Fjorten lag deltok i VM og ble fordelt på fire innledende grupper – to grupper med fire lag og to grupper med tre lag. De to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til den andre runden mens resten skulle spille en plasseringsrunde om 9.-plassen. I den andre runden spilte de resterende åtte lagene i to grupper á fire lag, hvor de fire beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden, mens de øvrige fire lagene skulle spille om 5. til 8.-plassene.
Canada ble verdensmestre for 11. gang, og deres suverenitet blev understreket av at det kun ble scoret ett mål mot dem i deres øtte kamper. USA vant sølv mens Sveits og Tjekkoslovakia måtte spille en omkamp om bronsemedaljene. Denne ble dog først spilt nesten en måned etter VM, og det var sveitserne som var triumferede i en kampen som samtidig var avgjørende for EM-tittelen. Sveits ble dermed europamestere for tredje gang.
VM hadde hvert avholdt hvert år siden 1930 men måtte heretter holde pause på grunn av andre verdenskrig. VM-turneringene ble først gjenopptatt i 1947.
Sveits
Canada (11. tittel)
USA
Sveits
Tsjekkoslovakia
Josef Maleček (12 mål)
Tyskland
Polen
Ungarn
Storbritannia
Italia
Latvia
Nederland
Belgia