på +45, fortsatt gjeldende KHL-rekord. Legenden Sergej Fedorov vender hjem fra NHL for å spille for Metallurg Magnitogorsk.

2010-2011: HC Yugra erstatter Lada Togliatti, som mistet lisensen grunnet finansielle problemer. I tillegg så slo HC MVD og Dynamo Moskva seg sammen til Dynamo. Salavat Julajev, med Patrick Thoresen på laget, vant Gagarin Cup for første gang. Thoresens 15 assist i sluttspillet er fortsatt gjeldende KHL-rekord. Lokomotiv Jaroslavl deltar ikke denne sesongen, fordi hele laget ble drept i en flyulykke.

2011-2012: Traktor Tsjeljabinsk ble seriemester, mens HK Dinamo Moskva vant Gagarin Cup, som første lag fra den vestlige avdelingen.

2012-2013: SKA St. Petersburg vinner serien, som første lag fra vest. Dinamo Moskva forsvarer tittelen i Gagarin Cup.

2013-2014: Patrick Thoresen passerer Kevin Dalman og blir den ikke-russer med flest poeng i KHL gjennom tidene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KHL to match NHL in five years RT, 2009-05-15
  2. ^ «Welcome, Jokerit and Sochi; welcome back, Lada». 30. april 2014. Besøkt 26. mai 2014. 
  3. ^ «Vålerenga Ishockey er ett steg nærmere en plass i KHL». 16. desember 2013. Besøkt 26. mai 2014. 
  4. ^ «Vålerengas KHL-drøm lagt på is til 2015/16». 30. april 2014. Besøkt 26. mai 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]